Kapittel 6 - Landskap

 

Landskap i denne sammenhengen omfatter både natur- og kulturlandskapet. Ofte forbinner vi landskap med noe som er estetisk vakkert (læren om det vakre).

Kulturlandskapet – jotdbtukdlsndskap, bylandskap og industrilandskap.

Naturlandskap – viddelandskap, aplint landskap og leirbakkelandskap.

 

Naturen selv er med på å forandre landskapet. Ytre krefter som forvitring, breer og elver forandrer naturlandskapet hele tiden. Noen ganger slår naturkreftene seg løs i form av tsunamier og skred. Dette skaper store foradringer på kort tid. Klimaenringer gir oss også nytt landskap. I løpet av de ti siste årene har et varmere klima ført til at tregrensen har krøpet oppover mange steder i

 

Norge - Verdier i landskapet

 

Urørt natur - er en verdi i seg selv som representerer et biologisk mangfold av planter og dyr, som mange mener kan være viktige i fremtiden med tanke på for eksempel ulike medisiner.

 

Rekreasjonslandskap – kulturlandskap i fjellet. De siste tiårene har økt bruk av fjellet til rekreasjon, til fjellvandring og turisme, forandret fjellandskapet. Sporene etter mennesker er blitt tydeligere.

 

Kulturlandskapet gjenskapes – for noen har bygdatun eller bylandksap en verdi i seg selv. Gamle kulturminner har kanskje forfalt eller blitt ødelagt etter at de har gått ut av bruk. Noen steder her i landet er den gamleseterdriften tatt opp igjen. Mange av setrene tar imot turister som vil oppleve ekte seterdrift. På denne måten er det økonomiske hensyn som ligger bak ønsket om å bevare eldre kulturlandskap.

 

Påvirkning fra landskapet – landskapet påvirker vår historie oppfatning, gir oss identitet og stedstilhørighet.

 

Arealbrukskonflikter – ulike brukerinteresser knyttet til landskapet skaper konflikter. Eksempel: ønsket om å bevare «urørt natur» kan stå i motsetning til ønsket om vei- og boligutbygging.

 

Forskjellige interesser er blant annet knyttet til fjellandskapet og finnmarksvidda.

 

Fjelllandskapet

Mange av dagens turister søker fjellandskapet. De siste ti årene har økt bruk av fjellet forandret fjellandskapet. Hytteområder og svære alpinanlegg er synlige tegn på at vi har fått et kulturlandskap i fjellet, et rekreasjonslandskap. Stadig flere besøker fjellheimen og dette kan føre til at vegetasjonen som beskytter jordlaget ødelegges, og resultatet blit erosjon og sår i terrenget.

 

Finnmarksvidda

I dag er viddelanskapet preget av økt ferdsel, nye naturinngrep og reindrift. Arealkonflikten knyttet til finnmarksvidda har en etnisk dimensjon i den forstand at samene tradisjonelt har brukt vidda som beiteområde for reinsdyr. Reindrift er fortsatt en viktig næringsvei for samene. Mekaniseringen, de moderne slakteriene og økt salg har forandret driftsformene. Reineierne har skaffet seg flere rein for å opprettholde innteksnivået og dette truer balansen i naturen. Det er for mye rein i forhold til beiteressursene på vidda. Hardt beitepress ødelegger blant annet vinterbeitene på vidda. Dermed er hensikten å redusere antall reineiere, for å minske antall rein. Finnmarksloven som ble vedtatt i 2003 regulerer bruken av naturressursene i Finnmark.

 

Landskap og lovverk

Bestemmelser om vern i det norske landskapet = nasjonale lovverket og i internasjonale avtaler.

Det nasjonale lovverket = har også lover som verner deler av det norske landskapet. Lovene gir myndighetene muligheter til å styre forvaltningen av landskapet. ¨De viktigste lovene.

- friluftslivloven – lovfester allemansretten til fri ferdsel i utmark.

- Naturvernloven – verner sårbare, spesielle eller storslåtte naturlandskap mot menneskelige inngrep.

- Landksapsvernområder – mindre områder der særpreget skal bevares, men reglene for bruken av området er mindre strenge.

- Plan- og byggingsloven – den viktigste loven i forvaltnignen av kulturlandskap. Loven sikrer ikke bare vern av kulturminner, bygninger og fartøyer, men hele kulturmiljøer – forbyr bygging nærmere strandkaien enn 100 m. Dette skal sikre fri ferdsel i strandsonen.