KRL - Ritualer og tradisjoner (kap. 6)

Sammendrag av Kapittel 6 - Ritualer og Tradisjoner fra KRL-bok på GS-trinnet.
Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2005.02.03

Gravferdsritual kalles ofte ”det siste farvel”. Forholdene individet hadde til andre mennesker blir avbrutt. Gravferd er også en måte å ære et menneske på. Bruken av blomster, musikk, kirkeklokker og prest en måte å vise ære på i Norge.

 

Ritualer – hva er det?:

Et ritual er en bestemt form for handling. Det gjøres i en fastlagt rekkefølge, det gjentar seg fra gang til gang. Foregår på et spesielt sted eller til en spesiell tid. Krever f.eks spesielle klær, bestemt type mat skal spises, bestemt tid på året, spesiell hendelse, f.eks Ramadan. Overgangsritualer markerer at mennesker har gjennomgått en forandring fra en status til en annen. Å ha en status er det samme som å ha en posisjon i familien, samfunnet etc. Den jødiske konfirmasjonen heter bat mitsva for jenter og bar mitsva for gutter. Mitsva betyr forpliktet, det viser at ungdommene er blitt store nok til å utføre religiøse plikter. Rettigheten til å være uansvarlig barn er borte.

 

Er nyttet til livets forskjellige alderstrinn. Fødsel, pubertet, giftermål og død er hendelser som nesten overalt i verden markeres med overgangsritualer.

 

Overgangsritualer for barn

I jødedommen og islam er omskjæringen og navngivingen svært viktige overgangsritualer.

 

Åtte dager etter fødselen skal jødiske guttebarn omskjæres. Det er en gjentakelse av pakten Abraham inngikk med Gud. I toraen står det at Abraham omskjær sønn Isak når han var åtte dager gammel. Barnet løftes ut av armen på sin mor og bæres av sin bestemor til rommet hvor omskjæringen skal skje. Her venter en forsamling av slekt og venner som hilser barnet med ordene: ”Velsignet være han som kommer.” Barnet blir lagt på en spesiell pute på fadderens fang. Mens forhuden fjernes, leser faren en velsignelse over barnet som nå bærer tegnet på Abrahams ætt. En liten dråpe vin legges i barnets munn, og foreldrene kan nå gi ham navn.

 

Jødiske jentebarn får som regel sitt navn under en seremoni i synagogen. Det skjer omtrent en uke etter fødselen og begivenheten feires også med en fest i hjemmet etterpå.

 

I forbindelse med den norske dåpsfeiringen, eller på navnedager, er det også vanlig at gjester kommer med gaver til familien.

 

I islam skal alle guttebarn omskjæres så tidlig som mulig. I Marokko er det først vanlig å vente til 6-7 års alderen. Begynner dagen før omskjæringen. Han får et rituelt bad, blir grundig vasket, håret klippes av og moren maler hendene og føttene hans med en spesiell rødfarge som skal beskytte mot det onde. Det blir også holdt en stor fest. Dagen etter blir gutten kledd i finklær, og mange steder blir han leid på et muldyr fulgt av musikanter. Rett før, blir gutten kledd i hvit, tradisjonell drakt. Omsjkæringen er en bekreftelse på at han er en del av det muslimske samfunnet.

 

Overgangsritualer for ungdom

Innebærer ofte en ventetid hvor de ikke regnes som barn eller voksne. Må ofte gjennom prøvelser for å bevise at de ikke er barn. I Afrika må unge gutter bo en periode utenfor landsbyen for å bevise at de er blitt voksne til å klare seg selv.

 

Overgangsritualer for ungdom innebærer også en opplæring i samfunnets viktigste verdier. I Burma er det et opphold i kloster hvor de lærer å kjenne Buddhas ord. Når de flytter til klosteret, er det en stor høytidsdag. De pyntes som små prinser med silkeklær og krone. Etter fotograferingen er det en stor fest. Barndommens siste dag skal feires med musikk og god mat. Etter festen blir alle guttene badet, de fine klærne blir byttet ut med slitte munkekapper og de blir barbert. Barberingen er en viktig høytidsstund. Alt håret blir samlet i et hvitt tøystykke, som blir gravd ned og kastet i elva. Tegn på at barndommen er over, og guttene er verdige buddhister. Når de er i kloster, må foreldrene tiltale sine sønner med ærbødighet. De leser hellige skrifter, og må leve som munkene. Markerer også fra å være ufullstendig til fullstendig menneske.

 

Konfirmasjonen i Norge er også en opplæringstid. I 1736 ble det påbudt ved lov. Det markerer tilhørighet i kristendommen. Kommer fra latin, ”confirmare”, å stadfeste, bekrefte. På grunn av konfirmasjon ble skole for alle barn lovfestet. Først på 1800-tallet, ble skolen atskilt fra konfirmasjonsundervisningen. I opplæringsperioden ble man pålagt faste regler, å henge, flørte eller alkohol var forbudt. Uten konfirmasjon, kom man ikke inn i militæret, fikk ikke gifte seg. Hadde man papirer, kunne man få jobb når man var 14-15.

 

I 1997 ble 74% konfirmert kirkelig, og 12% borgerlig.

 

Overgangsritualer for voksne

Vanlig er bryllup. I hinduismen er det en gledesfest med dansere, musikere, mat skal vare i flere dager med hundrevis av gjester. Er ikke fullverdig religiøs mann før man er gift og har fått en sønn. Kvinner bor hjemme til de gifter seg, flytter til mannens familie.

 

Det siste overgangsritualet

Dødsritualene inneholder: 1) Stell av den døde 2) En stor seremoni som avsluttes med at den døde begraves 3) Et felles måltid for slekt og venner. Kalles minnestund i Norge.

 

Liket vaskes og stelles og blir ikledd spesielle klær. Kalles likstellet. Noen ganger nærmeste familie, men fleste kulturer kvinner som har dette som sin spesielle oppgave. I Islam skal kun kvinner gjøre dette hvis det er en kvinne eller hvis det er ektemannen. Menn steller døde menn. Lagt i kiste, båre eller svøpt. Kan ligge hjemme for å si farvel. Kan bli på sykehuset til skal gravlegges. Starter med opptog, ofte pyntet, religiøs leder leser fra skrifter, temaet er frelse og livet etter døden, salmer, sang, musikk og bønn er også vanlig. I Islam og jødedommen er bare jordbegravelse tillat. Hinduer og buddhister brenner sine døde på åpne bål. I ortodosk og katolsk vil avdøde befinne seg i renselsesperiode etter døden før den når frelse. Plikt å utføre ritualer som skal hjelpe den døde på vei.

 

Ritualer og kjønnsroller

I jødedommen, kristendommen og islam er mennesket, både mannen og kvinnen kronen på Guds skaperverk. Sammen står de over alt annet liv på jorda. I Hinduismen og buddhismen er mennesket sett på som en del av en helhet, og det er ikke noe fundamentalt skille mellom menneskene og andre levende vesener.

 

Det står at det er likestilling, men det er det ikke. Skal vi finne svaret på hvorfor, må vi se på hvordan tekstene er blitt tolket og brukt. Tekstene har blir brukt til å understreke at mannen bør ha makt over kvinnen. I alle kulturer har religion vært en viktig årsak til at kvinner og menn har forskjellig status.

 

Ute og hjemme

Mennenes religiøse plikter foregår i samfunnet, og kvinnenes i hjemmet. Påskefestens første kveld kalles seder og er til minne om da jødene klarte å flykte fra Egypt. Alle rettene har symbolsk betydning, og de må være tilberedt helt korrekt. Viktigste matretten er ugjæret brød. Hijab i Islam betegner at menn og kvinner skal holdes atskilt. Kjønnene skal ikke være sammen hvis de ikke er gift.

 

Er likhet og likeverd det samme?

I islam skal mannen ha ansvar for familiens økonomi, kvinnen skal ha ansvaret for barna. Soraya Duval, Algerisk likestillingskjemper. Det samme er Fatima Mernissi. To viktige navn. Personlov fra Algerie 1984: Kvinnen er avhengig av sin ektemann.

 

Rent og urent

De fleste ting vi har rundt oss, ordner vi i systemer. Dette kalles å klassifisere. Når noe befinner seg utenfor systemet eller klassen, kaller vi det urent. I religiøs sammenheng blir forestillinger om renhet og urenhet knyttet til det som holdes hellig. Når noe blir behandlet som urent, er det fordi det truer det hellige. Å være ren betyr å være verdig nok til å komme i kontakt med det som holdes hellig. Det som er urent, regnes ofte for å være smittsomt. I mange religioner blir avfall fra menneskekroppen sett på som urent. Oppkast, menstruasjonsblod, spytt, hår og negler. En vanlig regel er at man må holde seg borte fra det hellige mens man er uren. Kvinner med menstruasjon i Islam er urene, de må holde seg unna koranen og moskeen. For hinduene er en død kropp det aller mest urene. I India er kastesystemet ordnet etter regler for renhet og urenhet. Man kan rense seg med renselsesritualer. Det er en handlig som fjerner urenhet og på nytt gjør mennesket verdig til å komme i kontakt med det hellige. Et vanlig ritual i hinduismen er å vaske seg i Ganges hellige vann. Før en muslim skal be, vasker han seg, munnen skylles tre ganger, neseborene skylles, hendene vaskes, hele ansiktet en gang, den høyre og deretter den venstre armen vaskes fra albuen og ned til hånda, håret strykes bak med en våt hånd, ørene vaskes, nakken strykes med baksiden av hendene, og til slutt vaskes den høyre deretter den venstre foten. I katolsk religion er skriftemålet et vanlig renselsesritual. I Vietnam hvisker man ”Jeg søker min tilflukt i Amitabha Buddha”. Man oppnår åndelig og moralsk renselse.

 

Mat

Dyr som tygger drøv og har klover er rene i jødedommen. Det kalles kosher. Ordet betyr ”egnet” eller ”i rette tilstand”. Det er store forskjeller mellom jøder med hensyn til hvor strengt de følger spisereglene. Reglene tillater kjøtt fra fuler som spiser korn, ikke rovfugler. Når dyrene slaktes, skal alt blodet renne ut. Etterpå skal kjøttet saltes, slik at den siste rest trekkes ut. Melk og kjøtt skal ikke spises sammen. Kjøtt symboliserer døden og melk livet. Må ikke blandes i retter eller i kjøkkenutstyr. Å unngå svinekjøtt og å salte kjøttet kunne hindre mange sykdommer i en tid uten kjøling. Mange andre har forklart at jødene er et eget folk, med egne skikker. Hensikten med de jødiske reglene er at jødene skal alltid minnes og tenke over hvem de er, og hvorfor.

 

I Islam kalles den tillate maten for halal. Mat som er forbudt kalles haram. I koranen forbyr Gud muslimer å spise blant annet blodmat og svinekjøtt. Kjøttet man spiser, må også være slaktet på en helt spesiell måte. Dyret skal slakte dyret mot Mekka mens slakteren uttaler ”I guds navn. Gud er stor”. Halspulsåren skjæres over, slik at blodet kan strømme fritt ut. Slakteren må være enten jøde, muslim eller kristen. Koshermat er godtatt blant muslimer. I hinduismen har alle levende vesner en del av det guddommelige livet inni seg. Fordi Gud har skapt alt liv, har ingen levende skapninger mer rett til å leve enn andre. Man skal derfor ikke drepe eller skade noe vesen. Man bør ikke drepe for å skaffe mat, og mange blir urene av å spise kjøtt. I buddhismen er det ideelt å være vegetarianer.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst