Norrøn tid, 700-1300

 

Vikingtida:

Vikingtida varte fra ca. 700-1050 e. Kr. Vikingene var mest kjent for å plyndre, sloss og brenne. Det første stedet vikingetoktene gikk til var Lindisfarne i England. De reiste med langskip mot kysten av Irland og Skottland. De plyndret klostere for dyrebare skatter og satte bygningene i brann. De tok med seg mye kunst og kultur, og vi lærte dermed mye av andre land. Danskene var de mest fryktede vikingene. Men vikingene var ikke bare brutale krigere. Mange av dem var flinke bønder. De var også flinke håndverkere og handelsmenn. De bygde sterke og rikt utsmykkede skip som krysset Atlanteren eller ble transportert over landjorda. Vikingene reiste faktisk helt til Canada, Marokko, Russland og Tyrkia ! Flere og flere vikinger bosatte seg etterhvert i andre land. De satte i gang handel og håndverksvirksomhet. Befolkningen på Island kommer av at vikingene bosatte seg der. På samme tid kom vikingene både i Norge og utlandet i kontakt med en ny religion, kristendommen. Vikingenes gamle guder måtte etterhvert vike for kristendommens Hvitekrist (=norrønt, Jesus) De gamle hovene, hvor de alltid ofret til Tor og Odin, ble forbudt, og mange ble tvunget til å la seg døpe og omvende seg til kristendom. Dette skjer på slutten av 1000-tallet, og dermed tar vikingtida slutt. I vikingesamfunnet hadde kvinnene en sterk stilling. I beltet bar hun nøkkelknippet til verdiskrinet på gården. På tinget vedtok vikingene lover og tok opp saker. Hadde noen lidd urett kunne man kreve en bot eller gjøre opp ved å gå holmgang. Bøtene for drap var ganske faste. Størrelsen på boten hang sammen hvor nær man var i slekt med drapsmannen. Ætten stod ansvarlig for drapsmannens udåd og må ofte betale i form av kyr.(En ku tilsvarer 10 000 kr.)

 

Norrøn gudetro:                              

Svarene på hva slags gudeforestillinger vikingene hadde, finner vi i norrøn mytologi.

Denne gudelæren finner vi først og fremst i gudediktene i Den eldre Edda, og gudelæren i Den yngre Edda, som ble skrevet av Snorre på 1200-tallet.

I diktet Voluspå, som betyr spåkvinnens spådom beskriver volven hvordan verden ble til, utvikler seg, og går under. Hun forteller om de første menneskene på jorda, Ask og Embla, om hvordan ondskapen kommer in i verden og fører til verdens undergang,( ragnarok), før jorda igjen stiger opp av havet, og verden igjen blir lys og vakker.

 

” I OPPHAVET”: Før jorda ble til fantes bare et enormt tomrom, Ginnungagap. På nordsiden ,Nivlheim, bodde kuldekongen Nivle. På sørsiden, Muspelheim, bodde ildkongen Surt. De kjedet seg, og Surt blåste varme, så det kom doggdråper på isen til Nivle, og når det frøs, vokste isen, så etterhvert var Ginnungagap fylt av en diger isbre som strakte seg bort til Surt. Der begynte den å smelte, og dråpene ble til trollet Yme. En annen dråpe ble til en stor ku. En dag ble svetten i armhulen til Yme til to jotner, og snart krydde det av dem. En dag stod kua til Yme og slikket salt fra en issvull, og så slikket hun fram en mann. Han fant seg en kone, og de fikk tre sønner; Vilje, Ve og Odin. Nå ver det begynt å bli for mange på isen. De tre søsknene fant derfor ut at de måtte drepe Yme. Yme var stor og hadde mye blod, og mange druknet i blodhavet. Nå ver det ikke langer vennskap mellom Odin og jotnene.

 

Gudene:

Gudene i den norrøne mytologien ble kalt æser. De bodde i Åsgård og styrte over menneskene, som bodde i Midtgard. Gudene hadde mange menneskelige egenskaper som sjalusi og kjærlighet. Mange var gift og hadde barn. Langt borte i Jotunheimen bodde jotnene. De var troll som alltid laget bråk for æsene. Ofte måtte guden Tor ordne opp. Han kjørte over himmelen med bukkene sine og kastet hammeren Mjolne mot alle jotner som prøvde seg. Når han var virkelig sint, hørtes torden og brak, og menneskene trodde at han styrte været.

 

Odin ar den guden som tronet øverst. Han hersket over guder og mennesker. Han var klok og vis, men også farlig og uberegnelig. Han var krigens gud. Når mennesker falt i slag, kom de til Valhall, der Odin hadde sitt høysete. Her kunne de sloss på tunet hver eneste dag, og når kvelden kom, kunne de ete og drikke så mye de orket så mye de vil, hver dag i evig tid. Loke stammet opprinnelig fra jotnene, og var listig og slu, og skapte alltid problemer for de andre æsene. Men han var redd for Tor. Gudene Njord, Frøy og Frøya måtte blidgjøres hvis åker og eng skulle gi avkastning.

 

Den eldre Edda:

Eddadiktene blir delt opp i Den eldre Edda, og Den yngre Edda.

I Den eldre Edda, som er en samling av gudedikt og heltedikt, får vi et bilde av den gamle gudetroen. Den er skrevet av anonyme forfattere på Island på 1200-tallet. To av gudediktene heter Voluspå og Håvamål. Voluspå ( i opphavet) forteller om jordas skapelse.

 

Håvamål er et gudedikt. Håvamål betyr den høyes tale, det vil si Odins tale. Diktet er det lengste av Eddadiktene og stammer fra vikingtida. Man tror at diktet kan være laget i Norge, fordi naturbildene stemmer overens med norsk natur. Diktet innledes med at en fjellvandrer kommer ned til en gård for å få seg mat og tørre klær. Han blir buden inn og begynner å prate med vertsfolket. Resten av diktet er denne gjestens tale, og vi skjønner at det er Odin selv. Diktet forteller om hvordan menneskene bør leve. Diktet er skrevet med bokstavrim. Trymskvida er et gudedikt som på en morsom måte forteller om da Tor ble frastjålet hammeren sin.

 

Heltediktene handler ikke om guder, men om mennesker med overnaturlige evner. De er svært modige, og noen er nærmest udødelige. Kjærligheten er en vesentlig del.

 

Skaldekvad er dikt som skalder skrev. En skald var en dikter som var ansatt hos konger og høvdinger, og hans oppgave var å skrive kvad der han hyllet herren sin for mot og tapperhet. Han kunne få flotte gaver som takk, for eksempel et sverd eller en gullring. Kvadet kunne også være en takk for en tidligere belønning han hadde fått. Vi kjenner til om lag 250 skalder som diktet på Island over en periode på 500 år. Skaldene var navngitte personer. Det hendte at de diktet spottvers og kjærlighetsdikt, som i en tid var ulovlig på Island. Skaldene ble regnet som pålitelige historiefortellere. En av de mest kjente skaldene het Egil Skallagrimson, og levde på 900.tallet. Det sies at han kunne kvede dikt fra han var 3 år. Han fornærmet en gang kong Eirik Blodøks. Ved et uhell forliste han senere utenfor England og ble tatt til fange og dømt til halshogging av kong Eirik. Mens han ventet på å bli henrettet skrev han et kvad som hyllet kong Eirik. Kongen syntes det var så bra at Egil Skallagrimson ble fri. Diktet fikk navnet Hodeløsningen.

 

Den yngre Edda:

Den yngre Edda er også kalt Snorre-Edda, fordi det er Snorre som har skrevet dette verket, som er prosa, basert på dikt fra Den eldre Edda. Det er en bok om den gamle gudelæren, og om kunsten å dikte skaldekvad. Boka ble skrevet i 1220.

Her er et utdrag fra ”Balders død”, som er en av historiene om den gamle gudelæren: ”Balder den gode hadde en dag en illevarslende drøm, og fortalte de andre gudene om den. De ble enige om at Frigg skulle be alle ting avlegge en ed på å ikke skade Balder. Da dette var gjort, ville gudene ha det litt gøy, og kaste farlige ting på ham, for de kunne jo ikke skade ham! De gjorde så, og alle syntes det var gøy, botsett fra Loke. Han skapte seg om til en kone, og gikk til Frigg i Fensal. Han spurte om alle ting hadde avlagt ed på å ikke skade Balder. Frigg sa at alle hadde, bortsett fra mistelteinen. Loke tok en misteltein og gikk til Hod og spurte om han ville kaste mistelteinen på Balder. Han gjorde så, og Balder falt død om.

 

Nå var gudene sinte på Loke, og han rømte. Han gjemte seg i et fjell, og der lagde han seg et hus. Om dagen gjorde han seg ofte om til en laks, og skjulte seg i Frånangerfossen. De andre gudene tenkte å fange han i fossen. En dag Loke satt i huset sitt, oppdaget han at de andre gudene ikke var langt unna., for Odin hadde sett ham fra Lidskjalv. Han løp ut i elva. Gudene fant ham i elva ved hjelp av et fiskegarn, og Tor fikk såvidt tak i halen hans. De skapte Våle (sønnen til Loke) om til en ulv, og han rev i stykker sin egen bror. Så tok gudene tarmene og bandt Loke over tre heller. Så hang de en hoggorm over ham, slik at giften skulle dryppe han i ansiktet. Men kona hans, Sigyn, sto og holdt et fat onder ormen. Men hver gang det var fullt måtte hun bort og tømme det, og Loke fikk vondt av giften, rykket til i båndene og det ble jordskjelv. Slik ligger Loke enda.” (Det tror ikke jeg noe på )

 

Kristendommen gjør sitt inntog:

Stadig flere i Norden ble på slutten av 1000-tallet kjent med kristendommen. Det ble viktig å bekjempe den gamle gudetroen og omvende vikingene til kristen tro. Men dette var ikke lett. Prestene ville ha slutt på den gamle ofringen. På de gamle offerplassene ble det bygd kirker, og den gamle gudetroen forsvant etterhvert.

 

Språkhistorie:

Vi vet ikke hvordan vikingene snakket. Men vi vet noe om hvordan de skrev, ut fra skrifttegn som er funnet risset inn i stein, tre og kalveskinn. Disse forteller oss om språket før og etter vikingtida. Språket vårt er flere tusen år gammelt, og språkforskere har vist at det stammer fra den indoeuropeiske språkfamilien. I forrige århundre begynte forskere å undersøke flere europeiske språk som hadde ord som lignet på hverandre. De ønsket å finne ut om disse språkene var i slekt. Det viste seg å stemme. Blant annet lignet norsk, tysk og engelsk veldig på hverandre. Denne likheten tydet på at de hadde samme opphav, nemlig urgermansk. Men de gikk enda lenger og fant til slutt ut at de fleste europeiske språk måtte stamme fra indoeuropeisk, som var flere tusen år gammelt.

 

Språket før vikingtida:

Runer var skrifttegn med rette streker, som ble brukt før vikingtida. De ble risset inn i stein og tre. Runene ble ansett som trolldomstegn, fordi den som mestret runekunsten var en høyt ansett person som kunne komme i kontakt med ukjente krefter. Runealfabetet bestod av 24 tegn og kalles futhark, oppkalt etter der 6 første tegnene. Tegnene er påvirket av det latinske og det greske alfabetet. Språket som ble brukt i hele Norden ca.200-700 e.Kr, kalles urnordisk. Ordene var veldig lange. I perioden 500-700 e.Kr forandret språket seg veldig. Vokalene forandret seg, og ordene ble kortere. En mann fra år 500 ville ikke forstått hva en mann fra år 700 sa.

 

Skriftspråket i vikingtida:

Språket folk brukte i Norden ca. 700-1350, kalles gammelnorsk eller norrønt. På 800-tallet fantes mange småkonger, som lå hardt i strid med hverandre (bl.a. ville Harald Hårfagre samle Norge til et rike), og mange flyktet eller fant andre steder å bo, også i andre land, bl.a. Island. Nordlendinger og islendinger begynte å prate samme språk, nemlig norrønt. Urnordisk, som før hadde vært et felles språk for hele Norden, ble nå delt i to språkområder: vestnordisk (norrønt), og østnordisk (svensk og dansk) Da kristendommen kom på 1000-tallet, ble folk i Norden kjent med religiøse tekster skrevet på latin. Det latinske alfabetet ble tatt i bruk, og det første norske skriftspråket kom. Kristningen av Norge forandret samfunnet. Kongen og kirken fikk mer makt på 1100- og 1200-tallet. Norden var inne i sin storhetstid. Samfunnet var rolig, og litteraturen utviklet seg. Det ble skrevet lover, handelsbrev. sagaer og skaldekvad på norrønt.

 

Islandske ættesagaer:

Islandske ættesagaer er fortellinger fra nybyggersamfunnet på Island på 900-tallet. Disse ble nedskrevet først i kristen tid, på 1200-tallet. Forfatterne er anonyme. Det er bevart i alt 29 ættesagaer. Noen av de mest kjente er Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, Njåls saga, sagaen om Egil Skallagrimson, sagaen om Raumnkjell Frøysgode og Gisles saga. Sagafortellingene er både diktning og historie. De beskriver vikingesamfunnet. En ekte sagahelt var enten høvding, skald eller storbonde. Han var modig, stolt, sterk og vakker.

 

Hensynet til slekten lå foran alt. Hvis noen i ætten ble utsatt for noe ille, skulle det gjengjeldes. Drap ble gjengjeldt med drap. Den som gikk seirende ut av striden, hadde retten på sin side. Ettermæle var veldig viktig. Sagaheltene hadde respekt for drømmer og skjebne.

 

Sagakvinnene var ofte sterke og selvstendige, men kunne også være vakre og gode. De kunne noen ganger ty til blodige handlinger, som mennene, sørlig når det gjaldt slekten.

 

Norske kongesagaer:

Heimskringla er historien om de norske kongene, skrevet av Snorre. Navnet kommer av de to første ordene i forordet til kongesagaen, og betyr ”verdensringen”. Verket forteller om fra årene rundt 850, da Halvdan Svarte regjerte, til Slaget på Re i 1177. Snorre forteller historiene om Halvdan Svarte, Harald Hårfagre, og Olav Tryggvason. Den største delen av Heimskringla er Olav den helliges saga. Her beskrives han som en barsk vikinghelt, men etter sin død som en helgen som kunne utføre undere. Snorre har brukt skaldekvadene som kilder.

 

 ”KONG OLAV VENDER HJEM TIL NORGE”: "Da kong Olav kom østfra, hadde han et syn mens han red, og biskopen fikk vite om det. Han sa det var et hellig syn. Da de red ned fra fjellene, kom de til en gård. Den bonden som bodde der, Torgeir Flekk, tok imot ham, og kongen spurte om hva som hadde skjedd mens han var borte, om det hadde vært noen samling mot ham. Torgeir sa det ver samlet en stor hær i Trondheimen, men han visste ikke om de ville gå imot Olav med hæren.”

 

”SLAGET PÅ STIKLESTAD”: ”Kong Olav fortalte hæren sin om hvordan de skulle gå fram, og at Gud ville gjøre det som var best. Tord Follesen bar Olavsmerket. Da de var ferdig forberedt, var ikke bøndene vist seg. Olav sa at alle kunne hvile, og han selv sovnet. Så, etter en stund så de bondehæren, og Finn Arnesson vekket kongen. Kongen syntes det var unødvendig å vekke ham, for hæren var enda langt unna, og han hadde en spesiell drøm. Kongen sa hva han hadde drømt, og Finn trodde at den varslet at Olav skulle dø. Det skulle vise seg å bli riktig. Han fikk tre dødlige sår. Et i det venstre kneet, et i magen, og et på venstre side av halsen.

 

Snorre Sturlason (1178-1241)

Snorre Sturlason levde i 1178 til 1241. Han ble oppfostret av Islands mektigste mann, og ble tidlig kjent med bøker og skaldekunst. Da han var 20 år giftet han seg og bosatte seg litt senere på storgården Reykjaholdt. Snorres ætt ble en av de rikeste og mektigste på Island. Snorre var lur og maktsyk. Han fikk det høyeste embetet på Alltinget, som lovsigemann. Han skrev samtidig skaldekvad og sagaer og utviklet seg som forfatter. I 1218 reiste Snorre til Norge. Den kommende kongen, Håkon Håkonsen var da 14 år. Snorre slo seg sammen med Skule jarl, som styrte landet. På denne tiden var det kamper mellom høvdingene på Island, og Skule jarl ville stoppe dette, og ville føre Island inn under Norges krone. Snorre, som også var en høvding, lovet å hjelpe han med dette. Snorre holdt ikke det han lovet, men sendte i stedet et kvad til Håkon Håkonsen og Skule. Da Snorre kom til Norge for andre gang, lå Håkon og Skule i strid med hverandre. Håkon seiret, og stemplet Snorre som forræder fordi han hadde stått på Skules side. Håkon beordret utsendinger til å finne Snorre på Island og drepe han, eller ta han med til Norge. Om høsten i 1241, red Håkons menn til Reykjaholdt. Der fant de Snorre gjemt i kjelleren, og hogde hodet av ham.

 

 

Språkhistorie

Ingen vet hvordan vikingene snakket svaret vil vi aldri få. Men vi kjenner noen av skrifttegnene deres og hva de skrev på. De skrev på tre, stein, fjell og kalve/dyreskinn. (Symbolene ble risset inn) Disse innskriftene forteller oss at språket før og etter vikingtida var forskjellig fra i dag.

 

Hvor gammelt er språket vårt?

Språket vårt er flere 1000 år gammelt. Språkforskerne har funnet ut at det stammer helt fra den ”Indo – Europeiske” språkfamilien. I forrige århundre begynte språkforskerne og undersøker ord i forskjellige språk som lignet hverandre. De ønsket å finne ut om disse språkene var i slekt. Det viste seg å stemme. Tysk, Norsk og Engelsk hører til den ”Urgermanske” språkfamilien. Men forskerne gikk enda lenger og fant til slutt ut at de fleste europeiske språk, stammer fra den

”Indo – Europeiske” språkfamilien.

 

Runer

Ut fra skrifttegn som er risset inn i stein og tre, kan vi vite noe om hvordan menneskene som levde før vikingtida skrev. skrifttegnene besto av rette streker som gjorde det mulig å skrive på det hare underlaget. Runene ble ansett som trolldomstegn og de som mestret den var nok en høyt ansett person som kunne komme i kontakt med onde ånder.

 

Futhark

Rune alfabetet bestod av 24 skrifttegn som kalles Futhark oppkalt etter de 6 første bokstavene i alfabetet. Tegnene er påvirket av bokstavene i det latinske og greske alfabetet.

 

Urnordisk

Språket som ble brukt i Norden i år 200-700 e.Kr. ble kalt ”urnordisk”. Det var et felles språk for alle i Norge, Sverige, og Danmark. I perioden 500-700 utviklet språket seg veldig. Ordene ble kortere og det kom nye vokaler inn i språket (æ, ø, y, og diftongen øy). Språket ble så forandre at en viking fra år 700 ikke ville forstått språket fra før 500.

 

Norrønt

Norrønt ble snakket fra år 700-1030. Språket ble snakket i Norge og på Island. Da kristendommen ble innført ( i ca. 1030) ble det latinske alfabetet innført. De begynte å skrive lengre tekster på pergament. (Dyreskinn, kalveskinn var det beste.)

 

 

Folkediktningsperioden ( c. 1300-1500)

 

Pesta kommer

Pesta (svartedauden)herjet i Norge mellom 1349 og1350. Det var umulig for folk å verge seg for epidemien. Norge var et av landene som ble hardest rammet av pesta og den drepte nesten 2/3 av Norges befolkning. Flere steder lå hele bygder tomme. Pesten rammet særlig prester, nonner og munker. De pleide de syke og var derfor spesielt utsatt for smitte. (Svartedauden bli ofte symbolisert som ei svartkledd gammel kjerring. Hun bærer på to ting: en sopelime og en rive. Når hun brukte sopelimen døde alle men brukte hun riven ble noen spart.

 

Folkediktning folkets eiendom

Perioden 1350-1500 blir innen litteratur kalt folkediktningsperioden. Alle land har sin folkediktning. I folkediktningen finner vi samme kjennetegn hos forskjellige folkeslag. Folkediktningen fulgte folk på vandring fra sted til sted, derfor ligner folkediktningen i Norge på folkediktningen i ander land. Askeladden som er godt plassert i norsk bondemiljø, finner vi igjen under et annet navn i annet navn i Arabia. Han er den samme heldige, snille, lure helten som vinner i kampen om rikdom og lykke. Siden naturen og miljøet i alle land ikke er likt ble folkediktningen tilpasset stedene den kom til. Folkediktningen ble tatt vare på ved at den ble fortalt eller sunget fra generasjon til generasjon. Folkediktning er små rim, ordtak, viser, gåter eller lengere eventyr og sagn. Eventyrfortellerne var ofte fattigfolk som husmenn og tjenerskap. De fortalte gjerne og holdt forteller tradisjonen ved like. Mange av dem var kvinner. Fortelleren var som regel en godt likt person. Fortellinger og sagn var datidas underholdning. Tilhørerne ble ofte trollbundet og løftet ut av sine slitsomme hverdager. Typisk for de fleste eventyrfortellerene var at de lavde seg sterkt inn i fortellingene sine. De ikke bare fortalte, men de spilte gjerne eventyrene, ofte som de var selvopplevde. Fortellerene hadde samtidig sin personlig stil. Det var forskjell på kvinner og mens fortellermåte.

 

Hvordan står det til med landet vårt i den tida?

Vi har hørt at Norge hadde sin storhetstid på 1100- og 12000-tallet. Da ble den eldre Edda skrevet og Snorre skrev Heimskringla, de norske kongesagaene. Under storhetstida overtok kristendommen i stor grad for gen gamle gudelæren, og konge og kirken fikk enda større makt. Sagadiktningen fortalte om ættesamfunnets tradisjoner, og ættesamfunnet er i ferd med å forsvinne. Kristendommen førte til at mange ble med på korstog og kom i kontakt med ridderkulturen i Europa. Etter svartedauden kom Norge med i det nordiske felleskongedømme og ble den svake delen i union med Danmark etter at Sverige klarte å rive seg løs. Dette varer helt fram til 1814. Under denne perioden for Danmark all makt over landet vårt og det danske språket dominerer helt framt til midten av 1800-tallet. Kongedømmet blir en fjern, fremmed makt. Norge er splittet opp i små bygdesamfunn, hvor folkediktningen holder norsk tradisjon og kultur levende.

 

Hva er et eventyr?

 

Kjennetegn på eventyr:

- Eventyrene er enkle

- Det er få personer med

- Bare det aller viktigste blir fortalt

- Når noen snakker er det bare to og to om gangen

- Bruk av gjentakelse. Det samme skjer ofte tre ganger.

- Eventyrenes magiske tall er 3, 7 og 12.

- Personene er enten bare snille eller bare slemme.

- Det er et fast handlingsmønster.

- Helten settes på en prøve som han består. Dette får han en belønning for, for eksempel ”prinsessa og halve kongeriket”.

- Kamp mellom gode og onde krefter, hvor det gode vinner.

- Faste åpningsuttrykk: "Det var en gang...".

- Faste sluttord: "Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute" eller "så levde de lykkelig i alle sine dager".

- Handlingen er ikke tid- og stedfestet.

- Eventyrene har en moral tilhørerne skal lære noe av.

 

Folkeeventyr hører til noe av den eldste diktningen vi kjenner til. Som regel handler eventyrene om overnaturlige, utrolige eller fantastiske har som regel en lykkelig slutt.hendelser. Fortellingene er kjent over hele verden.

 

Eventyrene er stramt og strukturert oppbygd, og de har som regel en lykkelig slutt. Eventyrene har på en måte en fast innlednings- og avslutningsformel. grunnen til at folkeeventyrene har holdt seg helt fram til vår tid er at de er bygd opp etter faste mønstre. De blir på den måten enklere og huske. Eventyrene ble stort sett brukt som underholdning, men de ble også brukt til ta viktige ting i menneskenes liv, for eksempelproblemer barn og unge har med å løsrive seg fra foreldrene. Morsrollen blir også problematisert i eventyrene. Hun fremstår både som den gode mor, den onde stemor og som heks.

 

Hovedgrupper av folkeeventyr
De norske folkeeventyrene kan deles inn i tre grupper:
- egentlige eventyr – dyreeventyr - skjemteeventyr

 

Egentlige eventyr
Egentlige eventyr kan igjen deles inn i 4 undergrupper: undereventyr, novelleeventyr, legendeeventyr og eventyret om det dumme trollet.

 

Undereventyr
Undereventyrene er som regel lange og har lenge episoder. Helten og heltinne kjemper mot det overnaturlige. Som regel må de løse forskjellige oppgaver for å få sin belønning. Gode hjelpere med magiske gjenstander, støtter dem ofte i kampen mot det onde. Ordet ”under” betyr her fantastisk hendelse eller mirakel. Eksempler på undereventyr er:
- Kvitebjørn kong Valemon
– Gutten som gikk til norden
- vinden og krevde melet igjen
– Tre sitroner

 

Novelleeventyr
Novelleeventyrene ligner på undereventyrene men har færre overnaturlige innslag.

 

Eventyret om det dumme trollet
Disse eventyrene handler om troll som blir lurt av menneskene. Eventyrene er korte med overnaturlig innhold. Men disse eventyrene har i forskjell til undereventyrene bare en episode. Eks. Askeladden som kappåt med trollet.

 

Legendeeventyr
Legendeeventyr eller religiøse eventyr har et tydelig kristent innhold. Eks. Gjertrudsfuglen.

 

Dyreeventyr

I dyreeventyrene er det dyr som snakker og oppfører seg som mennesker. De vanligste dyrene man treffer på er ulv, rev og bjørn. Det at et dyr kan snakke og har menneskelige trekk, kalles besjeling.

 

Skjemteeventyr

Skjemteeventyrene er fylt med humor og skjemt. Som regel er det troll eller mennesker som dummer seg ut det handler om. Ofte er det øvrigheta som blir gjort til latter. I denne gruppen finnes molboer, prester, naboer, ektepar og mennesker som er enkle og lure. Eks. Herremannsbrura.

 

Vi skiller mellom kunsteventyr og folkeeventyr. Kunsteventyrene er eventyr hvor vi ”kjenner” forfatteren mens folkeeventyrene er skrevet av ukjente forfattere. Kunsteventyrene har likevell trekk fra folkeeventyrene. En dansk eventyrdikter var H.C. Andersen (1805-1975). Han skrev eventyr som Den stygge andunge, den lille havfruen og piken med svovelstikkene. Hans eventyr er kjent over hele verden. Regine Nordmann er en norsk eventyrdikter som laget eventyr fra Nordland. Astrid Lingren og Tor Åge Bringsværd er det vi kan kalle for moderne eventyrdiktere.

 

Hva er et sagn?

Forskjellen på sagn og eventyr er at sagnet utgir seg for å være sant. Det blir ofte oppgitt ti og sted der ting hendte i sagnene. Der hvor det i eventyrene blir sakt ”østafor sol og vestafor måne” og ”det var en gang”, blir det i sagnene oppgitt stedsnavn og når omtrent hendelse skjedde. Dessuten er personene ofte navngitt istedenfor kongen og prinsessa som det heter i eventyrene. Sagnet hører på en måte sammen med folketroen, mens eventyret hører sammen med datidas diktning. Det finnes mange gamle sagn. Vi finner bl.a. sagn i edda diktningen og i sagaene.

 

Folkeviser

Folkevisene var datidas popmusikk. De representerte noe nytt ved at de fortalte om kjærligheten og følelseslivet mellom mann og kvinne. I den gamle sagastilen var hovedtrekkene at fortelleren aldri beskrev hva personene tenkte og følte. Innholdet i folkevisene var ofte sørgelige fordi hensynet til slekt og samfunn måtte komme foran kjærligheten. Kristendommen hadde med seg kulturelle uttrykk som brøt ned det gamle, men de norske folkevisene tok opp temaer fra eldre norrøn diktning og tankegang. Torsvisa er en omskrivning til Trymskvida og går direkte tilbake til eddadiktene. Folkevisene ble brukt til dans. Det var ringdanser og kjededanser. Spillemen på streng instrumenter kunne akkompagnere sangen og dansen, men det var vanlig med bare sang og dans. Som regel var folkevisene lengre fortellende sanger, hvor en forsanger sang selve historien refrenget eller omkvedet ble sunget av de dansene. Eksempel:

Olav og Kari. I visa om Olav og Kari hører vi om ulykkelig kjærlighet. Olav har giftet seg med Kari mot morens vilje. Moren hans setter ut vonde og falske rykter om Kari og får Olav til å tro at Kari er ei trollkjerring. Det ender med tragisk med at Olav slår Kari helseløs og til slutt møter vi Kari i himmelen.

 

Stev

Stev er firelinjers strofer eller vers, som ofte blir brukt sammen med folkevisene som innledningsstrofer eller refreng. I stevet finner vi ofte livsvisdom, men stevet kan også fange inn en opplevelse og gi uttrykk for følelser eller skjemte og spøk. Steven er eldre enn folkevisene. De kom til Norge fra Frankrike via de britiske øyer på 900-1000-tallt. (stevene hadde ende rim.)

 

Enderim

Enderim er at siste ord i to eller flere verselinjer rimer på hverandre. Dette var nytt i forhold til den eldre norrønen diktningens bokstavrim, for eksempel Første fugl får første kornet.

 

Gåter

Gåtene er enda eldre enn stevene. Vi finner gåter i den eldste indiske litteraturen (over 1000 år f.Kr.), i gamle greske sagn, i Det gamle testamentet i bibelen (700 år f.Kr.) og i våre egene vikingsagaer. I de gamle fortellingen er ofte løsning av gåter et spørsmål mellom liv og død. Gåtene ble brukt som underholdning på samme måte som folkeeventyrene. Men gåtene var ikke bare lek, de ble også brukt som prøver på kunnskap om forskjellige ting. Men det vanligste var nok å få prøvd fantasien sin på noe alle vet om. I gåtene blir andre ord brukt for å beskrive enkle ting folk kjenner fra hverdagen:

- Går ofte i vann men blir ikke våt? (skyggen)

- Hva er det som har kam, men ikke grer seg? (Hanen)

- Hva er det som går og går, men aldri kommer til døra? (Klokka)

- Lapp på lapp, men ingen søm? (Kålhodet)

 

Ordtak

Ordtak er også språklige bilder. Ordtak eller ordspråk ble, og blir fortsatt, mye brukt i dagligtalen av folk flest. Det er setninger som inneholder en leveregel eller et visdomsord. Ordtakene er praktiske råd, hvor budskapet er kort og klart, som regel en til tre setninger. Ordtakene er også levert muntlig på samme måte som eventyr og sagn. De kom først på trykk da Ivar Aasen samlet mange av dem i boka Norske Ordsprog i 1865. Eksempler:

- Tomme tønner ramler mest.

- Det er ikke gull alt som glimrer.

- Det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket.

- Når enden e god, er allting godt.

- Den som ler sist, ler best.

 

Asbjørnsen og Moe

Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen regnes blant de første eventyr samlerne i landet vårt. De begynte innsamlingen etter 1814. Som frigjøring av Danmark og dansk kultur var det viktig å finne tilbake til det særnorske, det som hadde vært før unionstida. Folkeviser, gåter og eventyr hadde vært en del av folkets hverdag i hele den perioden. Nå skulle de samles inn og skrives ned! Både Asbjørnsen og Moe kjente til den folkelige fortellermåte fra sin egen oppvekst. Asbjørnsen kom fra håndverkermiljøet i Kristiania, og Moe kom fra familiegården i Hole på Ringeriket. I 1837 ble de enige om å gi ut en eventyrsamling, og da måtte de gi seg ut på vandring. Asbjørnsen dro rundt på Østlandet, særlig i Gudbrandsdalen, mens Moe reiste på Vestlandet. Begge greide å skrive eventyrene slik at de bevarte sin norske, folkelige stil.

 

Viktige hendelser i folkediktningsperioden:

- Svartedauden

- Norge blir underlagt Danmark

- Gammelnorsken går i oppløsning og mellomnorsken oppstår

 

Viktige personer i folkediktningsperioden:

- Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) Naturforsker

- Jørgen Moe (1813-1882) Prest og biskop

 

 

Renessansen

Som vi nå vet, hadde Norge sin storhetstid på 1100- og 1200 – tallet. Kongemakten sto strekt, og norrøn litteratur og språk blomstrer. Island, Grønnland og Færøyene er under den Norske kongen. Men så kommer svartedauden til Norge på 1300-tallet, og 1/3 av befolkningen overlever pesten. Landet opplever sin verste nedgangstid på flere hundre år. På denne tida kommer Norge i union med både Danmark og Sverige, og landet mister sin selvstendighet. På 1500-tallet begynner det å bli bedre tider i Norge. Handelen får en svak oppgang, befolkningen øker og gamle og nye gårder blir tatt i bruk. Nederland og England trenger tømmer, og den norske trelast eksporten tar seg opp. Samtidig blir det satt i gang bergverksdrift for utvinning av metaller som sølv og kopper. På denne tida blir Kongsberg sølvverk og Røros kopperverk grunnlagt. Selv om Norge er i økonomisk framgang på 1500- og 1600-tallet, skjer det lite nytt på det kulturelle området. Skriftspråket er dansk-norsk. Selv om folkediktningen lever videre, har landet ingen store nasjonale diktere. Vi må til utlandet for å få et inntrykk av hva som skjer innenfor litteratur og kultur.

 

Ut av middelalderens mørke

I de norditalienske byene Firenze, Venezia og Genova skjer det en oppblomstring innen kunst og kultur allerede på 1300-tallet. Romersk og gresk kultur blir gjenoppdaget og beundret. Denne fornyede interessen for antikken (antikken = den greskromerske oldtid og dens kultur (ca 200.f.Kr. til slutten av 300-tallet e.Kr.)) blir kalt for renessansen. Gamle bygninger og tegninger blir studert og etterlignet. Kunsten skal gjenspeile den enkelhet, renhet og skjønnhet som fantes i den antikke kunsten i oldtida.

 

To universalgenier

To store kunstnere som er opptatt av disse idealene var Leonardo da Vinci (1452-1519) og Michelangelo (1475- 1564). Begge var universalgenier og fornyet malerkunsten. Leonardo da Vinci var både maler, billedhogger, arkitekt og matematiker. Han var nysgjerrig og utforsket alt rundt seg. Han gjorde beregninger for hvordan man kunne bygge broer, møller, sluser og kanaler. Han laget også skisser til en flygemaskin. Hans store mesterverk er Mona Lisa som er berømt for sitt gåtefulle smil, man har spurt seg hvilken gåtefulle hemmelighet hun skjuler. Han er også kjent for det berømte bildet ”nattverden”( malt i 1496-98)-. Michelangelo var en annen renessansekunstner fra Italia. Han var en annen menneske type enn Leonardo da Vinci. Mens Leonardo var glad og utadvent, var Michelangelo mørk og innesluttet. Han malte takmaleriet i det ”sixtinske kapell” her framstilte han skapelsen, syndfloden og syndefallet slik bibelen forteller. Han konstruerte også den mektige kuppelen i Peterskirken i Roma. Renessansemestrene innførte noe nytt innen kunsten. Før hadde man skildret det opphøyde og det guddommelige på en kunstig måte. Motivene var ofte stive og unaturlige. Nå ble det viktig å skildre levende mennesker i et landskap med ekte lys og skygge.

 

Palestrina (1525-1594)

Giovanni Pierluigi Palestrina ble en svært betydningsfull italiensk komponist. Hans dypt religiøse kirkemusikk gjenspeilet idealet om renhet og skjønnhet. Hans renessansemusikk hyllet Gud og evigheten. Det mest kjente musikkstykke hans er ”Missa Papae Marcelli (Marcellusmessen)”.

 

Mennesket i sentrum

I renessansen oppfattet man mennesket og verden på en annen måte enn før. Den nye retningen ble kalt for humanismen. Før var all tenkning, vitenskap og kunst vært preget an kristen tenkemåte- Humanisten derimot var opptatt av å sette mennesket i sentrum. Tiden var inne for å studere verdensrommet og livet på Jorda. Verden besto ikke lenger av sannheter fast slått en gang for alle.

 

Det gamle verdensbilde slår sprekker.

Nicolaus Copernikus var polsk vitenskapsmann og en av de først til å utforske verdensrommet. Han hevdet at jorda ikke var sentrum i verdensrommet men at jorda og de andre planetene gikk i sirkelrunde baner rundt Sola. Isaac Newton utformet tyngdeloven og forklarte hvorfor fysiske legemer faller mot jorda.

 

De store oppdagelsene.

På samme tid finner Portugiseren Vasco da Gama sjøveien til India, og Fernando da Magellan gjennomfører verdens første jordomseiling. Kristoffer Columbus reiser sjøveien for å finne et land han tror er India. Derfor kaller vi de innfødte indianere.

 

Stor litteratur

Innen litteratur skjer det også store forandringer. I England gir humanisten Thomas More (1478-1535) ut sitt hovedver Utopia, som skildrer idealsamfunnet der godhet, frihet, rettferdighet og toleranse hersker. Da han senere ikke godtar at kongen skal være kirkens øverste myndighet bli han fengslet og henrettet an Henrik 8.

Den store Engelske renessansedikteren William Shakespeare (1564-1616) skriver dramatiske mesterverk, for eksempel Romeo og Julie, og Hamlet. Han skildrer menneskeskinnet i alle dets avskygninger; hat, kjærlighet, fortvilelse og lykke.

 

Boktrykkerkunsten.

I Tyskland på 1400-tallet finner Johann Gutenberg opp boktrykkerkunsten, og stadig flere mennesker for råd til å kjøpe bøker. Gutenbergs oppfinnelse gikk ut på at han brukte løse støpeformer av metall når han skulle trykke en bok. Den første boka som ble trykket på denne måten, var Bibelen på latin. Men Gutenbergs oppfinnelse fikk andre konsekvenser. Opprøret mot den katolske kirke ble stadig større. Mye av årsaken var at boktrykkerkunsten gjorde det lettere for flere å få kunnskaper og opplysninger. Det gamle verdensbildet slo sprekker!

 

Luthers Reformasjon

De nye tankene i tida legger grunnlag for den tyske munken Martin Luther (1483-1546) kunne skape reformasjon. (Reformasjon: den store kirke omveltningen på 1500-tallet som Martin Luther satte i gang.) han kjempet for å få bibelen oversatt fra latin til tysk, som var hans nasjonal språk. På en måten ville alle forstå hva som ble sagt i gudstjenestene. I 1517 slo Luther opp sine 95 setninger å kirkedøra i Wittenberg der han kritiserer paven. Han mente at innbyggerne ikke lenger skulle betale skatt til kirken for å få tilgitt sine synder, men heller stå til ansvar for Gud selv. Dette ble ansett som kjettersk og i 1521 blir Luther bannlyst av paven. (kjetter: personer som bryter vedtatte religiøse oppfatninger, driver med ”vranglære”. Å bannlyse: å utelukke noen fra kirken)  Men paven klarte ikke å knekke opprøret Luther hadde startet, og grunnlaget var lagt for den protestantiske kirke, som senere ble dominerende i de nordiske landene.

 

Motrefomasjonen

Det tok ikke lang tid før paven og den katolske kirke går til motangrep på den lutherske reformasjonen. Det ble holdt et kirkemøte (Trientkonsilet) hvor all smak av luthersk lære. (Trientkonsilet: et stort romerskkatolsk kirkemøte som første gang ble holdt i 1545 i trient i Italia.) Palestrina må framføre sin Marcellusmesse for å få den godkjent av konsilet. Heldigvis blir stykket godtatt av de høye herrer, og mange har siden det ment at dette reddet den gamle kirkemusikken fra å forsvinne.

 

En norsk humanist:

Absalon Pedersson Beyer

Selv om renessansen aldri fikk stor gjennomslagskraft i Norge, fantes det likevel norske skribenter på 1500-tallet som var opptatt av humanistiske ideer.  En av dem var Absalon Pedersson Beyer i Bergen. Han hadde som flere andre norske humanister, en glødene interesse for historie og geografi.

 

Absalons dagbok

Absalon Pedersson Beyer var luthersk prest og en lærd mann på alle måter. I dagboka ”Bergens kapitelsbok” skildrer han små og store hendelser i Bergens dagligliv, alt fra bysladder og slagsmål med tyske kjøpmenn til utnevning av ny borgermester. Først skrev han notatene på latin senere på sitt eget norske morsmål.

 

Om Norgis Rike

I hovedverket Om Norgis Rike skildrer Absalon Pedersson Beyer også samtida. Men det som først og fremst gav dette verket verdi var Absalons følelser for Norge som et selvstendig land. Han beskrev med stolthet hvordan Norge hadde vært i storhetstida, og han skildret med sorg og skuffelse hvordan landet gradvis hadde gått nedover under fremmed styre:

Ifra den dag, Norge kom under Danmarck oc miste sine egne herrer oc konger, saa haffuer det oc mist sin mandoms styrcke oc mact, oc begynner nu at bliffue gammel og graaberit oc saa tung, at det ey kan berre sin egen vld.

 

 

Barokken

 

Himmel og helvete

Barokken er navnet på en kunstepoke som bruker sterke og følelsesladede uttrykksformer. Dikteren skulle hylle Gud og kongen. Med sterke språklige bilder, djerve sammenligninger og voldsomme kontraster skildret dikteren himmel og helvete, engler og demoner, kjærlighet og død. I musikk, arkitektur, malerkunst og diktning skulle sterke følelser uttrykkes. Ordet ”barokk” kommer av det portugisiske ordet ”barroco” som betyr ”uregelmessig perle”.

 

Johann Sebastian Bach (1685-1850)

Johann Sebastian Bach (tysk komponist) står som et skinnende eksempel på 1600-tallets kunst og uttrykksformer. Han skildret det himmelske og guddommelige i ekte barokkstil og er den største barokk – komponisten i denne perioden. Han er dyp religiøs og skaper musikk for å prise Gud.

 

Matteuspasjonen

Matteuspasjonen er et an Johan S. Bach mest kjente komposisjoner. Verket ble første gang fremført langfredag i 1729. Etter manges mening er Matteuspasjonen det største verket skapt innen protestantisk kirkemusikk. Musikkstykket er skrevet for to kor og handler om Kristi lidelseshistorie slik som evangelisten Matteus framstilte den i bibelen. Dette er barokkmusikk på sitt vakreste, som på en dramatisk måte skildrer nattverden, forræderiet, korsfestelsen og Jesu død. Matteuspasjonen blir innledet med denne teksten:

”O uskuldige Guds lam, slaktet på korset.”

 

Stort og flott skal det være!

På midten av 1600-tallet ble eneveldet den dominerende styringsformen i Norden og i Europa. En av de mest kjente kongene på den tida, Ludvig 14, som regjerte i Frankrike. Ludvig ble også kalt ”Solkongen”. Han fikk bygget et fyrstelige barokk slott i Versailles (der arbeidet det ca. 10 000 mennesker, selv etter at bygningsarbeidet var avsluttet) og ble kjent for sin stormannsgalskap. Alt skulle være stort og flott og virke imponerende.

 

Eneveldet i Danmark – Norge (1660-1814)

Norge var fremdeles underlagt Danmark. Kongen fikk mer og mer makt og embetsmennene styrte med hans tillatelse. Danskekongen måtte godkjenne alle saker og folk sendte ofte søknader til København og spurte om hjelp. Folk så på kongen som en far og de fleste godtok maktposisjon hans. Borgerskapet i byene ble også veldig sterkt og det drev næringsvirksomhet og de tjente seg rike på bl.a. trelasthandel. Under reformasjonen tok danskekongen omtrent halvparten av Norges jord. En ny overklasse som for det meste besto av tyske og danske innflyttere, levde i et lukket miljø og den dansk-norske unionen forsvarte de med nebb og klør.

 

Thomas Kingo (1634-1703)

På 1600-tallet ble det meste skrevet med religiøst innhold. Uttrykksformen som ble brukt var salmer. Tidens mest kjente salmedikteren var danske Thomas Kingo. Han ble kalt påskens dikter og skrev i typisk barokkstil.

 

Dorothe Engelbretsdotter (1634-1716)

Dorothe Engelbretsdotter fra Bergen skrev på samme tid som Kingo , religiøse og sørgmodige salmeværs. Versene ble beundret og sunget av mange fra hele Norden.

 

Den sørgmodige poetinde

Dorothe Engelbretsdotter ble Norges første kvinnelige forfatter. Bønneboka ”Siælens Sang-Offer” og andaktsboka ”Taare-Offer”, er to av bøkene hun har gitt ut. En salme hun har skrevet er ”Afften Psalme”. ”Den største poetinde, som de Nordiske Riger have haft”, er hva Ludvig Holberg kalte henne. Både Kingo og den nordnorske dikteren Petter Dass priste Dorothe. Dorothe opplevde mange triste ting i sitt liv. Mannen sin mistet hun tidlig, og bare 2 av hennes 9 barn vokste opp. Dette er sikkert en av grunnene til at mye av det hun skrev var preget av sorg og lidelse.

 

Leonora i tårnet

Leonora Christina var dansk prinsesse, og en annen kvinnelig forfatter på den tida. Hun satt innesperret i Københavns Blåtårn i 22 år for å ha vært delaktig i sin mann Corfitz Ulfeldts forræderi. Leonora satt ensom i sitt tårnvindu den gangen Dorothe Engelbretsdotter var i København. Torill Thorstad Hauger har skildret forholdet mellom disse to første nordiske kvinnelige forfatterne i sin bok ”I Dorotheas hus”.

 

Petter Dass (1647-1707)

Salmedikteren Petter Dass kom til Bergen for å selge fisk. Her hadde han sine forretningsforbindelser og her hadde han gått på skole. Det viktigste stedet for Petter var likevel Nordland og Helgelandskysten. Petter var født på Nord-Herøy gård og jobbet som sogneprest på Alstahaug.

 

Den folkekjære presten

Petter Dass var en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. Han var på mange måter en folkeoppdrager. I sangene sine satte han bl.a. hele Martin Luthers katekismus på vers. Katekismus-sangene ble versene kalt. Folk flest kunne på dermed lese versene og bli kjent med den lutherske kristendommen. Til og med de som ikke kunne lese eller som ikke hadde råd til dyre bøker, kunne lære seg Petter Dass’ salmer utenat. Hellig vorde dit navn, er et av versene i Katekismus-sangene.

 

Nordlands trompet

I hovedverket Nordlands trompet skildrer Petter Dass den mektige naturen og det barske godlynte folket i Nordland. Landsdelens beliggenhet, dyreliv, værforhold og næringsliv blir beskrevet. Han forteller om forlis og druknede mennesker, men også stemningsfulle øyeblikk som når fiskestimen yrer i sommerhavet blir beskrevet.

 

Petter Dass og Vårherre

Den nordlandske folkepresten hadde en veldig sterk tro på at Gud hadde alt i sin hånd og ledet mennesket på riktig vei, selv om han hadde hatt mange farefulle reiser langs kysten som prest og respekten for havets lunner var dyp. Det var ikke en fremmed tanke å dø på havet.

 

Herr-Petter-dikt

Bare et av Petter Dass’ verk kom på trykk i livet hans, Nordske Dale-Viise. Til gjengjeld ble denne trykt opp 3 ganger mens han levde. Det vitner om salmedikterens popularitet. Når nordlendingene reiste for å selge fisk i Bergen, kjøpte de med seg Herr-Petter-dikt. Båter fra Nordland hadde sørgebånd i mastene i flere år etter Petter Dass’ død.

 

Verk av Petter Dass:

-     Katekismus-sangene

(et av versene er Hellig vorde dit navn)

-     Nordlands trompet

-     Herr-Petter-Dikt / Nordske Dale-Viise.

 

Viktige personer:

-     Johan Sebastian Bach    (1685-1750)

-     Ludvig 14

-     Thomas Kingo                 (1634-1703)

-     Dorothe Engelbretsdotter (1634-1716)

-     Petter Dass                  (1647-1707)

 

 

Realismen

Tidlig på 1800-tallet begynte industrialiseringen ute i Europa og det oppstod nye samfunnsklasser, borgerskapet og arbeiderklassen. I Norge kan vi ikke snakke om noe industri før i 1850, men fra da av utviklet Norge seg fra et bondesamfunn til et industrisamfunn.

 

I februar 1848 reiste folk seg til opprør i Paris. Ideene fra den store revolusjonen i 1789 ble vekket til live igjen, og folk drømte om et bedre liv. Det skaptes en ny diktning, hvor romantikernes natur og idyll forsvant, nå skulle samfunnet skildres slik det var og ikke bare det men det skulle beskrives kritisk. Forfatterne ville avsløre fattigdom, undertrykking og elendighet, men ikke alle likte dette. Allerede i1850 skrev Camilla Collett ”Amtmandens Døttre” som var en tendensroman, og den blir regnet som den første egentlige roman. I byene bodde borgerskapet som for det meste bestod av rike handelsmenn og håndverkere. Etter hvert ble disse fabrikkeiere, og fabrikkene trengte arbeidere. Bøndene flyttet til byen, men livet der ble ikke som de trodde, arbeidsdagene var lange og harde (12-14 timer) og lønnen var lav. Borgerskapet fikk mer og mer makt, og embetsmannsstyret gikk i oppløsning.

 

Charles Darwin (1809-82)

Charles Darwin var en britisk naturforsker. Han dro på en 5 års lang jordomseiling før han sperret seg inne i laboratoriet sitt i 20 år for å studere sine funn. Da han i 1859 la fram sitt hovedverk ”on the Origin of Species by Means of Natural Selection (artenes opprinnelse) skapte han mye oppstand. Særlig møtte han motstand fra kirken, fordi hans lære var i mot Bibelens skapelsesberetning (han mente at Adam og Eva var fri diktning). Darwin mente også at det i naturen hele tiden foregår en kamp for tilværelsen (survival of the fittest), hvor de sterkeste overlever. Tankene hans fikk betydning for diktningen.

 

Karl Marx (1818-83)

Karl Marx bodde meste parten av sitt liv i London. Han var fattig og opplevde nøden i Londons arbeiderklasse. Han mente at det på samme måte som at det i naturen foregår en kampfor tilværelsen, er det lover for utviklingen i samfunnet. Marx sa at klassekamp var nødvendig for at menneskene skulle fri gi seg fra nøden. ”Religion er opium for folket”, sa Marx. Med dette mente han at troen på Gud gjorde at menneskene fant seg i undertrykkelsen. Marcus Thrane (1817-90) ble Marx største fan i Norge.

Georg Brandes var en mann av stor betydning for litteraturen i Norge. Det var gjennom ham at de norske forfatterene fikk impulser og inspirasjon fra den nye europeiske litteraturen. Nå var det aller viktigste i litteraturen at de skulle være sann. Det var også veldig stor språkstrid i denne perioden. Både riksmålet og landsmålet (bokmål og nynorsk) ble offisielle og hver kommune kunne velge hvilket som skulle brukes i skolen. Før 1850 lærte ca.1/3 av barna og lese og skrive. Dette lærte de i forbindelse med konfirmasjonen. Der leste de danske religiøse tekste. Utover i perioden 1850-1900 ble skoletilbudet mye bedre. Skolen overtok undervisningen og norske lærerbøker ble utgitt. Barna lærte å skrive liknende hvordan de snakket, og mot slutten av perioden kunne nesten alle lese og skrive. I 1892 kom det ut en lesebok hvor språket var tilpasset det ”dannede” talespråket. Barna fikk ikke skrive slik, men ble kjent med ordene ved å lese dem. Etter hvert nærmet rettskrivningen seg det ”dannede” språket.

 

Romanen fikk sitt gjennombrudd i 1870 og 80 årene. Før var ikke romanen blitt sett på som seriøst, men nå så realistene store muligheter i den. Nå fikk personene menneske typiske trekk, det ble brukt replikker og man leste om personenes tanker og følelser.

 

Henrik Ibsen (1828-1906)

Henrik Ibsen ble født 20.mars 1928 i Skien. Faren var trelast handle og da Henrik var 7 gikk forretningene over styr og familien gikk konkurs. Gården ble solgt på tvangsaksjon, og nå var familien ikke lenger blandt de rikeste, men blandt de fattigste. Dette preget mye av Henriks diktning. Da han var 15 begynte han i apotekerlærer i Grimstad. Økonomien var dårlig og ble ikke bedre av at han fikk barn med en tjeneste pike og måtte betale avdrag. Livet var ikke bare en dans på roser, og Henrik holdt seg for seg selv, mens han diktet i smug, og lagde sitt første skuespill, ”Catilina”. Henrik skrev om personer med trekk som var typiske for det yrket personen hadde i tillegg som hvordan det var som enkeltmenneske. De ble typer, og ikke alle likte det. I 1850 flyttet han til Kristiania og begynte på Heltbergs "studentfabrik". Her traff han de andre store realistdikterne, Bjørnson, Kielland og Lie. Hans eksamensresultater i 1850 var ikke så bra, og han strøk i to fag. Da bestemte han se for å livnære seg som forfatter, og fram til 1864 skrev han flere skuespill og artikler til aviser, men fikk ikke spesielt godt betalt. Det var statens bidrag som hjalp ham og holde nøden fra livet. Ibsen bodde en del i Tyskland og Italia og ble en veldig berømt forfatter. Mange sammenlikner ham med Shakespeare.

 

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

Bjørnson var en utadvendt og politisk engasjert person. Han deltok i den offentlige, politiske, moralske og religiøse debatten. Han gikk også på Heltbergs studentfabrikk. Bjørnson var prestesønn og vokste opp på prestegården i Kvikne i Østerdalen. Da han var fem flyttet familien til Nesset i Romsdal, og som tolvåring flyttet an hjemmefra for å gå på middelskole i Molde. Han var ikke spesielt skoleflink, men fikk mange venner og var midtpunktet i klassen pga. sine forteller evner. Ved juletider i 1849 fikk han nok av skolen og sluttet. Bjørnson la aldri skjul på at det var dikter han ville bli. Han prøvde å skrive både dikt og dramaer, og leste mye forskjellig litteratur. Han var stort fan av Henrik Wergeland både på grunn av diktningen og hans politiske engasjement. I begynnelsen av studietiden fikk han økonomisk støtte av sin far, men siden han ikke var så flittig stoppet bidragene.

 

I 1852 tok han artium, men da sluttet han å studere. Veien til gjennombrudd var lang, og han skrev en rekke små fortellinger og artikler for forskjellige tidsskrifter. Han hadde en streng religiøs og moralsk oppdragelse. Hans tidlige diktning skapte tvil om denne oppdragelsen hadde vært så veldig sunn. Han prøvde å løse konflikten mellom barnetroen og det livet han ønske å leve gjennom diktningen sin.

 

I 1856 flyttet han til København hvor han begynte på sitt storverk, Synnøve Solbakken. Språket var fornorsket og boken vakte oppmerksomhet i hele Norden. Den ble oversatt til svensk, engelsk, tysk og nederlandsk. Bjørnson ver den første norske forfatteren dom opplevde å bli oversatt til andre språk. Synnøve Solbakken handler grovt sett om kampen mellom det gode og det onde. Thorbjørn Granlien er den ene hovedpersonen. Han er mørk og hissig, og bor på skyggesiden av dalen. Han drømmer om den lyse vakre Synnøve Solbakken, den andre hovedpersonen. De er glade i hverandre, men Thorbjørn kan ikke få Synnøve før han lærer seg å styre temperamentet sitt. Det klarer han til slutt, og får Synnøve. Dette er en måte og vise at det gode ”alltid2 beseirer det onde, eller at kjærligheten overvinner alt. Bjørnson traff Karoline Reimers i Bergen og ble veldig forelsket. De ble viet av Bjørnsons far Peder Bjørnson, i Søgne kirke. De flyttet til Kristiania hvor Bjørnson hadde fått stilling som medredaktør i Aftenbladet. Der fikk han sparken, fordi han var for kritisk til det som skjedde i samfunnet. Da rømte han til København hvor han hadde et forhold til en prostituert kvinne.

 

Etter en stund tok han et oppgjør med seg selv og bestemte seg for å satse alt på diktningen. Han flyttet til Roma og karoline og sønnen flyttet etter. Bjørnson skrev nåtidsskuespill, noe som va nytt. I 1875 gav han ut to skuespill samtidig, Redaktøren og en fallit. Redaktøren handlet om hvordan pressen kan misbruke sin makt, og en fallit om dårlig forretnings moral. Det er grosserer Tjælde som lyver om sin økonomiske stilling. Stykkene ble veldig godt mottatt, og Bjørnson ble også kjent ute i Europa. Fra 1882-87 bodde han i Paris hvor han gav ut stykket ”en hanske”. Her tok han opp kjønnsmoralen. Kirken kritiserte stykket veldig. Senere gav han ut ”Over Ævne, Første stykke” og ”Over Ævne, andre stykke”. ...,første stykket ble regnet som det eneste stykket på høyde med Ibsens dramaer., og handler om overanstrengelsen i mennesket, de som tror de kan oppnå det umulige gjennom kristendommen. ...,andre stykket handler om å oppnå det umulige gjennom å bryte klasseskillet.

 

De sakene Bjørnson brandt mest for var Unionsaken, troen på republikken, parlamentarismen, og sosiale spørsmål. Et viktig mål var politisk frigjøring fra Sverige, og kulturell frigjøring fra Danmark. I 1880 årene var det en periode at Bjørnson var så politisk engasjert at han la diktningen på hylla. Han ble påvirket av Charles Darwins tanker, og erklærte seg i 1870-årene som ikke lenger en troende kristen. I 1903 fikk han nobelprisen i litteratur, og i 1903 døde han i Paris. Kirsten ble hentet hjem til Norge, hvor han fikk en verdig begravelse.

 

Jonas Lie (1833-1908)

Lie gikk på Heltbergs studentfabrikk han og. Han var embetssønn og kom fra Hokksund. I 1851 tok han eksamen før han bodde noen år i Tromsø. Disse årene i Tromsø preget litteraturen hans. Senere tok han også juridisk eksamen og slo seg ned på Kongsvinger som sakfører. Der fikk han økonomiske problemer pga. spekulasjoner i skogeiendommer, og flyttet tilbake til Kristiania. Nå begynte han for alvor å skrive. I 1870 kom han første bok, ”den fremsynte”. En fortelling om Lies barndom i Tromsø, ikke så ulik Petter Dass’ ”Nordlands Trompet”. Boka ble en suksess og ble innvilget dikterlønn fra staten. Jonas Lie skrev som datidas forfatter, realistisk, men han gav aldri kirken kritikk. Han så problemene fra alle sider, og han giftet seg med sin kusine Thomasine Lie. I1880 dro e utenlands, og bodde både i Tyskland og Frankrike. I 1906 kom de tilbake til Norge. Romaner som le skrevet i den perioden var, ”Livsslaven”, og ”Gaa Paa!” ”Familien på Gilje”, hans store mesterverk, kom ut i 1883. Jonas Lie var en stor forfatter og det er ikke uten grunn at han blir sett på som en av de store innen norsk litteratur.

 

Alexander Kielland (1849-1906)

Alexander ble født i Stavanger og var sønn av en rik kjøpmann, og begynte på byens fornemme latinskole i 1855. Der gikk han i 12 år før han tok juridisk eksamen i 1871. 23 år gammel giftet han seg med Beate Ramsland. Kielland begynte ikke å skrive før han var voksen og i 1878 flyttet han i Paris. Aller helst hadde han villet bli fugleinnspektør. (han var 10 år fabrikkeier, 10 år forfatter, og 10 år borgermester/amtmann) Livretten var Åkerhøner. Stekt i champagne. Han var en god venn av Bjørnson, som jobbet hardt for at Kielland skulle få dikterlønn, noe han aldri fikk. Kielland debuterte med boka ”Novelletter” i 1879, og den gjorde ham berømt i Norge og resten av Norden. I April 1880 kom ”Garman og Worse”, som alle hans andre romaner foregikk også denne i Stavanger. Kielland var veldig inspirert av Camilla Collet. Andre romaner han skrev er: Gift, Fortuna og Sankt Hans Fest som kom ut i tidsrommet 1883-87. Da han var 42 år gammel la han skrivingen på hylla og ble borgermester i Ålesund. Her gjorde han en kjempe jobb da byen brandt, ved å få bakerne i Molde til å bake ekstra til Ålesunds innbyggere.

 

Et annet navn på Realismen var ”gullalderen” i norsk litteratur.

 

 

KILDE:

Fra saga til CD 8+9, norskbok for ungdomstrinnet