• 1814: Kiel freden: Danmark må gi Norge til Sverige.
• Mange ble opprørt over dette.
• 7 juni 1905: stortinget vedtar at unionen er med Sverige er oppløst.
• Svenskene protesterer, men det blir ikke krig
• Stortinget ber danske prins Carl, om å bli konge i Norge. Han tok navnet Håkon 7.
• November 1905: går kongefamilien i land i Kristiania.
• Kong Håkons slagord: ”Alt for Norge”
• Sildesalaten = unionsflagget
• Flaggsaken: slutten av 1870: slit krav om at Norge skulle ha eget norsk flagg, uten unionsmerke.
• 1899: det først rene norske statsflagget blir heist.

• Slutten av 1800-tallet: folketallet øker raskt
• Bønder, husmenn og tjenestemenn drar inn til byen for å få arbeid i industrien.
• Arbeiderplassene i fabrikkene er helsefarlige.
• Lange arbeidsdager, lave lønninger.
• Boligene er små, dårlig stand.
• Barnearbeid er vanlig, men blir etter hvert forbudt ved lov.
• Arbeidet er slitsomt, alt man tjener går til mat og klær.

Kampen mellom fabrikkeiere og arbeidere:

• Slutten av 1800 tallet: Arbeiderne krever å få igjen mer for det umenneskelige arbeidet de gjør
• 1887: Det norske arbeiderparti blir dannet
• 1889: Landsorganisasjonen i Norge (LO)
• 1915: loven om 10-timres dag
• 1919: 8-timers dag, rett til 1 uke ferie+lønn, lønn når de er syke
• Eilert Sundt (1817 – 75): teolog & samfunnsforsker. Reiste rundt for å studere hvordan folk i lavere samfunnsklasser levde. Publiserte det i bøker:
• Om Sædligheds-Tilstanden i Norge (1875 & 1864)
• Om Renligheds-Stellet i Norge (1869)

Fosser og elektrisitet:

• 1900 à stor økonomisk framgang.
• Bygger kraftverk
• Boligene får strøm
• Dampmaskin erstattes av elektrisk motorer
• Skipene får diesel motor
• Jernbaner blir bygd ut
• 1895: første bensindrevene bil i Norge.
• Importert fra Tyskland
• Benz; 4 hestekrefter
• 15-20 km/t
• plass til 5
• Skulle kjøre frakt videre fra Tretten i Gudbrandsdalen til Åndalsnes.
• Rallar = omreisende løsarbeider som bygde jernbane.
• 1911: Vemok et av verdens største kraftverk.
• 1971: Rukanfossen blir lagt i rør
• Sam Eyde: norsk ingeniør og industrimann. Grunnla Norsk Hydro (1905), hensikten var å framstile kunstgjødsel. Også engasjert seg i aluminiumsproduksjon og petroleumsvirksomhet.

Nyrealismen:

• Skildre den norske virkeligheten slik den er for de brede lag av befolkningen i en tid med økonomisk vekst, og økende industrialisering.
• Fortsettelse av realismen, annet utgangspunkt.
• Opptatt av enkeltmenneskets forhold til familie, slekt og samfunn
• De 4 store hadde kritisert, som bidro til oppløsning av gamle verdier.
• Nyrealismen ville bevare de gamle verdiene
• Vise at mennesket har sine naturlige røtter i det miljøet de har vokst opp i.
• Skrev romaner om vanlige folks hverdag, gjerne historiske romaner i flere bind
• Gjerne over flere generasjoner
• Historisk roman:
• handlingen er både oppdiktet og har tilknytting til virkeligheten nær/fjern fortid.
• Historiske personer / hendelser

Sigrid Undset: (1882-1949)

• Født i Kalundborg i Danmark
• Datter av arkeologen Ingvald Undset.
• Moren Anne Charlotte Gyth var dansk
• 2 år gammel = flyttet til Kristiania
• Selvbiografien elleve år – skildrer barndomsårene i Kristiania
• Faren før når hun er 11 år gammel

Fra kontordame til forfatter

• Etter faren død måtte hun ta seg jobb som kontordame.
• Ønsket å bli maler
• Jobbet som kontordame i 10 år
• På fritida skrev hun for seg selv, leste bøker, og lengtet eter å komme ut av den tilværelsen hun var i
• Poserte for Anders Svartstad
• 1911: gjennormbruddsromanen Jenny
• Jenny er kunstmaler i Roma, ung og begavet. Vet ikke hva hun skal gjøre med livet, stiller for store krav til kjærligheten. Tar livet sitt
• Romanen ble stemplet som usedelig og vakte offentlig skandale

Mor om dagen, forfatter om natten

• Sigrid Undset dro til Roma.
• Møtte der maleren Anders Svarstad
• De gifter seg i 1912 og får 3 barn
• Dette var en tøff periode for Sigrid
• I 1919 ble hun separert og flyttet hun til Bjerkebæk på Lillehammer
• Hun bygde ut Bjerkebæk og bodde der til hun døde.
• Sønnen og svigerdatteren overtok etter henne
• 1997: ble eiendommen solgt til staten og skal nå åpnes for publikum.

Kristin Lavransdatter

• Skrevet på Bjerkebæk
• Historisk romantriologi
• Gjorde henne berømt
• Kransen (1920), Husfrue (1921), og Korset (1922)
• Handlingen er lagt til middelalderen i første halvdel av 1300-tallet i Norge
• Vi følger Kristin som lita jente til hun dør i svartedauden
• I kransen: Kristins utvikling til hun er en moden kvinne, Faren har bestemt at hun ska gifte seg med Simon Darre, men Kristin er forelsket i Erlend.
• Liv Ullmann har leget en film baser på Kransen
• Kristin velger å gifte seg med Erlend Nikulassøn
• Hun har trosset faren, og er gravid under bryllupet
• Simon spiller en viktig rolle i Kristin sitt liv.
• I husfrue og korset handler det om samlivet til Kristin og Erlend.
• Når Erlend dør, går Kristin i kloster.
• Når hun går pilegrimsreise til Nidaros, blir hun smittet av pesten, og dør i Nidaros.

Antinazist og flyktning

• Kritiserte Hitlers raseteori offentlig
• Måtte flykte til USA under krigen
• Kom hjem til et rasert Bjerkebæk, og sønnen hennes var drept.

Nobelprisvinner

• 1928: Sigrid fikk nobels litteratur pris for Kristin Lavransdatter, og dobbelt romanen om Olav Audunssøn
• hun var 3. nordmann som fikk en slik pris.
• Gav bort størstedelen av beløpet hun fikk, hun fikk i alt 156 000 kr
• Ga 60 000 til st. Gudmunds legat for at norske katolske barn skulle få enledning til å gå på katolsk norsk skole
• Ga 80 000 til Maren Charlotte Undset Svartstad legat, som skulle gi økonomisk hjelp til familier med psykisk utviklingshemmede barn.
• Undset hadde selv et barn som var psykisk utviklingshemmet.

Johan Falkeberget: (1879-1967)

• Vokste opp i det gamle gruvesamfunnet på Røros
• Jobbet i gruvene fra han var 7 til 27 år
• Far: Mikkel Lillebakken, Mor: Gunhild Johnsdatter Jamt
• Ble født i Trondalen
• Etter hvert begynte han å skive etter arbeidsdagens slutt. Han skildret hvordan verkseiere og embetsmenn utnyttet arbeidere og fattigfolk
• Livet på Røros kom til å prege hans person og forfatterskap.
• Han skildret samholdet blant bergmennene og håpet om lysere fremtid.
• Målet hans som forfatter var å søke å hjelpe og stimulere menneskene til å holde ut i den svære og vanskelige kamp.
• Onkelen, Ole J. Jamt, lærte han å lese og skrive
• Faren hans vekket hans interesse for litteratur.
• Bør Børson jr.(1920):
• Falkebergets største publikumsuksess
• Løssluppen og humoristsikk fortelling om en spekulant
• Den fjerde nattevakt(1923):
• Falkebergets avgjørende gjennombrudd som forfatter
• Handlingen er lagt til gruvesamfunnet på Røros
• Triologien Christianus Sextus (1927 –35):
• Om gruvesamfunnet på Røros
• 1940 – 59 gav ut firebinds romanen Nattens brød.
• Handlingen: gruvesamfunn på slutten av 1600tallet. An-Margit er kvinne og må overleve i det hardbarskede mannsmiljøet. Hun gir ikke opp, og blir symbolet på det sterke og gode mennesket som ikke gi opp.
• Boka starter tragisk, ved at moren, Ane, blir voldtatt av en full soldat. Når hun har født barnet må hun stå i gapestokk i 3dager, etter det hiver hun seg i fossen.
• Morfaren, Kiempen, tar seg av barnet

En ny generasjon lyrikere:

• Etter 1905: debuterte nye lyrikere.
• De fortsatte tradisjonen fra romantikken
• Brukte tradisjonelle virkemidler som rim og rytme
• 1940: eksperimentere med lyriske virkemidler, modernismen kom inn i lyrikken.

Herman Wildenvey: (1886 –1959)

• dyrket livet, lyset og kjærligheten
• Norges mest populære lyriker 1900
• Enkle, velklingende, mutre, folkelige dikt
• Nedre Eiker
• Het Herman Portaas
• Fikk ideen til Wildenvey navnet fra bekken Veia, som kunne være vill.
• Fikk trykt de første siktene og fortellingene i DT
• 1902:debuterte med diktsamlingen: Campanula
• 1904: avbrøt midt i eksamen og dro til Amerika
• Fikk plass på emigrant skipet ”Norge”

Stor suksess

• Etter Amerika: jobb på et turisthotell på Otta, hvor han skrev diktsamlingen Nyinger
• Opplaget ble solgt ut på 4 dager.
• Før 1920: gitt ut ti diktsamlinger.
• Skrev dikt til 1950-årene, ble etter hvert mer alvorlig.
• Furuen og nypekjerret:
• Fabel
• Furen tror den er bedre enn nypekjerret

Arnulf Øverland: (1889 – 1968)

• Startet med å skrive om tradisjonelle emner som ensomhet og kjærlighet
• 1911: debuterte med diktsamlingen Den ensomme fest
• 1912: De hundrede violiner

Sosialisten Øverland

• kritiserte jobbetida og utsultingen hos det tyske folk etter 1.v.k.
• forsvarer av de undertrykte, arbeiderklassen
• 1919: diktsamlingen Brød og vin
• 1922: skrev noveller og dikt i tidskriftet Mot dag
• formann i Det Norske Studentsamfund
• senere i Den norske Forfatteforening
• viet mange år tida til politisk arbeid som sosialist.

I skyggen av den andre verdenskrig

• ærligheten, sannheten og frihet viktig
• så tidlig nazismens som truet disse verdiene, og appellerte til folks samvittighet
• 1937: diktsamlingen Den røde front, handlet om dette ^
• Skrev nå politiske kampdikt

I konsentrasjonsleir

• Når Norge ble okkupert fortsatte Øverland å skrive dikt
• Diktene oppmuntret nordmennene til å stå sammen og kjempe for sin frihet
• 1941: blir arrestert av Tyskeren og satt i enecelle.
• Skrev dikt på dopapir
• 1942: sent til Sachsenhausen
• satt der til krigens slutt
• Skrev her dikt til oppmuntring
• Disse diktene kom ut etter krigen under Vi overlever alt.
• Ved hjemkomsten ble han hyllet som en stor dikter
• Regjeringen bestemte at han skulle få bo i statens æresbolig Grotten

Riksmålsforkjemper og ateist

• Formann i Riksmålsforbundet
• Mistet troen på sosialismen pga umenneskelige forhold i Sovjet.
• Ble mer konservativ (ønsket å bevare det bestående samfunnet)
• Syntes den kristne lære var kunstig og overfladisk
• 1933: Tre foredrag til offentlig forargelse.
• Den ene; ”Kristendommen, den tiende landeplage” førte til at han ble anklaget for blasfemi (guds-bespottelse) og politianmeldt.
• Kritiserte i foredraget; borgerskapet, spesielt kirken, med skarp ironi

Fast rim og rytme

• Enkle, klare, fast rim & rytme.
• Du må ikke sove – Fra Den røde front (1937)
• To forskjellige synsvinkler: 1 strofe od de 3 siste er en ramme omkring emnet forfatteren tar opp. Jeg-personen her er en annen enn jeg-personen i resten av diktet.

Rudolf Nilsen: (1901-29)

• Opptatt av arbeidernes kår, klassekamp og solidaritet.
• Kompromissløs
• Skildret arbeiderklassen som aktivt ville komme ut av elendigheten.
• Kjempet for revolusjon i et klasseløst samfunn
• Forsvarte kommunismen

• Født og oppvokst på Kristianias østkant
• journalist i Norges kommunistblad
• skildret arbeidernes hverdag i sorg og glede.
• 2 diktsamlinger: på stengrunn (1925) og på gjensyn (1926)
• Hverdagen (1929) ble utgitt etter hans død
• Døde av tuberkulose, 28 år gammel.

Nr. 13

• Diktene til Rudolf Nilsen er klar og enkle, fast rim og rytme
• Mange av diktene hans er tonesatt av Lillebjørn Nilsen
• I diktet nr 13 skildrer han østkantens leiegårder, fattigdom og fyll, men også de unges drømmer og håp.
• Nr 13:
• Dal forbanner gården når han bor der, men når han kommer på gamle hjem vil han tilbake til gården.
• Kalsen, fyllik, ungeflokk, sprukken fiolin
• Jomfru Olsen, liker ikke fiolinspillet til Kalsen
• Gården ellers bryr seg ikke om Kalsens fiolin
• Olga er gårdens prostituert

Verden mister sin uskyld

• Redselen og nøden etter 1.v.k. påvirker diktingen i mellomkrigstiden
• Litteraturen i mellomkrigstida er preget av: minnene fra massedrapene og grusomhetene under 1.v.k.
• Mange forfattere er begeistret for kommunismen, og blir selv sosialister
• For noen er kommunismen det samme som frihet og et mer menneskevennlig samfunn
• Etter 1.v.k. har USA stor økonomisk framgang.
• Tyskland får låne penger av USA
• 1929: Børskrakket i NY = verdensøkonomien bryter sammen
• Det skaper sosial uro, som skaper grobunn for farlige politiske krefter.
• Fascismen og nazismen får stadige nye tilhengere utover 1920/30 årene.

Sigmund Freud og psykoanalysen

• Hans psykoanalyse og hans tanker om det menneskelig sjeleliv setter preg på litteraturen i mellomkrigstida.
• Mennesket er et produkt av bevisste og ubevisste krefter
• Seksualiteten tilhører det ubevisste og påvirker menneskets handlinger og reaksjoner, men vi har vanskelig for å utrykke vår seksualitet, og fortrenger den da heller.
• Bidrar til å skape angst og mindreverdighetsfølelse, som kan føre til aggresjon og galskap.
• Forfattere i 1930-årene blir fra utgangspunktet i Sigmund Freuds teorier, opptatt av hva som kan være årsaken til nazismens framvekst.
• Hvorfor følge disse lederne? Ønsker man ikke et samfunn med medmenneskelighet?
• Forfattere prøver å svare på dette.

Sigurd Hoel: (1890 – 1960)

• Bestevenn til Arnulf Øverland
• Leste mye, brukte psykologiske innfalsvinkler
• Skrev alt mulig basert på Sigmund Freud
• Skulle finne ut hva som gikk feil med mennesket.
• I mange av bøkene hans tar hovedpersonen oppgjør med seg selv og livet sitt.
• Resultat er skyldfølelse, pga svekt ungdom, tro & kjærlighet. Tilbake er angst, tomhet & ubesvarte spm.
• Allsidig forfatter
• Medredaktør i tisskriftet Mot dag
• Litteraturkritiker i Arbeiderbladet og Dagbladet
• Konsulent i Gyldendal Norsk Forlag.
• Skrev essay og artikler og advarte mot nazismen i skrift og tale.
• 1943: flyktet til Sverige, og jobbet for Norges sak derfra.
• Det han skrev etter 1945 var preget av opplevelsene fra krigsårene
• Etter krigen var han:
• Formann i Riksmålsforbundet og
• Den norske Forfatterforening,

Kjærlighetssvik og selvbedrag

• Mange av hans bøker handler om kjærlighetssvik og selvbedrag
• Gjennombruddromanen: Syndere i sommersol (1927)
• 8 ungdommer drar på hyttetur, de vil protestere mot tidligere generasjonenes fordommer, men det viser seg at de ikke er så frigjorte.
• Romanen: Fjorten dager før frostnettene (1935): dr. Holmen, ser tilbake på livet sitt og oppdager at noe har gått galt. Han har hatt ytre suksess, men ikke indre.

Vi er alle skyldige!

• 1947: psykologiske romanen: Møte ved milepelen
• stilles spm som er aktuelle i etterkrigstida
• hovedpersonen ”den plettfrie” mener at de som svek sine landsmenn må stå til ansvar
• men erkjennelsen rakner, ”den plettfrie” innser at forræderne har vært mishandlet og forrådt i oppveksten
•  ”den plettfrie” svek sin ungdoms forelskede, hun giftet seg med en annen, fikk en sønn som ble torturist = den gutten viser seg å være sønnen til den ”plettfrie”
• Konklusjonen: alle er skyldige og må dele ansvaret
• Psykologisk roman:
• skildre personens tanker, følelser og reaksjoner.
• Psykoanalysens teorier om det ubeviste sjeleliv spiller en stor rolle for personskildringen.
• Handlingen foregår mer på det indre plan, enn det ytre.

Barndommens rike:

• 1933: romanen Veien til verden ende
• Skildrer Anders fra han er 4 til han blir konfirmert.
• Hoel utforker barndommensrike på en svært innlevende måte.
• Verden blir sett på gjennom barnets øyne og barnets sinn.
• Veien til verdens ende blir regnet som det ypperte av barneskildringer i norsk litteratur.

Veien til verdens ende

• Alt er stort for Anders
• Huset har noen rom han kjenner, men også mange han er redd for
• Det nære huset er trygt.
• Feieren ≈ Kerstaffer. Farlig når han er feier, men ikke når han har vasket seg.
• Kall Nordavind ≈ Kal Norderud. Kommer og hjelper i onnene. Forkjøla.
• Nesten alt er farlig, men han glemmer det ofte.
• Alt det som ikke er så høyt oppe er Anders sitt
• Han skjønner hva de små dyrene sier
• Moren forteller ham om Edens hage
• Anders personifiserer tiden
• Vinden er grei om dagen, men skummel om natten.
• Viden vil fortelle Anders noe om hele verden.

Nordahl Grieg: (1902 – 43)

• Advarte mot nazismen i skrift og tale.
• Frihet og menneskeverd det helligste i livet
• Født i Bergen
• Etter artium dro han til sjøs som lettmatros
• Stadig på vandring
• Reiste til; Finnmark, Afrika, Australia, og gikk til fots fra Hamburg til Roma.
• Studerte i Oxford
• Drev journalistikk
• Skrev bøker
• Alt han opplevde på reiser ble til stoff i dikt, essay, skuespill, og romaner

Jordomseileren blir kommunist

• 1932: dro til Moskva, ble der i 2 år
• Ble der begeistret og ble kommunist

Vår ære og vår makt

• 1935: skuespillet vår ære og vår makt blir framført 1.gang på Den Nationale Scene i Bergen
• I stykket ble de norske rederne, som hadde tjent store penger pga 1.v.k. og satt sjømennenes liv på spill, angrepet.
• Sterk samfunnskritikk, ble forsøkt å hindre at stykket ble oppført.

Fedrelandsvennen Nordahl Grieg

• Inntrykkene fra finnmarksreisen skapte hos Grieg et spesielt forkjærlighet for fedrelandet
• Gav inspirasjon til diktsamlingen Norge i Våre hjerter (1929)

Krigskorrespondent

• Reiste som krigskorrespondent til Spania i 1936, der det hadde brutt ut borgerkrig.
• Demokratiske tilhengere kjempet mot fascismen og general Francos styrker.
• Mye av det han opplevde ble materiale for skuespillet Nederlaget (1937)

På flytokt:

• Melte seg til tjeneste under 2.v.k.
• Deltok i transporten av Norges Banks gullbeholdning til Vestlandet, langs kysten nordover og over havet til England
• Var med på tokt med fly over Nordsjøen og langs norskekysten
• Skrev dikt som manet nordmennene til motstand og kamp
• Ble skutt ned og drept, på en bombetokt over Berlin 2 des. 1943.
• Ble bare 41 år gammel
• Kjente verk: Norge i våre hjerte, Vår ære og vår makt, Nederlaget, Ung må verden ennu være.

• Knud Knudsen ville bygge videre på det dansk-norske språket, og fornorske gradvis, bygge på den dannede dagligtale
• 1885: jamstillingsvedtaket, landsmål og riksmål blir sidestilt i skolen og som offisielt skriftspråk.
• 1906: Norges Mållag blir dannet
• 1907: Riksmålsforbundet blir dannet
• 1907: stortinget vedtar at alle elver i gymnaset skal ha skriftlig prøve i sidemålet
• 1907:rettskrivingsreform etter Knut Knudsen
• flere mente utviklingen ville føre til en sammensmelting av de to målformene.

Målstriden

• 1899: det nye testamentet ble oversatt til landsmål (nynorsk)
• 1908: landsmålkurs på Elverum: laget en plan for hvordan de to skriftspråkene kunne nærme seg hverandre
• Fram til 1917 ville styresmaktene ha ett felles skriftspråk.
• I 1917 kom en ny rettskrivingsreform for begge målformene, som førte til at rettskrivingen på landsmål og riksmål ble mer lik.
• Valgfrie endringene ville skape kaos mente noen.
• Stedsnavn ble fornorsket
• Etter hvert ble målstriden også om navnene landsmål og riksmål. I 1929 valgte stortinget to nye navn: nynorsk og bokmål
• 1938: enda en ny rettskrivingsreform som skulle bringe de to språkene nærmere hverandre.
• Etter 1938-rettskrivingen ble nynorsk enda mer utbredt i Norge,
• Riksmålsfolket med A. Øverland protesterte og mente den nye rettskrivingen ødela for begge språkene.
• 9 april 1940 hadde Oslo Riksmålsforening invitert til et møte der temaet var protestene, men samme dag okkuperte Tyskland Norge, så målstriden måtte vente.

Kjennetegn på dikt:

Dikt: I diktet får forfatteren sagt mye med få ord. Diktet kan ha fast rim og rytme, bunden form. Når diktet er skrevet i ubunden form, er det uten rim og har en friere rytme. I diktet finner vi ofte sammenligninger og metaforer.

Dikt kan også være viser og salmer.

Tragedie: Tragedien er et skuespill med en alvorlig og trist handling. Ofte ender tragedien ulykkelig.

Enderim: I en strofe kan det siste ordet i en verselinje rime på det siste ordet i en annen verselinje.

Eksempel:

Et seil glir bort i kveldens blå,

Og sakte faller søvnen på.

Kryssrim: er et rimsystem i et dikt hvor rimeordene ikke står parvis, men krysser hverandre:

Eksempel:

Abab

Metafor: er en sammenligning uten sammenligninsord (som, dersom, lik, liksom).

Eksempel:

Bestefar er en stokk, Ensomhetens jernklo om hjertet.

Parrim: vil si at rimordene står parvis i verselinjene.

Eksempel:

Aabb

Personifikasjon: er en form for metafor hvor abstrakte ting, som tid, død og stillhet, får menneskelige egenskaper:

Eksempel:

Stillheten blør, mørket gjemmer seg.

Rytme: er diktets pulsslag og oppstår når ord med trykklette og trykktunge stavelser settes sammen på en bestemt måte.

Strofe: er hver av delene som et dikt er delt opp i

Vers (verselinje): er en linje i et dikt.