PERIODEN FRA 1814-1850

BAKGRUNN

- Egen grunnlov

- To kulturer (bondesamfunnet, ”finkulturen”)

- Europeiske impulser

MEDIEUTVIKLING

- Norsk universitet, 1811

◊     Få bøker før 1830-årene

- Flere tidsskrifter i 1820/30-årene

◊     Blad for andre samfunnsklasser enn storborgerskapet

- Norsk forlag

◊     Cappelen og norsk avdeling i danske Gyldendal

- Norsk teater

◊     Christiania Theater, 1827

◊     Men, danske scenespråk og skuespillere

- Lite skole

- Folkediktning og bondekunst

◊     Nasjonale preg, mens bykulturen var felles med Danmark

LITTERATUR – ROMANTIKKEN

Fra slutten av 1700-tallet ble nasjonalismen en politisk drivkraft i en rekke land, også Tyskland, som var politisk splittet. Den tyske filosofen Herder tenkte seg at ethvert land har sin egen ”folkesjel”, og at denne sjelen eller ånden viser seg i landets egen kunst og kultur. Dette var en av nasjonalromantikkens ideer, og det enkelte lands egen folkekultur fikk dermed ny status. Nordmannen Henrik Steffens var den som har fått æren for romantikkens gjennombrudd i Norden. Besjeling ble et viktig virkemiddel fordi Schelling mente at natur og ånd ikke kan skilles og at ”verdenssjelen” som viser seg i alle ting, bare kan forstås ved hjelp av følelser, ikke fornuft.

ROMANTIKKENS KJENNTEGN

- Det opprinnelige, ekte og naturlige(bønder)

§       Den første sommerfugl, Det første håndtryk av Wergeland

- Kjærlighet: avstandsforelskelse, drøm og lengsel er viktigere enn den fysiske kjærligheten (veien viktigere enn målet)

- Naturen er opphøyet, levende og har sjel, inspirerer, naturfølelse

- Guddommelig univers der alt har mening, men denne er skjult for mennesket

§       Kunstnerne skulle være mellommenn mellom himmel og jord, - profeter

- Omskrivninger, antyde med:

§       Symboler

§       Metafor

§       Besjeling

HENRIK WERGELAND

LIV, DØD OG KJÆRLIGHET

- Dikt, skuespill, artikler

- Født i Kristiansand, flyttet til Eidsvoll

- Camilla Collett, søster

- Studerte teologi, ble aldri prest pga. radikale teologiske synspunkter

- Kontroversielle meninger

- Forelsket i forelskelsen, særlig avstandsforelskelse

o     Idealkvinnen, Stella

o     Første diktsamling: Til Stella

- Gift med Amalie, 1838

o     Det første håndtryk og Det første kys

o     Til min Gyldenlak

- Tok imot penger fra kongen

- Fikk en unge med en tjenestepike

- Diktet mig selv, om hvordan han opplevde at folk vendte seg mot han pga. kongen kjøpte seg ”allierte”

- Hans bitreste motstander var Welhaven

SAMFUNNSEGASJEMENT

- Sandhedens Armée var et innlegg for frihet for jødene, forsvar for diktningens betydning i et folk

o     Sendte diktsamlingen Jøden – Ni blomstrende Torneqviste til alle stortingsrepresentantene da saken skulle opp om jødeparagrafen

- For Arbeiderklassen: ment for ”de lavere klasser”

DIKTNING

- Digte. Første Ring: hans første diktsamling

o     Stella-diktene

o     Stella: overjordisk vesen

- Skabelsen, Mennesket og Messias

o     Bygd på grunnleggende trekk i romantikkens virkelighetsoppfatning

- Jan van Huysums Blomsterstykke

o     Allegorisk eventyr

o     Skillet mellom ånd og natur opphevet

JOHAN SEBASTIAN WELHAVEN

KJÆRLIGHET OG KARRIERE

- Professor i filosofi

- Camilla Wergeland var inderlig forelsket i Welhaven

o     Ble vraket

- Hans store kjærlighet var Ida Kjerulf

o     Sorgen over hennes død uttrykte han i mange dikt i samlingen Nyere Digte

- Var en typisk representant for hans egen samfunnsklasse, embetsstanden

- Han ble en av våre viktigste nasjonalromantikere, men dette stod ikke i motsetning til hans internasjonale perspektiv. Idégrunnlaget for nasjonalromantikken kom jo fra utlandet.

KUNSTSYN OG DIKTNING

- Romantiker og klassisist

o     Digtets Aand

§       Diktets ånd vil kunne nå leseren gjennom det harmoniske dikt. At diktets ånd ikke kan formidles på noen annen måte, er en utpreget romantisk tankegang, men de formelle kravene er typisk for klassisismen.

- Skrev om opplevelser langt tilbake i tid

- Dikt, prosa

KULTURDEBATTEN I 1830-ÅRENE

- Dreide seg om ulike syn på politikk, kunst og språk

- Patriotene: Wergelands tilhengere

o     Kulturell selvstendighet og mer folkestyre

§       Folkeopplysning

§       Fornorskning av språket

§       Frihet

- Intelligenspartiet: Welhavens tilhengere

o     Kulturelt fellesskap med Danmark, dansk skriftspråk

§       Forakt for det råe og ukultiverte

§       Jf. strenge krav og formelle virkemidler i diktningen

NASJONALROMANTIKKEN

- Nasjonalgalleriet (1842): Landets egen nasjonale kultur skulle fram i lyset

- Norsk naturinteresse kom med nasjonalromantikken

- De betydeligste lyrikerne: Welhaven, Andreas Munch, Jørgen Moe

o     Jørgen Moes Fanitullen er et eksempel på at folkediktning og nasjonalromantikk var nær forbundet

§       Innsamlingsarbeidet bakgrunnen for diktet

- Det nasjonale gjennombrudd: gjennombrudd for at ”det norske” ikke bare ble akseptert, men dyrket, i finkulturell sammenheng

o     Interesse for skriftspråket

SPRÅKUTVIKLING

1814-GENERASJONEN

- Dansk skriftspråk

- ”dannet dagligtale”: dansk ordforråd med norsk uttale, øvre sosiale lag i byene

o     Bokmål/Riksmål

- Språkdebatten var en naturlig følge av unionen ble inngått, 1814

- Motstand mot svensk påvirkning var også bakgrunnen for den første virkelige språkstriden

- Johan Storm Munch og Jacob Aalls første utgave av tidsskriften Saga

o     Presenterte oversettelser av islandske sagaer med ord som hadde opphav fra norrønt som virket svenske

o     Ble tatt opp i Stortinget

o     Vern om dansken var en måte å sikre den nyvunne friheten på

1830-årene

- ”Danomanene” ville beholde det danske

WELHAVENS OG MUNCHS SPRÅKSYN

- Welhaven så Wergelands språksyn som en trussel mot Norges kulturfellesskap med Danmark og dermed internasjonal kultur

- P.A. Munch: dansk med norske låneord blir ikke norsk, men fordervet dansk

o     Måtte bestemme seg for én av de best bevarte dialektene som utgangpunkt hvis det skulle lages et norsk språk

o     Måtte altså ha et grunnleggende system, grammatikk og syntaks

WERGELANDS SPRÅKSYN

- Ville framheve Norge som nasjon, økt folkestyre

- Diktningen og språket viktige virkemidler

- Nasjonen, demokratiet og dikterne ville være tjent med fornorskning

- Brukte norske ord, fra 1830 skapte dette offentlig debatt

- Dansk var en tvangstrøye for dikterne

- Bedre for folk å kunne forstå sitt eget talemål

IVAR AASENS SPRÅKSYN

- 1830-årene ”bøndenes tiår”, fikk flertall for første gang i Stortinget 1833

- Bondesønn

- Norsk skriftspråk på flere dialekter, ikke bare én

- Dialekter var forgreininger av et fellesspråk mente han

- Lå nærmere Munchs enn Wergelands tankegang

1840-ÅRENE

- Økt interesse for norsk historie

o     Førte til skattejakten i norsk bygder

DEN NORSKE HISTORISKE SKOLE

- P.A. Munch ved sitt store verk, Det norske Folks Historie, ble grunnleggeren av den norske historieretningen

- Norrøne språk/litteratur

- Jakt på norske røtter

- Munch

FOLKEDIKTNING

BAKGRUNN

- Bygde-Norge: subkulturen

- Folkekultur i medvind

FRA FOLKEDIKNING TIL LITTERATUR

- Samfunnsendringene ble en reel trussel mot folkediktningens livsvilkår

o     Byene lokket bygdefolket til seg, og aviser, tidsskrifter og bøker begynte så smått å bli ny underholdning for folk

o     Stabile sosiale forhold og sterke tradisjonsbånd hadde vært forutsetninger for at folkediktningen hadde overlevd så lenge

- Redningsaksjon: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe.

o     Inspirert av interessen for folkediktningen i Europa og brødrene Grimm fra Tyskland

o     1840, første samling utgikk

o     Hefte, Norske Folkeeventyr

o     Erotiske eventyr ble luket bort

§       Pga. lovforbud

§       1977 kom erotiske eventyr ut

- Skilte lag, Asbjørnsen gav ut

o     Norske Huldre- og Folkesagn

- Olea Crøger og Magnus Brostrup Landstad brukte 1840-årene på å samle folkeviser

o     1853, Norske Folkeviser, sammen

o     Også sangstoff/ballader

FOLKEDIKTNING: HVEM – HVA – HVOR?

- ”Folkets ånd” – mest reine ekte og høyverdige i vår kultur

o     Måtte vært skapt før unionstiden satte inn

o     Ble skapt og gjendiktet gjennom århundre, men mye ble til på norrøn tid

- Viste norsk historie og kultur

o     Men motivene eller handlingsgangen viste seg ofte å være sammenfallende med folkediktningen fra ande land. Det var bare de ytre kulissene som var norske

- Folkediktningen har hatt en spredning over landegrenser og verdensdeler.

- Mens skriftkulturen har sin endelige, originale og autoriserte form, får den muntlig diktningen sin form idet den blir overført eller tradert fra ett individ til et annet, fra én generasjon til den neste.

o     Har en kollektiv forfatter: derfor mange varianter av samme

- Grunnmønstre

o     Få personer, ulike egenskaper, få hendelser, kronologisk rekkefølge, gjentakelser

- Asbjørnsen og Moe bestemte seg for å forsøke å myke opp dansk skriftspråk med særpreg fra norske dialekter

o     Setningsbygningen ble mindre komplisert: lettere stiltone

o     Denne norske eventyrstilen fikk utvilsomt betydning for norsk språkutvikling og norske forfattere i tiårene som kom

EVENTYR

- Ikke tid- og stedbundet

- Kunsteventyr: grunnmønsteret blir tatt i bruk

- ”Det var en gang...” ber oss om å kaste fornuften

- Mål

- Flere prøver

- Tretallsloven

- Klimaks/spenningstopp

- Hjelpere

- Lykkelig slutt

- Motsetninger

OVERSIKT OVER FOLKEEVENTYRER:

1) Egentlige eventyr: dette er den største gruppa av eventyr. De rommer flere episoder og forteller en lang historie

a) Undereventyr: overnaturlige makter som troll og vetter

b) Novelleeventyr: ligner undereventyrene, men handler ikke om overnaturlige vesener

c) Legendeeventyr: religiøse motiver