- Alt trekker på hverandre:

- Gravitasjonskraften

- Jorda trekker på Månen

- Månen trekker på Jorda

- Månen holder seg i bane rundt Jorda pga. gravitasjonen mellom Månen og Jorda

- Gravitasjonen får Jorda og de andre planetene til å bevege seg rundt Sola

- Tyngdekraften får et eple til å falle mot bakken à Jorda trekker på eplet

- Gravitasjonen øker når massen øker og avtar når avstanden øker

- Større tyngde på Jorda enn Månen pga. at Jorda har størst masse

- Ingen atmosfære eller vann på Månen (for liten tiltrekningskraft til å holde på den)

Tyngdekraften

• Uten tyngdekraften kunne du lett ramlet av planeten og forsvunnet ut i verdensrommet!
• 9,81 N --> kraft
• Gravitasjonen, tyngdekraften som holder deg fast på jorda får alle ting i hele universet til å hale og dra i hverandre, som om alle kjemper mot
• Jorda drar til seg sola og månen, som igjen trekker tilbake av alle krefter.
• Gravitasjonskraften blir sterkere hos ting som har stor masse. Jo mindre avstand det er mellom to ting, desto hardere trekker de på hverandre.
• Klodens kraft er en milliard ganger sterkere enn din, og kan holde både folk, biler og hus på plass. Jordas gravitasjon er faktisk så kraftig at den kan holde månen fast i banen sin selv om den svever så langt unna.
• Isaac Newton (1647-1727).
• eple faller ned på bakken, er det jordas tyngdekraft som trekker eplet til seg.
• Månen og Sola har også tyngdekraft, akkurat som alle andre stjerner, planeter og måner. Og tyngdekraften virker sterkest på nært hold.
• Newtons tre bevegelseslover:
  1. lov sier at en gjenstand forblir i ro eller beveger seg med konstant hastighet i en rett linje, hvis ingen kraft virker på gjenstanden eller hvis summen av kreftene er lik null. Dette er det samme som Galilei formulerte i sin treghetslov.
  2. lov sier at summen av kreftene som virker på et legeme, er lik produktet av legemets masse og dets akselerasjon, og akselerasjonen har samme retning som summen av kreftene.
  3. lov sier om en gjenstand virker med en kraft på en annen gjenstand, så virker den andre gjenstanden tilbake på den første med en like stor og motsatt rettet kraft. Kraft = motkraft. Eksempler kan være månen og jorden, som trekker i hverandre (gravitasjon) med like store og motsatt rettede krefter. Og en bil, hvor bilens drivhjul dytter veien bakover og veien skyver bilen forover med samme kraft.

Lav-høyvann

- Tidevannet skyldes at månen og solen med sin tyngdekraft trekker vannet i havet mot seg.

- Månens tyngdekraft trekker i Jorda. Som ei usynlig hand som prøver å dra Jorda litt nærmere.

- vannet som er på Jorda, er litt lettere å dra i. Det buler faktisk litt ut på den sida som er nærmest Månen.

- Vannet strømmer MOT det punktet som er nærmest Månen. Der er det høyvann.

-  vannet blir dratt mot Månen i en ”bulk”, og samtidig snurrer Jorda rundt seg selv, en gang i døgnet.

- bulken beveger seg som en bølge. Vi kaller den tidevannsbølgen

- bruker omtrent ett døgn på å flytte seg rundt Jorda.

- er høyvann TO ganger i døgnet,.

- det er faktisk slik at mens Månen trekker vannet ut i en bulk der hvor den er nærmest Jorda, så buler vannet samtidig litt ut på motsatt side av jordkloden, slik at det blir høyvann der også.

- Grunn: Sentrifugalkraften: Jorda og den lille Månen sammen rundt et felles punkt..

- Jorden blir dratt litt utover og bort fra månen – av sentrifugalkraften

- Sentrifugalkraften virker motsatt av Månens tyngdekraft, den trekker Jorda VEKK fra Månen.

-  Sentrifugalkraften virker like sterkt på alt vann på Jorda.

- Månens tyngdekraft virker sterkest på det som er nærmest, og svakere på det som er lengst unna.

-  Det vannet som er lengst unna Månen, får svakest tyngdekraft. Der ”vinner” sentrifugalkraften over Månens tyngdekraft, og vannet slenges ut og bort fra Månen. Dermed blir det høyvann på den sida også. Og midt mellom de to stedene med høyvann, der er det lavvann.

- Johannes Kepler

- tyske renessanseastronomen som oppdaget de tre prinsippene for planeters bevegelse:

   - alle planeter beveger seg rundt sola i en ellipseformet bane med sola som det ene brennpunktet

   - en linje mellom en hvilken som helst planet og sola vil sveipe over et like stort areal i et like stort tidsrom (det vil si at den enkelte planets hastighet i banen varierer)

   - kvadratet til planetenes omløpstid er proporsjonalt med planetens gjennomsnittlige avstand fra sola i tredje potens.

Vårt solsytem:

- 4,6 mrd. år gammelt à Dannet av en kjempestor sky av gass og støv.

- Jorda går i bane rundt Sola (sammen med 8 andre planeter, planet = vandrer)

- Planetene lyser ikke selv, slik som stjernene

- Planetene: Merkur, Venus, Tellus, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto.

- Planetene går i nesten sirkelrunde baner rundt Sola

- Sola er en stjerne med 6000 grader på overflaten

Jorda – dag, natt og årstider:

- Jorda går rundt sola i en elliptisk bane

- Over et tidsrom på ca. 100 000 år endrer banen form fra en tilnærmet sirkel til en ellipse.

-  variasjonen i banens eksentrisitet:  betydning for innstrålt energimengde på ulike breddegrader, og er en medvirkende årsak til naturlige klimaendringer.

- En runde rundt sola tar drøyt 365 dager (skuddår pga 365,24)

- Jorda snurrer sakte rundt sin egen akse per dag

- Halvparten av jorda er i sollys og halvparten er i skygge (mørkt)

- Når det går fra sol til skygge, går det fra dag til natt

- Hvorfor har vi årstider?

- Jorda er skråstilt ifht Sola --> 23, 5 ° --> Ulik lengde på natt/dag rundt om i verden

- Derfor får man en lenger dag enn natt på sommeren (mer lys treffer jordhalvkula)

- Sommer i nord når mest solstråler treffer nordlige halvkule (lenger dagslys i nord)

- Vinter i nord når mest solstråler treffer sørlige halvkule (kortere dagslys i nord)

- Hvorfor er det varmere som sommeren?

- 1.) Pga skråstillingen er området mer rettet mot sola à Mindre spredte solstråler, slik at

de treffer mer konsentrert på et mindre område

- 2.) Flere timer sol

- Jordaksens helling

- Jordaksen danner en vinkel på 66°34' med baneplanet.

- helningen er årsak til at solvinkelen og dermed innstrålt energi varierer med årstidene.

- På høyere breddegrader enn 66°34' (nordlige og sørlige polarsirkel) vil solen ikke komme over horisonten eller være over horisonten hele døgnet i en viss del av året.

- Mellom nordlige og sørlige vendesirkel (23°26' N og S) vil solen stå i senit midt på dagen én dag i året.

- Jordaksens helling varierer

Jordens rotasjon.

- Jorda roterer fra vest mot øst

- Effekt: det ser  ut som om stjernebildene beveger seg fra øst mot vest.

-  Den tilsynelatende bevegelsen av sola skjer ikke med fast hastighet .

-  fortere på den sørlige halvkulen enn den nordlige, dvs. for oss fortere om vinteren enn om sommeren.

- kontroll med tider og årstider har mennesket laget kalendere.

- Månefasene dannet grunnlaget for det første som kunne kalles en kalender.

-  Jorda dreier fra vest mot øst, og himmelen roterer en gang i løpet av 24 timer.

- Tropisk år er tiden det tar for sola å nå tilbake til vårjevndøgn (365.2422 dager).

- Jorda er delt inn i 24 tidssoner a 15º, med nullmeridianen i Greenwich (Greenvich Mean Time/GMT)

Månen:

- Går rundt Jorda i ennesten sirkulær bane

- Hver bane tar omtrent en måned --> 27, 3 dager

- Månen bruker 27,3 dager for å snurre rundt egen akse --> Derfor alltid samme side mot oss!

- Månen er mye mindre enn Jorda og har en steinete overflate med kratre

- Hvorfor kan vi se månen?

- Fordi overflaten reflekterer sollys

- Fullmåne hver måned --> Vi kan se hele den solfylte siden av Månen

- Solformørkelse:

- Månen er mye mindre og nærmere oss enn Sola

- Månen passerer mellom Jorda og Sola

- Ser ut som Sola blir dekket av Månen --> Får solformørkelse

- Måneformørkelse:

- Månen blir stående i Jordas skygge --> Jorda dekker for Sola

- Månen vender alltid samme side mot jorden. Den siden vi kan se kalles «forsiden», mens den siden som vender vekk kalles «baksiden».

- På grunn av små variasjoner i banen rundt jorden kan vi likevel se ca. 59% av månens overflate fra jorden.

Solen:

- Solen er stjernen i solsystemet vårt.

- Jorden og alle de andre planetene går i bane rundt solen.

-  Asteroider og kometer kretser  rundt solen.

-  Solen skinner på grunn av kjernefusjon; hydrogen blir omdannet til helium som følge av det høye trykket i solens kjerne.

- Solens farge er gul, noe som gjenspeiler overflatetemperaturen.

- Det er solen som gir oss nordlys (aurora borealis) og sørlys (aurora australis), som oppstår når ladede partikler (solvind) fra solen treffer atmosfæren

- Solen er ca. 4,6 milliarder år gammel

- utgjør ca. 99,8 % av massen i vårt solsystem

- Solen består av ca. 70 % hydrogen og 28 % helium (målt i masse)

- Grekerne kalte solen Helios, og romerne kalte den Sol

- I solkjernen er det 15,6 millioner Kelvin, og 250 milliarder atmosfærers trykk

- Solens overflate - fotosfæren - har en temperatur på ca. 5.800 Kelvin

- Solen er en enorm kule av superhet gass.

- I midten er temperaturen helt oppe i 16 millioner grader.

overflaten synker temperaturen gradvis og når ned i 6000 grader på overflaten.

- Solen er det største objektet i jordens nærhet. Den er så stor at man kunne lagt 109 jorder etter hverandre fra kant til kant.

Årsaker og klimatiske effekter

- skiftningene i årstidene -  jorden roterer rundt solen i et plan, mens jordens egenrotasjon rundt sin eget akse har en helning på ca. 23,5 grader (360° inndeling av sirkelen) i forhold til rotasjonsplanet rundt solen.

- Jorden foretar en rotasjon rundt solen i løpet av et år (ca.365,25 døgn). Derfor står solen høyere på himmelen om sommeren enn om vinteren.

- Det punkt i jordbanen som solen står lavest på himmelen kalles vintersolverv

-  tidspunkt som solen står høyest på himmelen kalles sommersolverv.

- Når solen står høyere på himmelen, og solen dessuten står en større del av døgnet over horisonten, vil vi få en høyere oppvarming.

- Når det er vinter på den nordlige halvkule er det sommer på den sørlige halvkule, og omvendt.

- På grunn av at jordens bane rundt solen er elliptisk, og at jorden befinner seg nærmere solen i desember enn i juni, vil forskjellen mellom årstidene bli litt større på den sydlige halvkule enn på den nordlige.

Vårjevndøgn og høstjevndøgn

- Midt mellom vintersolverv og sommersolverv vil dag og natt være like lange (12 timer) over hele kloden. Dette tidspunkt om våren vil kalles vårjevndøgn (ca. 21. mars), og tilsvarende om høsten kalles høstjevndøgn (ca. 23. september).

Midnattsol og mørketid

- Jordaksens helning i forhold til planetbanen fører til at i de områdene på kloden som befinner seg nærmere polene enn denne avstanden, vil solen befinne seg over horisonten hele døgnet i en periode rundt sommersolverv, og tilsvarende vil solen ikke nå opp over horisonten på et tidspunkt rundt vintersolverv.

DIDAKTISK:

Kompetansemål etter 10. årstrinn:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare

hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår

Kilde - Internett

http://no.wikipedia.org/