Karbohydrater (Kroppens brennstoff, gir oss energi):

Karbohydrater er bygd opp av grunnstoffene karbon, oksygen og hydrogen. Vi finner karbohydrat i vanlig sukker og veden i et tre. Kroppen får energi og fiber fra dette næringsstoffet.

 

Oppbyggningen av karbohydrater kan sammenlignes med et halskjede, der mange ledd er lenket sammen. Èn karbohydratenhet består av et molekyl som har formelen C₆H₁₂O₆.

 

Monosakkarider (Mono=Èn, Sakkarid=Sukker):

Hurtige karbohydrater, som vi finner i glukose(druesukker), fruktose(fruktsukker), bær, honning og frukt.

 

Disakkarider (Di=To):

Vi finner det i melk, ol, rørsukker(farin), sukkerrørplanter og maltsukker fra kornslaget bygg. Er sammensatt av to monosakkarid molekyler.

 

Polysakkarider (Poly=Mange):

Polysakkarider renser tarmen, og du finner denne sort karbohydrat i kornvarer, potet, kostfiber, stivelse og cellulose.

 

Hurtige karbohydrater:

Finner vi i vanlig sukker, som omdannes raskt i kroppen(hurtige karbohydrater). Disse karbohydratene blir kalt tom energi, fordi sukkeret ikke gir kroppen noen viktige stoffer.

 

Langsomme karbohydrater:

De verdifulle karbohydratene finner vi i matvarer som inneholder stivelse. Vi bør få karbohydrater herrifra.

 

Fett (Kroppens brennstoff, gir oss energi):

Vi skiller de ulike fetttypene i 3 forskjellige grupper. Fett inneholder mye energi og er først og fremst brennstoff i kroppen. Vi trenger fett, men kun i små mengder, og det bør være umettet.

 

Mettet fett (Fast i kjøleskapet, usunt):

Mettet fett får vi i mat fra dyreriket, feks smør, pølse, flesk og ost. Spiser vi mye mettet fett, øker kolestrolet i blodet, og kan føre til at blodårene tettes. Hvis dette skjer i blodårene i hjertet, kan du risikere å få hjerteinfarkt, hjertkramper, hjerneslag ol. I mettet fett er det bare enkeltbindinger i de fettsyrene som bygger opp fettmolekylet.

 

Enumettet fett (Mykt i kjøleskapet, sunne)

Dette fette finner vi olivenolje og rapsolje. Enumettet fett motvirker åreforkalkning. Dettet fettet har dobbeltbindinger.

 

Flerumettet fett (Flytende i kjøleskapet, litt sunt):

Dette fette finner vi soyaolje, tran, mykt margarin og fet fisk. Flerumettet fett har to eller flere dobbeltbindinger.

 

Protein (Viktigste byggestoffet i kroppen):

Proteiner finnes i hver eneste celle i kroppen, i muskler, sener, hud, negler og hår.

 

En egen type proteiner kalles enzymer. Uten enzymene ville alle de kjemiske reaksjonene i kroppen stoppe opp.

 

For at cellene i kroppen skal kunne lage proteiner, må vi spise proteinrik mat som f.eks; egg, kylling, fisk og kjøtt. Proteiner er bygd opp av så store molekyler at de ikke kan fraktes med blodet fra tarmen til cellene. Protein må brytes ned til aminosyrer(små molekyler), før de kan fraktes rundt i blodet. De er så små at de kan trenge seg gjennom cellemembranen. Inne i cellen blir aminosyrene bundet sammen til en lang kjede. Denne kjeden er et protein molekyl.

 

Vitaminer og Mineraler:

Vitaminer og mineraler er nødvendige for å unngå mangelsykdommer. Kroppen greier ikke å lage vitaminer selv, så det må du få i deg gjennom kosten.(A-E+K)

A = Grønnsaker, margarin, fiskeolje og melkeprodukter.

B= Brød og korn, melk, ost, lever, kjøtt, innmat, egg, fisk, belgfrukter og grønnsaker.

C= Frukt, bær, poteter, bladrike grønnsaker.

D= Margarin, fet fisk, tran, sollys, nøtter og eggeplomme.

E= Planteoljer, tran, grønne grønnsaker, grove brød – og kornvarer, nøtter.

 

Noen mineraler fungere som byggestoffer, mens andre er viktige for å regulere det som skjer i kroppen.

Natrium = ost, melk og grønnsaker.

Kalsium= Melk, ost, egg og korn.

Jern = Korn, poteter, nøtter, grønnsaker, brunost, kjøtt og innmat.

Jod = Saltvannsfisk, melk, ost og salt tilsatt jod.

 

Fordøyelsen:

Hva heter navnet på de ulike organene i fordøyelsen, hvilken funksjoner har de og hvordan frigjøres næringer? Hvordan ser tynntarmen ut innvendig og utvendig, og hvorfor er tarmen laget slik?

 

Munnen:

Fordøyelsen starter i munnen og slutter i endetarmen. Tennene deler maten og maten blandes med spytt. Spyttet inneholder nesten bare vann, men det inneholder et anzym, amaylase, som begynner å bryte ned karbohydrater. Oppdeling av maten skjer altså på to måter; 1: Med enzym i spytt(kjemisk oppdeling) og 2:Med tygging(mekanisk oppdeling). Når maten er blitt fuktig og myk, dytter tunga matklumpen bakover til svelget. Det settes i gang en svelgereflesks, der hvor mange muskler samarbeider om å presse klumpen nedover. Åpningen opp til nesehulen blir stengt, og strupelokket legger seg over luftrøret. Da kan maten kun gå èn vei; nedover. Musklene rundt spiserøret snurprer seg rund klumpen og presser den nedover. Dette kalles peristaliske bevegelser.

 

Magesekken:

Når maten har kommen i magesekken, sender kjertlene ut sur magesaft(saltsyre) og enzymet pepsin. Muskelen trekker seg sammen og knar maten, så etter noen timer er maten godt blandet med magesaft og pepsin. Proteinenen i maten brytes ned pga av den sure magesaften og pepsin.

 

Tolvfingertarmen, bukspyttkjertelen og leveren:

Når maten er ferdig i magen, sendes den i små porsjoner videre til tovlfingertarmen. Dette er den første, korte delen av tarmen.(12 fingre=litt over 20cm) Ut i tolvfingertarmen munner det en viktig kanal. Den tømmer galle fra leveren og bukspytt fra bukspyttkjertelen ut i den maten som passerer forbi. Bukspyttet er basiks og nøytraliserer mageinnholdet for sur magesaft. Dette er nødvendig, for tynntarmen tåler ikke den sure vellingen fra magesekken. Gallen får fettet i maten til å dele seg opp i bitte små fettdråper. Fra disse dråpene kan fettmolekylene suges opp av tynntarmen.

 

Tynntarm-der det meste skjer:

Det tar omtrent 3-5 timer å passere tynntarmen. Her foregår mesteparten av nedbrytingen, og oppsuging av næring. Maten presses nedover i tarmen, på samme måte som i spiserøret. Tarmsaft med enzymer og bevegelsene av tarmen bryter ned resten av matklumpen. Enzymene deler næringsstoffene så godt at de kan gå igjennom tarmveggen og inn i blodet. Nå kan næringen fraktes til alle cellene i kroppen. Tynntarmen suger opp; vann, salter(bl.a jern, kalsium, klor og natrium), gallesalter, vitaminer, fettmolekyler, aminosyrer, monosakkarider.

 

 

Tynntarmen har en stor overflate, på størrelse med en tennisbane. Det er en masse foldninger og buktninger på innsiden. På tarmveggen er det tett i tett med tarmfingre(bittesmå «fingrer» som vifter på innsiden av tarmen og griper etter næringen). Det ytterste cellelaget på tarmtottene har en «rynket» cellemembrann som gir cellene stor overflate.

 

Tykktarmen-enden er nær:

I tynntarmen suges all næring opp, så den grøten som kommer til tykktarmen, begynner å bli avføring. Veggene i tykktarmen suger opp natriumioner, og da følger også vann med inn i tarmveggen og går over i blodet. Nå har tarminnholdet blir fastere. Kun den ufordøyelige delen er igjen, cellulose og andre fibrer. 1/3 av avføringen består av bakterier. Mange av bakteriene er nyttige og lager viktige vitaminer som tarmen tar opp. Når endetarmen er full, kjenner vi at vi må på do.

 

 

Blodomløpet:

 

Hva er blod?

Den røde væsken består av blodplasma og blodceller. Blodplasma er gulaktig, og er for det meste vann. I dette vannet løses det opp mange stoffer, feks nærings- og avfallstoffer, som fraktes med blodet. Det finnes mange forskjellige typer blodceller. De fleste er røde, men noen er hvite. Det er også mengder av små blodplater i blodet. Blodplatene hjelper til med å stoppe blødninger og lager en fin skorpe utenpå såret, slik at såret kan gro.

 

Blodets funksjon i kroppen:

Frakte næring og oksygen til cellene, og frakte bort avfallsstoffer og karbondioksid fra cellene.

 

Hvilke oppgaver har de ulike blodcellene?

Det er ca 1000 røde blodceller for hver hvite blodcelle. De hvite blodcellene er med å styrker imunforsvaret. De tar knekken på fremmede stoffer som trenger inn i kroppen. De røde blodcellene gir farge til blodet(stoffet som gir farge=hemoglobin, inneholder jern). Hemoglobin har svært lett for å ta opp og gi fra seg oksygen. De røde blodcellene tar seg av oksygentransporten i kroppen.

 

Forklar hjertets funksjon:

Hjertets oppgave er å drive blodet gjennom blodårene i kroppen.

 

Forklar det lille og det store blodkretsløpet:

- I det store blodkretsløpet går blodet fra venstre hjertekammer, ut til alle cellene i kroppen og tilbake til høyre hjertekammer. Blodet går ut gjennom hovedpulsåra Aorta.

- I det lille blodkretsløpet er blodets vei fra høyre hjertekammer, ut til hver lunge og tilbake til venstre forkammer. I lungen blir blodet oksygenrikt igjen.

 

 

Forklar forskjellen på de tre hovedtypene blodårer:

Arterier er de blodårene som leder blodet ut i kroppen. Arteriene deler seg opp i stadig mindtre arterier ute i kroppen. Etterhvert som de blir flere, blir de tynnere og tynnere.

 

 

Kapillærer er de aller minste blodårene. De forbinder arteriene med venene. De snirkler seg rundt alle cellene i kroppen. Tilslutt samler de seg igjen, og blir til vener. Veggene i kapillærene er svært tynne(kun ett lag celler) så stoffer kan gå ut og inn gjennom åreveggene. Næringstoffene og oksygenet går ut av kapillærene over til cellen omkring blodårene. Cellene sender CO2 og avfallsstoffertil blodet.

 

Vener er de blodårene som frakter blodet tilbake til hjertet igjen. Tilslutt er det èn stor vene som leder alt blodet fra kroppen inn i hjertet.

 

Kapillærer

 

Tegn hjertet og sett navn på de ulike kammerne:

Lunger: Her kvitter blodet seg med karbondioksid, som det har fraktet med seg fra alle de ulike cellene i kroppen, og tar opp oksygen, som det skal ta med seg ut til cellene på neste runde.

Aorta: Hovedpulsåre

Høyre forkammer og hjertekammer: Blodet, som allerede har vært gjennom kroppen, strømmer inn i forkammeret og videre inn til hjertekammeret. Når hjertekammeret er fylt med blod, lukkes klaffene. Når musklene i veggen på hjerekammeret trekker seg sammen åpnes klaffene igjen, og blodet fraktes til lungene, der de får oksygen.

Venste forkammer og hjertekammer: Disse kamrene har lik funksjon som de 2 høyre kamrene, men forskjellen er at inne i venstre ligger oksygenrikt blod som har vært gjennom lungene. Dette blodet blir fraktet ut til kroppen.

Store hulvene: Frakter oksygenfattig blod inn til lungene.

 

 

Celleånding – næring blir til energi:

 

Hva er celleånding?

For at vi mennesker skal fungere, trenger vi byggestoffer og brennstoffer. (Energi)

 

Noe av næringen vi får i oss, gir kroppen energi. Energien frigjøres inne i hver celle når næringsstoffene forbrenner. Dette kalles celleånding.

 

Vite hva som skal til for at forbrenning i det hele tatt skal skje:

For at celleånding skal skje, trenger cellene hele tiden å få tilført oksygen og brennstoffet druesukker. Begge stoffene fraktes til cellene gjennom kapillærene. Druesukker kommer fra tynntarmen, og oksygen kommer fra lungene. Forbrenningen skjer ved 37 grader. Det er enzymer i cellene som gjør at dette kan skje ved så lav temperatur.

 

Hvor i cellene skjer forbrenning?

Det er i mitokondriene celleånding foregår. Det som skjer er at druesukker og oksygen går til en type ørsmå «sekker» i cellene som kalles mitokondrier. De finnes i alle celler, men det er spesielt mange mitokondrier i muskelcellene, fordi disse cellene trenger mye energi.

 

Mitokondriene er «motoren» i cellen, det er her energi frigjøres. Reaksjonslikningen nedenfor viser hva som er utgagnsstoffene for celleåndin, og hvilke stoffer som blir resultatet:

 

Hva består forbrenning av?

Forbrenningen består i å bryte ned et stort druesukkermolekyl til flere små molekyler.

 

Hva skjer med energien som frigjøres?

Noe av energien som kommer ut, blir til varme, mens resten lagres i små «energipakker». Disse kalles ATP- molekyler. ATP kan fraktes fra mitokondriene til de stedene i cellen der det trengs energi.

 

Hva trenger vi energi til?

Vi trenger energi til å:

- Bevege oss

- holde en jevn kroppstemeratur

- bygge nye celler

- frakte molekyler gjennom cellemembranen

- sende nervesignaler

 

Ereksjon (= å skille ut):

 

Hvilken funksjon har nyrene?

Nyrene er kroppens største renseanlegg. Cellene produserer andre avfallsstoffer enn vann og karbondioksid, som feks salter og forskjellige stoffer som inneholder nitrogen. Også disse stoffene går ut av cellene og inn i blodet. Gjennom hver nyre går det en tykk arterie. Inne i nyrene strømmer det blod hele tiden, og blodet får fjernet avfalllsstoffer og overskudd av vann. Det blir til urin. Vi kaller derfor nyrene ereksjonsorganer.

 

Hva slags betydning har leveren?

Leveren kan bryte ned stoffer som er giftige for kroppen, for eksempel alkohol. Leveren omdanner giftstoffene slik at kroppen senere kan kvitte seg med dem som avføring eller urin.

 

Navn og betydning av urinorganene:

Urinorganene våre er nyrer, urinlederne, urinblæra og urinrøret. Urinen som dannes i nyrene, ledes til urinrøretgjennom urinlederne. Urinlederne tømmer urinene ut i urinbæra, hvor den lagres. Ved hjelp av en muskel i den øvre delen av urinrøret kan vi holde oss når vi er tissetrengte. Vi slipper denne muskelen når vi tisser. Vi har lært å kontrollere denne muskelen tidlig i barndommen.

 

Betydningen av å drikke vann:

Det er veldig viktig å drikke vann. Noe finnes i blodet, men det mester finner vi i cellene. Vannet deltar i en rekke kjemiske reaksjoner i cellene, og vann trengs for å løse opp og frakte næring og avfall i kroppen.

 

Vi mister vann ved svetting, urin, avføring og når vi puster. Dette vannet er det veldig viktig å erstatte. Nyrene passer på at kroppen sparer på vannet. Når vi trener, og svetter, holder nyrer mer på vannet, slik at vi tisser mindre.

Mørkere gult urin=for lite vann

Utvannet, svak gulfarge=nok vann