ØKOSYSTEM: et økosystem er en bestemt naturtype i et bestemt område. Det er både en levende del å en ikke levende del i et økosystem. Den levende er produ. Forbru. Nedbry. Den ikke levende er KLIMA (temperatur ,nedbør , vind, jordsmonn, surhet ), ÅRSTID(Lengde på sommer og vinter), LANDSKAP (Fjell, fjord sletteland, berggrunn, kalkrik/kalkfattig, hardt eller løst underlag). i økologien et begrep som omfatter et organismesamfunn (planter, dyr, m.m.) og de livløse (abiotiske) faktorene i miljøet der disse organismene lever. Eks. på økosystem er en dam eller et skogholt. I systemet danner organismene et næringsnett eller næringskjede. De grønne plantene er produsenter og bygger opp organisk materiale. Dyr som lever av planter, er primærkonsumenter, de som lever av andre dyr er sekundærkonsumenter, osv., mens nedbryterne (dekompositørene) bryter ned organisk materiale til enklere kjem. forbindelser. De kjem. stoffene har et kretsløp innenfor systemet, mens solenergien driver systemet og strømmer gjennom det. Økosystem er aldri helt atskilt fra hverandre, fordi dyr migrerer/forflytter seg mellom økosystem, vann og næring fraktes inn og ut av økosystem via nedbør/avrenning osv. Samlet utgjør økosystem på jorden biosfæren

 

NÆRINGSKJEDER begrep i økologien for hvordan organismene lever av hverandre og hvordan stoff og energi passerer fra en organisme til en annen. En enkel næringskjede kan bestå av fire ledd el. trofiske nivåer; produsentene (plantene), som danner organisk materiale ved hjelp av solenergi, vann, CO2 og mineraler; primærkonsumentene, dyr som spiser planter; sekundærkonsumentene, kjøttetende dyr; dekomponenter, nedbrytere (sopp, mikroorganismer mv.) som bryter ned dødt materiale, inkludert avføring, fra planter og dyr. Sirkelen sluttes ved at nedbrytingen frigjør CO₂ og næringsstoff som igjen kan tas opp av planter. Fra ett trofisk nivå til det neste tapes 90 % av energien. For å få maksimalt energiutbytte bør man derfor, teoretisk sett, spise mest planter, eller som kjøtteter, flest primærkonsumenter. Eksempler på næringskjeder: ospetre-hare-rev-gaupe. Blåbær-rype-mår-rev-kongeørn. Planter-mus-rev. Tre-billelarve-flaggspett-hønsehauk. Blåbær-menneske. Planter-hjort-menneske.

 

SAMMENDRAG; Alle grønne planter er produsenter. Forbrukere er alle dyr som lever av planter eller andre dyr. Nedbryterne er de organismene som bryter ned stoffene til gjødsel som er næring for plantene. En næringskjede består av de organismene som lever av hverandre i rekkefølge. Eks: planter- hare- rev. Når vi setter sammen mange næringskjeder, får vi ett næringsnett. Alle næringskjeder begynner med grønne planter fordi plantene kan bygge opp det energirike stoffet sukker gjennom fotosyntesen. Energien som er lagret i plantene, går videre til planteeterne. I neste ledd av næringskjeden går energien til kjøtteterne.

 

NÆRINGNETT økol., sammenvevde næringskjeder. En enkel næringskjede består av en plante (produsent), en planteeter (primær konsument), et rovdyr (sekundær konsument) og en nedbryter. Denne planteeteren kan også spise plantearter som inngår i andre næringskjeder. Setter man opp noen næringskjeder og trekker linjer mellom organismer som inngår i flere kjeder, får man et Næringsnett. det kan være en hjelp til å synliggjøre særlig sentrale organismer i et økosystem.

 

Konsumenter (forbrukere), økol., heterotrofe organismer som ikke kan omdanne uorganisk materiale til organisk materiale. De må derfor spise organisk føde. Primærkonsumenter spiser planter (produsenter), sekundærkonsumenter spiser primærkonsumenter osv. → næringskjede.

 

Nedbrytere, økol., "naturens renholdsarbeidere", organismer (mikroorganismer og smådyr) som bryter ned dødt, organisk materiale til uorganisk materiale som plantene kan nyttegjøre seg. Viktig ledd i en næringskjede.

 

Fotosyntese er plantenes syntese av karbohydrater ut fra de enkle uorganiske forbindelsene karbondioksid og vann. Samtidig frigjøres oksygen. Energien som driver reaksjonene, stammer fra sollyset. Klorofyll er nødvendig for fotosyntese.

h2o+co2=c6h12o6+o2 eller vann+karbondioksid+solenergi= sukker og oksygen.

 

Produsenter, økol., → autotrofe organismer (planter som driver fotosyntese) som kan omdanne uorganisk materiale til organisk materiale. Disse utgjør et tidlig stadium i en → næringskjede.

 

Biologisk mangfold: betyr også at det finnes mange ulike naturtyper i ett område. Dersom en art blir borte fra et område, kan det få innvirkning på flere andre arter i samme område. Dersom vi ødelegger en naturtype, kan vi være med på å utrydde både plante- og dyrearter som er spesielt tilpasset naturtypen. Det kan også få virkning for andre naturtyper. Når vi mennesker foredler for eksempel poteter, forsøker vi å beholde bare de arveanleggene som gir oss den typen poteter vi ønsker. De andre arveanleggene har vi ikke bruk for. Alle potetene av en sort har samme type arveanlegg, og derfor vil de være spesielt utsatt for ødeleggende sykdom. Mangfoldet i arveanleggene blir også mindre hos husdyrene ved foredling. Vi beholder også her de arveanleggene som passer oss mennesker best. Mennesker påvirker ofte økosystemene fordi det gir dem en kortsiktig økonomisk fordeler.

 

Konkurranse . i en skog lever det mange ulike arter av planter og dyr. Planteartene kan konkurrere om jord, lys, vann og plass. Dyreartene kan konkurrere om mat og plass. Dyr av samme art kan i tilegg konkurrere om partner.

 

Solenergi. Bare 0,02% av all solenergien som treffer jorda, går med til selve fotosyntesen i de grønne plantene. Det er bare den energien som blir ”lagret” i en organisme, som kan overføres til neste ledd i næringskjeden.

 

Økologisk bæreevne betyr det største antall individer av plante- og dyrearter som kan leve i et område over lengre tid.

 

Populasjon. En populasjon er alle individer av en art som finnes i et bestemt område. revir, territorium, område som et dyr forsvarer mot andre dyr av samme art.

 

Næringssalter. Er kjemiske forbindelser som plantene suger opp gjennom røttene. NaCl=Natriumklorid=Koksalt.

 

Næringspyramide. Eks. en ørn som veier 5kg må ha spist 50kg alke. For at det skal bli 50kg alke må de ha spist 500kg fisk. Osv…. altså vi tar opp 10% energien i det vi spiser.

 

Tilpassing. Den mest tilpassningsdyktige overlever. Dyrene må være tilpasset de omgivelsene og de økosystemene de lever i. Tar vi en art som er tilpasset et økosystem å flytter den til et annet kan vi få tre utfall: 1.Dør ut, klarer ikke tilpasse seg. 2. Overlever i balanse med omgivelsene. 3.Tar over omgivelsene.

 

Bruk av naturen: Når mennesker høster av naturen, høster vi i mange tilfeller av det som tar lang tid på å fornye seg, slik som trær. Da er det lett å høste for mye. Vi høster av overskuddet når vi plukker bær og sopp eller driver jakt og fiske. På finnmarksvidda er det så mange rein at det er ett spørsmål om den økologiske bæreevnen er stor nok. All bygging i naturen endrer de naturlige forholdene og virker på planteliv og dyreliv.

 

Mangfold Biologisk mangfold vil si at vi har stor variasjon med mange ulike arter av både planter og dyr i et område. Dermed er det også stor variasjon i de arveanleggene som finnes der.

 

Økosystem i skogen: i skogen her er det en typisk ”gran- og blåbærskog”. Der lever det blant annet elg, rev, ekorn, rådyr, grevling, pinnsvin, mus og mange forskjellige fugler. Det som er spesielt her er at det er mye bartrær, løvtrær, mose, sopp og berggrunn. I tjernene er det ørret og karrus. Skogbunnen er veldig sur på grunn av alle bartrærne.