Uenighet og splittelse mellom de to kirkene: Det oppstod tidlig uenighet og splittelse mellom de ulike kirkene. Mellom den katolske og den ortodokse kirke oppstod det blant annet uenighet om synet på kirkens trosgrunnlag. Den viktigste uenigheten gjelder synet på Den Hellige Ånd. Katolikkene lærer at Den Hellige Ånd utgår både faderen og sønnen, mens de ortodokse lærer at Den Hellige Ånd utgår fra faderen alene. Det var også uenighet mellom paven i Roma og patriarken av Konstantinopel om hvem som skulle være den fremste i kirken. Paven av den katolske kirke og patriarken i Konstantinopel var leder av den ortodokse kirke. De brøt forbindelsen mellom seg flere ganger. Det alvorligste bruddet kom i 1054, og til tross for flere forsøk på forening mellom de to kirkene, har enda ikke lykkes.

De to kirkene er organisert på forskjellig måte, i den ortodokse kirke i dag er det flere patriarker, mens den katolske kirke har en religiøs leder; paven. I dag er de to kirken ei all hovedsak enige når det gjelder det grunnleggende i kirkens lære. Den vigtiske uenigheten dreier seg om synet på hvilken myndighet biskopen av Roma, paven skal ha.

Hva katolikkene og de ortodokse tror på: Katolikkene og de ortodokse tror på Jesus Kristus som Guds sønn, som frelser og Herre. De tror at Gud er den som har skapt universet og alt som er i det. Bibelen forteller at Adam og Eva spiste av treet til kunnskap om godt og ondt som gud hadde forbudt dem å spise fra. Dette kalles syndefallet. Den katolske og den ortodokse kirke lærer at etter dette har mennesket vert tilbøyelig til å synde, det vil si å gjøre mot guds vilje. Kirkene lærer at Gud er kjærlighet, og at han tilgir hvis de angrer. De lærer også at Jesus er gud som ble menneske. Jesus ble korsfestet. Han døde og ble begravet. De kristne tror at han stod opp fra de døde, og dermed overvant han døden. Kirkene lærer at Jesus overvant døden for menneskenes skyld, på den måten fjernet han syndenes makt over menneskene, slik at alle som tror på Jesus kan bli frelst. Dette kaller de kristne kristifrelseverk. frelsen er en vei fra det onde til det gode. Frelsen er å gjøre Guds vilje, å seire over det onde slik at menneskene kan oppnå evig liv sammen med gud. Læren om den treenige gud er sentral for katolikkene og de ortodokse. Treenigheten forklares med at gud av natur er en`, men er samtidig tre guddommelige personer, Faderen; Sønnen og Den Hellige Ånd.

Hva den katolske og den ortodokse kirke bygger sin lære på: Kirken bygger sin lære på bibelen og tradisjonen. Tradisjonen er den levende tradisjon der kirkene lærer at de hele tida er veiledet av Den Hellige Ånd., hjalp også kirken til å bestemme hvilke skrifter som skulle være med i det nye testamentet. Og til å uformere den nikenske trosbekjennelsen. Et sentralt skriftord er: men når han kommer, sannhetens ånd, da skal han veilede dere til den fulle sannheten.” Når det oppstår problemet i kirken som bibelen ikke kan svare klart på, samles kirkens ledere til et alminnelig kirkemøte. Et slikt kirkemøte kalles et økumenisk kunsil. På dette møte blir en enig om hva som er kirkens lære. Den ortodokse kirke er forpliktet på de sju såkalte økumeniske kirkemøter, som alle ble avholdt før bruddet mellom kirkene i 1054.

Bønnen: Bønnen er viktig for katolikkene og de ortodokse som for andre kristne. Den private bønnen blir sett på som samtale. Den som ber, kommuniserer med gud og er seg bevisst at ha lytter. Men en slik samtale består også i å lytte til hva gud ønsker. Derfor har man ofte evangeliet i tankene under bønnen. På den måten kan en aktiv bønn gå over i stille meditasjon over guds vilje i menneskeheten. I tillegg til slike private bønner er gudstjenesten den viktigste felles bønn.

Sakramentene: Dåp og nattverd er eksempler på hellige handlinger i kirken som kalles sakramenter. Den katolske og den ortodokse kirke har 7 sakramenter , og på den måte følger de medlemmene av kirkene fra vugge til grav. De ortodokse og katolikkene mener at det er Jesus som leder kirken gjennom Den Hellige Ånd. Da Jesus levde, tilgav han synd han helbredet mennesker, og han gav dem evig liv.

1  dåp vanligste i den ortodokse og den katolske kirke.

2 Fermingen eller myronsamlingens:  sakramentet kalle fermingen i den katolske kirken og myronsalving i den ortodokse kirke. ”sakramentet” er en avslutning på dåpen, og består i at den som mottar sakramentet, skal salves med olje.

3 nattverdens sakrament eller eukarestien. Nattverden er det viktigste og sentrale sakramentet i kirken.jesus innstiftet nattverden da han spiste sitt siste måltid sammen med disiplene. Kirken lærer at Jesus gjennom nattverden opprettet en ny pakt mellom gud og menneskene. Jesus sa om brødet ”ta dette å et det! Dette er mitt legeme”. Og om vinen sa han ” drikk alle av den for dette er mitt blod, paktens blod som utøses for mange til syndenes tillatelse” videre sa han ” gjør dette så ofte som dere drikker det til minne om meg”. Kirkene lærer at Jesus reelt er til stede under nattverden. Når man gjennom nattverdsbønen påkaller Den Helligen Ånd, forvandles vinen og brødet til jesu legeme og blod. Kristus forenes med alle medlemmene av kirken, og gjennom dette forenes også hele kirken. Det gjør kirken sterk og forenet og sikrer at kirken vil leve etter den rette lære.

4 botens og forsoningens sakrament: eller skriftemålet , bygger på læren om at kirken kan tilgi synder på vegne av gud. Kirkene lærer at mennesket er svekket av synden og vil fortsette å handle mot guds bud.

5 sykesalvingens sakrament : det er vanlig at sykesalvingens sakrament fis til de som er alvorlig syke. Sakramentet består av to deler. Den ene delen er en bønn om tilgivelse for synder, og den andre er en bønn om helbredelse fra sykdommen. For å oppnå at den syke skal helbredes, foretar presten håndspåleggelse og salver den syke med olje..

6 ordinasjonens sakrament:   prestevielsen er et annet navn på det,. Dette sakramentet består egentlig av tre vielser: vielse til diakon,prest og biskop. Kirkene ser biskopene som apostelens etterfølgere og de får en nådegave å være forkynnere,lærere og ledere i kirken. Prestene er biskopens medhjelpere og ordineres av biskopen selv. Han ordinerer også diakonene som særlig skal hjelpe biskopen med praktiske oppgaver. I den katolske kirke må prester og biskoper leve i sølibat. Det betyr at de ikke får lov til å gifte seg. Gifte menn kan bli vigslet til diakon. I den ortodokse kirke mener man at prester og diakoner bør være gifte menn, mens biskopene bør være ugifte. Sakramentet gjelder bare for menn .

7 ekteskapets sakrament  når to mennesker bestemmer seg for å dele resten av livet sammen går de til kirken for å be om guds velsignelse til å danne kristen familie. Gjennom vielsen mener kirken at paret får Den Hellige Ånds nådegave til å leve et liv sammen. Den katolske kirken godtar ikke skilsmisse. Et ekteskap som er lovlig inngått, kan ikke oppløses. Hvis ekteskapet derimot er inngått på utiktige premisser, kan det erklæres ugyldig og oppløses. Man kan da gifte seg på nytt. De som gifter seg på nytt uten at det første ekteskapet er funnet ugyldig, utelukkes vanligvis fra nattverden , men ikke fra kirken. Den ortodokse kirke godtar visse tilfelle skilsmisse.  

Generelt om den katolske kirke: I dag utgjør den katolske kirke det største kristne kirkesamfunnet værden med ca en milliard medlemmer ved årsskiftet 1996/1997,  den katolske kirke i Nore  fra kristendommen kom til Norge på 900-tallet, og fram tl reformasjonen i femten trettisyv var den katolske kirken enerådende. Derfor var nordmenn på denne tida katolikker. I denne perioden ble det skapt storverk innenfor litteratur og arkitektur, som hentet inspirasjon fra den katolske kirke” draumkvedet” og stavkirkene er eksempler på slike storverk som vi beundrer den dag i dag. Etter reformasjonen ble den katolske kirke forbudt i Danmark og Norge. Det var først at den på nytt ble tillatt da var det få mennesker som tilhørte den katolske kirke i Norge. På begynnelsen av nittenhundretallet var det flere kjente nordmenn som begynte å konvertere. Å konvertere betyr gå over til en annen religion eller til et annet kirkesamfunn..

Hvem er katolikker?: Alle som er døpt i den katolske kirke er medlemmer av kirken. De som går over til katolismen og som tidligere er døpt i et annet kirkesamfunn trenger ikke å døpes på nytt. De som konverterer til katolismen, får undervisning om kirkens lære minst et år før de tas opp som medlemmerkatolske barn blir ofte kalt etter en helgen.

Synet på relgionsfrihet: Det andre vatikankonsil slo fast at relgionsfriheten er en viktig menneskerettighet. Selv om den katolske kirke ser på seg selv som den opprinnelige kirken, har mange andre organisasjoner og trosamfunn rett til å bli hørt i et flerkulturelt samfunn.

Pave Johannes Paul den andre: kl. 17 45 den 16 okt. i 1978 ble den katolske kardinal Karol Josef Wojyla valgt til pave. Han ble pave nummer 264 i den katolske kirke. Han er den første paven som er ikke er italiensk på 445 år. Han ble født i Krakow 18. mai 1920. Moren døde rett før han fylte ni år. Karol var svært flink på skolen og arbeidet hard for å få god utdanning. Han var medlem av en teatergruppe og var opptatt av lyrikk. I 1946 ble han ordinert til prest, i 1964 ble han erkebiskop av Krakow og noe senere ble han kardinal. Som pave har Johannes Paul 2. vært svært aktiv. Han fikk oppgaven med å lede kirken etteer det andre vatikankonsil og har reist mye å besøkt alle værdensdeler flere ganger. Han har vært den paven som har reist mest i sin embetstid. I 1989 besøkte han også Norge.

Arbeidet med å utvikle den katolske kirkes sosiale etikk har spesielt vært viktig for ham. Under hans ledelse er det blitt utarbeidet tre store encyklikaer om sosial rettferdighet. En Encyklika er et pavelig rundskriv som har stor autoritet. Her behandles blant annet forholdet mellom fattig og rik og mellom systemer i i-land og u-land. Han har til tider vært skarp i sin kritikk av økonomiske systemer som utvikler store sosiale skiller.

Den ortodokse kirke: Den ortodokse kirke ser ikke på seg selv som et av mange kristne trossamfunn, men som den eneste rettmessige kristi kirke. Den ortodokse kirke består av flere selvstendige kirker. Den har ingen leder slik som paven, selv om patriarken av Konstantinopel har en viss forrang. I dag regner den ortodokse kirke med et medlemstall på 200 millioner medlemmer (1996). Alle som er døpt og har mottatt myronsalvingen, regnes som medlemmer av den ortodokse kirke. Man ”” konverterer” gjennom myronsalvingen. En ortodoks gudstjeneste er svært viktig. Å tilbe gud på rett vis er et kjennetegn på den ortodokse tro. Når man besøker en ortodoks russisk, gudstjeneste går man først gjennom forrommer og inn i kirkerommet. På veggene i kirkerommet henger det ikoner og bilder av kristus og andre VIP. Ikonene har en viktig oppgave. De minner de troende om at jesus og de hellige er til stede under gudstjenesten sammen med menigheten. Alterrommet er i den østlige delen av kirken. Den har tre dører. Døra i midten kalles den hellige port og fører inn til altere .

Ikonet: I den ortodokse kirke spiller ikonet en svært viktig rolle. Ordet ikon betyr bilde. De første ikonmalerne kalte ikonet for bønn. Man sier at ikonene er en forkynnelse av gusd ord i form, farge og skjønnhet. Det vesentlige er ikke selve bildet men at det er en åpenbaring av det guddommelige, en framstilling av guds ord. Bildene skal være hjelp i konsentrasjonen om bønn og meditasjon. Ikonene viser jesus, guds mor, helgener og hendelser fra bibelen. De er først og fremst viktige i gudstjenesten. De viser at jesus og ”folka” er til stede. På en usynlig måte.. man tilber dem ikke som om de var gud, men man ærer dem som en åpenbaring for menneskene. Ikoner har man også hjemme på veggen alle nye ikoner blir velsignet i kirken.