Næringsstoffene kan deles inn i:

- vann
- karbohydrater
- fett
- proteiner
- vitaminer
- mineraler

 

Karbohydrater og fett er brennstoffer. Disse brennstoffene er kroppens drivstoff. Proteiner, vitaminer og mineraler er kroppens byggestoff.
 
Karbohydrater:
De består av karbon og hydrat (vann). Karbohydrater er blant annet sukker. Karbohydrater er bygd opp på akkurat samme måte som en halskjede, det er mange enheter som er lenket sammen.
En enhet består av C6 H12 O6

 

Monoskarider er en enkel enhet. Består av druesukker (Glukose) og fruktsukker (fruktose) Det finnes i: frukt, bær og honning. Fruktoser er søtere enn glukose.

Disakarider:

Er 2 monosakarider som er satt sammen. Det finnes i: melkesukker, maltsukker og rørsukker (farin). Farin er det vanligste sukkeret og består av en ring glukose og en ring fruktose.

Polysakarider

De kan være 1000 enkelte ringer glukosemolekyler som har lenket seg sammen til en lange cellelosemolekyler (kan bestå av opptil 5000 glukoseringer). Cellulose i kosten kalles kostfiber, dette kan ikke fordøyes, men fiber som vi får ved grovt brød hjelper til å ”ren gjøre” tarmen. Stivelse er et annet viktig polysakarid som dannes i plantecellen. Vi kan få den gjennom poteter. Kroppen kan fordøye og utnytten den.

Hurtige karbohydrater.
Noen viktige og noen bør unngåes. Hurtige karbohydrater som sukker omdannes bare til energi og ingen vitamine, mineraler, byggestoffer eller fiber. Når man spiser sukker så øker sukkerinnholdet i blodet fort og vi får mye energi, men ikke lenge etter så synker sukkernivået lavere enn det vi hadde først. Dette fører til at vi blir slapp.

 

Langsomme karbohydrater

Disse karbohydratene er verdifulle og vi finner dem i matvarer som inneholder stivelse. Grovbrød og knellebrød inneholder langsomme karbohydrater, denne type mat inneholder også andre typer viktige stoffer som: protein, mineraler, vitaminer og kostfiber (cellulose)

 

Karbohydrater er det viktigste stoffer i kosten fordi de gir oss energi og fiber, energien bør komme fra langsomme karbohydrater.

 

 

Fett

Fett inneholder mye energi og den er et brennstoff i kroppen. Det treng også for å lage cellemembran som ligger rundt alle cellene våre, og hormoner som er signalstoffet i blodet. Det er noen vitaminer i fett også. Hvis vi spiser for mye fett dannes det fettceller i kroppen. Når disse blir for store blir vi overvektige. Ungdommer behøver ikke å tenke så mye på å spise mager kost i puberteten vokser man rask, særlig vis man driver idrett, trenger man ofte den ekstra energien. Men man bør ha gode matvaner og unngå fet mat som sjokolade, kaker og chips.

 

Fett består av 3 slag: Mettet fett, enufett, flerumettet fett.

Mettet fett:
Det som kjennetegner mettet fett er at det er bare enkeltbindinger i de fett syrene som bygger opp fett molekylet. Mettet fett får vi fra dyreriket, noen eksempler er: smør, fløte, ost, pølse og flesk. Spiser vi mye mettet fett øker kolesterolet i blodet. Kolesterol kan feste seg i blodårene og fører til ar årene tettes etter noen år. Dette kalles åreforkalkning, hvis dette skjer i blodårene rundt hjerte kan man få hjerte krampe eller hjerteinfarkt. Får man det i hjernen kalles det hjerneslag.

 

Flerumfett:
Den har to eller flere dobbelt bindinger. Flerumfett får vi fra: fet fisk, tran og soyaolje. Flerumfett er sunnere enn mettet fett.

 

Enumettet fett:

Den har en dobbektbinding. Vi finner enumettet fett i: oliven olje og sapsolje. Den er best for helsen. Den motvirker åreforkalkning.

 

Vi trenger fett, men i små mengder, og det bør være umettet fett.

 

 

Proteiner:

De er de viktigste byggestoffene i kroppen. De som vokser trenger ekstra mye proteiner når celler skal kages og slitne veller skal bygges ut. Alle trenger proteiner.

Enzymer (en egen type proteiner): Deres oppgave er å få reaksjonene til å fungere. Hvis vi ikke får enzymer så stopper reaksjonene å fungere. De er for eksempel viktig i fordøyelsen, de bryter ned store molekyler i nærigstoffer til enkle byggesteiner. Amylase i munnen (spytt) bryter ned stivelsen i en brød bit. Proteiner er så store molekyler at de ikke kan fraktes i blodet før de er blitt brytt ned til aminosyrer. Disse molekylene er så små at de kommer seg gjennom cellemembran. Inne i cellen blir aminosyrer bundet sammen en etter en til en lang kjede. Denne kjeden er protein molekyl og den kan bestå av 50 til flere tusen aminosyrer. Denne kjeden kan formes som er nøste eller en langstrakt form (muskelproteiner er langstrakte)

 

Det finnes 20 forskjellige aminosyrer, alle er nødvendige. Noen av disse kan cellene lage selv, mens andre må vi få gjennom kosten.

 

Vi trenger proteiner fordi de er byggestoffer, og fordi de er enzymer som får alle reaksjonene i kroppen til å skje.

 

Vitaminer og mineraler:

Vitaminer er også store molekyler. Vi må få vitaminer gjennom kosten for at kroppen kan ikke lage dem selv eller lager for lite av dem. Vi trenger bare små mengder vitaminer, men likevel er de livs nødvendige. Vitaminer hjelper til for å få prosessen i kroppen til å foregå på riktig måte. Hvis man mangler vitaminer eller mineraler får man mangelsykdommer.

 

Kroppen trenger også mineraler. Noen mineraler som kalsium fungerer som byggestoff i kroppen, mens andre er viktigere for det som skjer i kroppen, for eksempel natrium. Sporstoffene er mineraler som kroppen trenger i svært få mengder. For eksempel trengs jern for at blodet skal kunne frakte oksygen fra lungene og ut til cellene i kroppen.

 

Vitaminer og mineraler er nødvendige for å unngå mangel sykdommer.