Logg

Kort om avis:

De første avisene i Norge ble utgitt av boktrykkerier eller adressekontorer. Disse kontorene formidlet beskjeder og annonser ved å slå dem opp på veggen, slik a folk kunne lese dem. Etter hvert ble de trykt i hefter og distribuert. Den første virkelige avisa kom ut i 1736; Norske Intelligenz-Seddeler. Adresseavisa i Trondheim blir regnet som Norges eldste nåværende avis, den kom ut for første gang i 1767, og ble dagsavis fra 1862. Den første dagsavisa var Morgenbladet, som kom ut i Oslo fra 1819. Perioden 1860 -1915 var en ekspansjonsperiode med stadig flere aviser og utgivelsessteder. Fallende papirpriser, leseferdigheter og den økende politiske interessen blant befolkningen førte til at avisene ble biligere og at markedet for avisen ble større. I mellomkrigstida fulgte en overgangsperiode med stabilitet i antallet aviser, men med hyppige nyetableringer og nedleggelser. De gikk nå over til å legge mer vekt på nyheter. Under den andre verdenskrig måtte mer enn halvparten av avisene innstille driften etter press fra den tyske okkupasjonsmakten. De gjenværende avisene ble strengt sensurert av nazistene. Etter krigen fikk mange av avisene problemer med å starte opp igjen, og antallet aviser gikk ned helt fram til midten av 1960-årene. Da grep myndighetene inn, og innførte pressestøtte.

Søndagsaviser ble forbudt i 1919, men fra 1985 fikk vi igjen søndagsavisa. I dag har de nesten like høye oppslagstall som de andre utgavene.

7.mars 1995 kom Brønnøysunds Avis med Norges første nettutgave, dagen etter fulgte Dagbladet, og stadig flere fulgte etter. I november 1996 kom Nettavisen, den første dagsavisa som KUN finnes på Internett.

 

Redaksjonelt arbeid:

Redaksjonen skriver tekst, tar bilder og redigerer stoff fra andre kilder. En vanlig avisredaksjon består av ansvarlig redaktør, journalister, fotografer og en vaktsjef.

 

Redaktøren er ansvarlig for alt som står på trykk i avisa, og tar de endelige avgjørelsene i vanskelige spørsmål, som f eks. Om avisa skal trykke en artikkel eller et bilde som er kontroversielt. Større aviser kan ha flere redaktører, som f eks. Nyhetsredaktør, kulturredaktør osv. Hvor hver enkelt har ansvar for sin avdeling.

 

Vaktsjefen er den daglige lederen i redaksjonen. Han/hun bestemmer hvilke saker avisa skal skrive om, og fordeler jobbene til journalistene og fotografene. Dette skjer ofte på redaksjonsmøter, der de diskuterer hvilke saker som er viktige denne dagen. Vaktsjefen bestemmer i hovedsak også hvordan sakene prioriteres på avissidene - hvilke saker som skal være dagens oppslag osv.

 

Journalistene leser andre aviser og hører nyhetene på radio, slik at de er godt oppdaterte når de kommer til redaksjonsmøte. De kan selv være med på å bestemme hvilke saker de vil dekke. Vaktsjefen lytter til deres meninger, men noen ganger kan de bli pålagt å dekke bestemte saker. Etter dette går de i gang med dagens arbeid, dekker pressekonferanser, oppsøker intervjuobjekter, eller jobber på kontoret hele dagen.

 

Journalistene i de store avisene har gjerne sine spesialområder, som de jobber mye med, og kan mye om. De kan spesialisere seg på f eks. Politikk, kultur, sport, økonomi, kriminalitet osv. I de småavisene er ikke journalistene spesialiserte, og må derfor dekke flere stoffområder.

 

Fotografene får sine jobber fordelt av vaktsjefen. De kan ofte dra sammen med en journalist for å dekke en pressekonferanse eller et arrangement, eller de kan reise ut for å ta bilder av spesielle personer eller finne gode motiver som kan illustrere en artikkel.

 

Desken er avisas «kommandosentral». Her sitter vaktsjefen, og har full oversikt over alt som skjer. Han/hun følger også med på nyhetene på radio/tv, NTB og andre nyhetsbyråer. Han/hun vet også hvor mange sider som må fylles, og kan stramme opp artikler hun/han ikke synes er gode nok, eller forkorte/forlenge de. På desken finner vi også redigerere og desktypografer, som lager layouten, og gjør den klar til deadline.

Pressens oppgave: (se Vær Varsom - plakaten s.53)

Pressens samfunnsrolle:
- Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet, å ha en fri uavhengig presse i det demokratiske samfunn.
- Ivareta viktige oppgaver, som informasjon, debatt og samfunnskritikk.
- Verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. De skal ikke gi etter press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.
- Informere om hva som skjer i samfunnet, og avdekke kritikkverdige forhold.
- Beskytte enkeltmennesket og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

 

Pressen blir kalt den fjerde statsmakt, et kontrollerende organ som skal hindre at befolkningen blir utsatt for overgrep.

 

Avslutning:

 

Hva har jeg lært?

 

Det finnes forskjellige typer aviser:

- Lokalavis: dekker lokalmiljøet. (eks. Raumnes, Indre Akershus)

- Regionalavis: dekker by eller region. (eks. Romerikes Blad)

- Riksavis: dekker hele landet. (eks. VG, Dagbladet)

- Meningsbærende avis: distribusjon over store deler av landet, men dekker bare et visst område. (eks. Klassekampen, Nasjonen, Vårt Land)

- Abonnementsavis: Denne er ”forhåndsbestilt”, og de trenger derfor ikke store, prangende overskrifter som løssalgsavisene. (eks. Aftenposten)

- Løssalgsaviser/ tabloidaviser: Kan kjøpes hver dag i de fleste kiosker, baserer sitt salg på et og et nummer, og trenger derfor store, ”catchye”overskrifter. Tabloidavis, er av et annet format. (eks. VG og Dagbladet)

 

Nyhetene fåes av nyhetsbyråer, andre medier, korrespondenter i inn- og utland, tips fra publikum, næringsliv og offentlige instanser, ideelle organisasjoner og databaser. 60 % av avisene i Norge, eies av Orkla, Schibstvedt og A-pressen. Inntektene fåes gjennom løssalg/abonnement, reklame/annonse og pressestøtte fra staten.

 

En nyhet er aktuell informasjon av allmenn interesse. Det finnes forskjellige typer nyheter:

☺ Harde nyheter -> nyheter med negative konsekvenser.

Eks. Tsunamikatastrofen, Orkan i USA, Jordskjelv i Pakistan.

☺ Myke nyheter -> nyheter med positive konsekvenser.

Eks. Mette Marit har fått en sønn, gutt reddet av hund.

☺ Lokale nyheter -> forteller noe som angår mennesket i lokalsamfunnet. Eks. ny ungdomsklubb, intervju med en lokal kjendis osv.

☺ Nasjonal nyhet -> En sak som har interesse for de fleste innbyggerne i et land. Eks. filmsuksess, ekstra bevilgning til skolen osv.

☺Internasjonal nyhet -> Noe som angår mennesker over hele verden, eks. politisk toppmøte, ny vaksine mot en farlig sykdom osv.

 

Det finnes også kriterier som nyhetene må oppfylle:

 

☻ Nytt fremfor gammelt, eks. Stor orkan i USA / opprydningsarbeidet etter tsunamikatastrofen i Thailand.

☻Nært fremfor fjernt, eks. Stor brann i Oslo / Flom i Kina eller Flom i Kina, nordmann i livsfare.

☻Drama fremfor harmoni, kriminalsaker som f eks. ”3 myrdet i Oslo i natt.” Dette fordi slike hendelser er uvanlige, hensikten er å tilfredsstille sensasjonslysten vår mer enn å informere saklige.

☻Person fremfor sak, eks. Olga på 85 år er skuffet over tilbudene på eldrehjemmene.

☻Stofftrengsel. Av og til er det flere større saker, som tar større plass i nyhetsbildet enn andre. Små saker vil da ikke få plass, i motsetning til når avisene har lite å skrive om.

 

(Se oppgave 1 for mer teori)

 

I tillegg til dette, har jeg lært om:

 

- Kommunikasjon:

Massekommunikasjon -> kommunikasjon gjennom et massemedium. En sender, mange mottagere. Mottagere har ingen mulighet til å gi respons eller påvirke budskapet.

Personlig kommunikasjon -> kommunikasjon mellom to personer på samme området. Sender og mottager skifter plass. Mulighet for å gi respons.

Gruppe kommunikasjon -> en versjon av personlig kommunikasjon. En sender til mange mottagere på samme område. Mulig å gi respons til sender og påvirke budskapet.

 

- oppbygning og sjanger av film:

Filmens virkemidler eller fortellerelementer:

1)    Dramaturgi og dramaturgimodell:

a)    Planting

b)    Personer

-       Hovedpersonen – gjennomgår størst utvikling

-       Helt

-       Skurk

2) Person og miljø:

a)    rolletildeling

b)    kostyme

c)    sminke

d)    miljø

e)    rekvisitter

f)      vær/lysforhold

g)    tidspunkt

3) Bildekomposisjon:

a)    Balanse, harmoni, lese fra venstre til høyre, bevisst komposisjon styrer seeren

b)    Hva fanger oppmerksomheten

-       store flater – viktige elementer foran i bildet

-       bevegelser

-       skarphet

-       farger/sterke farger

-       lyse/lyse flater

-       bakgrunn – må ikke ødelegge for objektet eller motivet

c)    luft – kan være med på å underbygge et inntrykk.

d)    Den gyldne tresnittregelen

e)    Dybde

f)      Blikkpunkt

4) Bildeutsnitt

a)    stortotal

b)    total

c)    halvnær

d)    nær

e)    ultranær

5) Brennvidde: avstanden mellom filmen og linsen. Brennvidden forandrer seg i forhold til hvilken linse man bruker.

-       zoom inn – 200mm

-       normalobjekt – 50mm

-       vidvinkel (utzooming) – 25mm

Når man zoomer inn, vil alle gjenstander stå stille i forhold til hverandre.

 

6)fokus

7) kameraposisjon og akser – kameraets plassering i de horisontale plan. Når to personer har en dialog skal det se ut som om de har øyekontakt.

8) Kameravinkel: kameraets høyde i forhold til motivet. Kameraets plassering i forhold til det vertikale plan.

a)    normalperspektiv

b)    overvinkel/fugleperspektiv

c)    undervinkel/froskeperspektiv

 

- analyse av film:

 

Innledning: generelt om film, informasjon, hva du skal gjøre i analysen, og hva du mener er temaet.

 

Hoveddel/Analyse: handlingsreferat, sjanger + begrunnelse, dramaturgisk modell (karakterer, hovedpersonenes utfordring, hindringer, klimaks), virkemidler (stemning i filmen, hva skaper den?)

 

Avslutning: konklusjon/oppsummering. Hva tror du menes med filmen, og hvilke virkemidler får deg til å tro dette?

 

- vær varsom- plakaten / presseetikk

Laget av PFU (pressens faglige utvalg) i 1936. dette er pressens egne retningslinjer.

(delt inn i fire kapitler: )

-       pressens samfunnsoppgave

-       integritet og ansvar

-       kildevern

-       publiseringsregler

 

Det finnes også:

-       Redaktør plakaten – fastslår redaktørens ansvar for redaksjonelt innhold.

-       Tekstreklame plakaten – skille mellom reklame og redaksjonelt innhold

-       Juridiske regler, som f eks. forbud mot rasisme, krenkelser av personer pga. homofili, leveform eller orientering, forbud mot æreskrenkelse og krenkelse av privatlivets fred, ikke lov til å gjengi en tiltalt uten samtykke, forbud mot å publisere bilder uten tillatelse.

(overtredelse av disse kan gi straff)

 

- hvordan mediene velger ut stoffet de presenterer:

 (nyhetskritikk)

 

☻ Nytt fremfor gammelt, eks. Stor orkan i USA / opprydningsarbeidet etter tsunamikatastrofen i Thailand.

☻Nært fremfor fjernt, eks. Stor brann i Oslo / Flom i Kina eller Flom i Kina, nordmann i livsfare.

☻Drama fremfor harmoni, kriminalsaker som f eks. ”3 myrdet i Oslo i natt.” Dette fordi slike hendelser er uvanlige, hensikten er å tilfredsstille sensasjonslysten vår mer enn å informere saklige.

☻Person fremfor sak, eks. Olga på 85 år er skuffet over tilbudene på eldrehjemmene.

☻Stofftrengsel. Av og til er det flere større saker, som tar større plass i nyhetsbildet enn andre. Små saker vil da ikke få plass, i motsetning til når avisene har lite å skrive om.

 

Hvordan jeg tror avisen blir:

 

Jeg tror avisen kommer til å bære preg av at vi ikke har gjort dette før, men mange av reportasjene tror jeg blir fine, og med hjelp av MK elevene tror jeg at det blir en fin avis. Mote-reportasjen fra Fretex og matspesialen skal bli morsomt å lese om.

 

Neste gang synes jeg at vi skal ha videostunt i kantina slik vi først planla, dette for å skape mer blest rundt avisa.