1. Forklare hva nyreligiøsitet/ alternativbevegelsen er og kort si noe om dets historie.

Da Charles Darwin i 1850-årene kom med sin teori om hvordan livet på jorda har utviklet seg, skapte det en helt ny situasjon i Vesten. Kristendommen var ikke lenger alene om å fortelle sannheten om hvordan alt ble til, og hva som er meningen med livet.

Stiftelsen av Teosofisk samfunn i 1875 blir gjerne regnet som starten på det vi gjerne kaller i dag nyreligiøsitet. I mange tiår var det bare noen få som var aktive innenfor nyreligiøse bevegelse og organisasjoner. Det tok lang tid før interessen ble vekket blant store grupper i Norge og andre vestlige land.

I 1960-årene fikk noen indiske guru- og meditasjonsbevegelser tilhengere i Vesten. Noen av dem er eksempler på nyreligiøse bevegelser som er preget av stram organisering: sterk ledelse, klar lære og krav om en bestemt levemåte.

Typisk for nyreligiøsitet er at hver enkelt person prøver ut mye forskjellig, gjerne på samme tid. Flere forskere kaller dette et åndelig eller religiøst «supermarked». Den enkelte kan plukke det hun eller han vil, og sette sammen ulike ideer og framgangsmåter fra det store tilbudet som finnes.

Bevegelsen som kalles New Age, ble veldig utbredt i 1980-årene Det var ingen streng ledelse og ingen bestemt lære å følge. Navnet kommer fra ideen om en ny tidsalder, Vannmannens tid.

Utover i 1990-årene ble betegnelsen New Age stadig mindre brukt, og ordet alternativbevegelsen overtok mer og mer.

Nyreligiøsitet kan deles inn i to hovedtyper: løst organiserte grupper, uten en bestemt lære, og organisert grupper eller trossamfunn, ofte kalt nye religioner.

Alternativbevegelsen har blitt stadig mer mangfoldig. Den har ingen felles organisasjon, men mange av de aktive i bevegelsen synes det er nyttig å samarbeide.  

Alternativbevegelsen

I løpet av de siste 30 årene har alternativbevegelsen slått rot i Norge, med religiøse ideer og handlinger som tidligere ikke fantes i en så stor del av befolkningen. Et grunnsyn i denne bevegelsen er at alt henger sammen, og dette helhetssynet blir kalt holisme.

Noen tenkemåter og fremgangsmåter er særlig utbredt i alternativbevegelsen: ideen om at hvert menneske har en guddommelig kjerne seg, troen på astrologi og på gjenfødsler, praktisering av yoga, budskap fra andre verdener og vesener og alternative behandlingsformer ved sykdom og helseplager. Mange er også opptatt av økologi og naturvern.

Mange i alternativbevegelsen ser fordeler av å samarbeide i løse nettverk. I Norge er Alternativt Nettverk størst og viktigst.

2. Forklare to måter nyreligiøsitet utrykker seg på.

Vi kan dele nyreligiøsitet i to typer:

- Løst organiserte grupper, oftest uten medlemskap, og uten en ledelse på toppen. De har ingen bestemt lære som må følges. I Norge blir disse gruppene omtalt som en del av alternativbevegelsen. Betegnelsen New Age blir også brukt, men langt mindre enn før. Eksempler på ganske løst organiserte trossamfunn er wicca og åsatro.

- Organiserte grupper eller trossamfunn, gjerne kalt nye religioner. Det finnes en ledelse på toppen, og det er vanlig at medlemmene skal følge noen idealer eller en bestemt lære. Men det varierer veldig hvor strenge disse religionene er, og hvor stramt organisert de er. Scientologikirken og Den Forente Familie er eksempler på stramt organiserte religioner, som stiller strenge krav til hva til hva medlemmene skal tro, og hvordan de skal leve.

3. Fortelle om noen viktige tenkemåter og framgangsmåter i alternativbevegelsen.

Astrologi: Troen på astrologi er utbredt i alternativbevegelsen.

De som er opptatt av astrologi, tror gjerne at menneskenes skjebne blir påvirket av plantenes og stjernenes plassering og bevegelser i forhold til hverandre. Minst 500 danske bedrifter bruker astrologitjenester når de ansetter nye folk.

Yoga: Yoga handler blant annet om å trene opp kontroll over pusten, styrke konsentrasjonen og bruke bestemte kroppsstillinger.

Målet med yoga kan være alt fra å oppnå bedre helse og føle indre harmoni og økt lykke, til å stenge verden ute. Det er store forskjeller mellom klassisk og moderne yoga innenfor alternativbevegelsen. Det finnes yoga som bare er å regne som trening eller avslapping, helt uten forbindelse til nyreligiøsitet.

Healing: Etter hvert har alternativbevegelsen lagt stadig mer vekt på metoder for å styrke personlig helse og velvære. Metodene er mange, både psykiske og fysiske, og de fleste av dem har fremmede og vanskelige navn. Akupunktur og homøopati er blant de mest kjente teknikkene, men det finnes mange andre. Et par eksempler er terapi ved hjelp av dufter og terapi ved hjelp av steiner og krystaller. Metodene er etter hvert blitt samlet under begrepet healing, som betyr «helbredelse».

4. Si noe om hva som kjennetegner førkristen religion, nyhedendom.

Førkristen religion som er tatt fram igjen og endret slik at den passe inn i vår tid, kalles nypaganisme eller nyhedendom. Hedendom er navnet på religionene som fantes i Europa før kristendommen overtok.

Naturreligioner har som regel få tilhengere, fordi de er knyttet til en liten folkegruppe eller stamme.

I naturreligioner blir naturen dyrket på flere måter. Men felles for alle naturreligioner er troen på at alt i naturen, også ting som de fleste de fleste moderne mennesker regner med er døde har sjel eller ånd.

I vår tid er naturreligioner fremdeles vanlige blant urfolk i deler av både Afrika, Asia og Sør-Amerika. I naturreligionene kan det oppstå kontakt mellom hverdagens verden og andre verdener. En vanlig måte dette skjer på, er ved åndebesettelse. Åndene kan ha stor makt og innflytelse, både positivt og negativt. De kan være til hjelp, for eksempel ved å gi visdom eller helbrede sykdom. Åndene kan også komme inn i enkeltmennesker, og gjøre dem helt viljeløse.

Sjamanisme er en form for kontakt mellom hverdagens verden og andre verdener. Denne formen for naturreligion er særlig typisk for urfolkene i Nord-Asia, Nord-Amerika og Sør-Amerika og for den gamle samiske religionen.

5. Forklare i korte trekk hva Wicca er, og hvorfor medlemmene kaller seg hekser.

Heksebevegelsen/Wicca har lenge vært blant de retningene innenfor nyreligiøsiteten som har vokst raskest i verden. Den har særlig hatt appell til ungdom, og aller mest jenter. Navnet wicca blir brukt om mye forskjellig. Den retningen av wicca som har hatt oppslutning i Norge, hører til en av de mest organiserte innenfor heksebevegelsen. Historikere kaller wicca nypaganisme eller nyhedendom. Selv om wicca er inspirert av gamle naturreligioner, står bevegelsen egentlig for noe nytt og moderne, sier heksene. Wicca oppfordrer til respekt for alt levende, og legger vekt på at mennesker skal leve i harmoni med jorda og alt som lever.

Men hvorfor kaller de seg egentlig hekser?

De kaller seg hekser for å rette opp alt det negative som blir forbundet med ordet heks. Navnevalget viser at de moderne heksene har respekt for og lar seg inspirere av dem som er blitt kalt hekser gjennom historien. Moderne hekser mener at personer som tidligere ble dømt for hekseri og trolldom, egentlig stod for en religion med røtter i de naturreligionene som fantes i Europa før kristendommen kom. Mange wiccahekser kaller religionen sin for paganisme eller hedendom, for å understreke at den er svært gammel.

6. Fortelle om Åsatroen som fornyelse av den gamle norrøne naturreligionen, og se sammenhengen her mellom naturen og gudene.

Åsatro betyr "troen på æsene", altså troen på de norrøne gudene og gudinnene og andre skikkelser fra norrøn mytologi. På samme måte som i wicca hevder tilhengerne av åsatro at de har funnet tilbake til en gammel førkristen naturreligion. Selv om de åsatroende bruker gudenavn eller andre ord fra norrøn mytologi, kan vi ikke sette likhetstegn mellom den førkristne norrøne religionen og dagens åsatro. En av grunnene til det er at vi ikke vet så mye om hva de troende tenkte og gjorde i den gamle norrøne religionen.

Åsatro har i vår tid tilhengere over hele den vestlige verden, men ikke så mange som wicca. I Norge har åsatrosamfunnet Bifrost vært offisielt godkjent som trossamfunn siden 1994. Som i de fleste andre religioner finnes det flere retninger i åsatro. Noen retninger blander åsatro med rasisme, noe som har gitt religionen et dårlig rykte. Men fleste åsatroende i Norge tar avstand fra slike ideer, og de understreker at de er antirasistiske.

Sammenhengen mellom naturen og gudene

I åsatro har gudene sine bestemte ansvarsområder, som er bilder på egenskaper og holdninger hos menneskene. I tillegg kan ansvarsområdene være bilder på krefter i naturen. Som i andre naturreligioner blir naturens krefter sett på som guddommelige.