Norsk forhistorie
Kapittel 2 - Norsk forhistorie
Test deg sjølv:
1. Når vart det mogeleg for menneske å bu i Noreg?
Første spor etter mennesker i Noreg - Ca 9000 f.kr
2. Korleis levde dei første menneska i Noreg?
Dei første menneska som levde i noreg levde i enkle bustadar - til dømes i skinntelt eller under hellerar, det vil si utoverhallande bergvegger som gav ly for regn og vind. Sannsynligvis var menneska stadig på vanring mellom dei beste fiske og fangstplassane.
Menneska levde truleg i små familiegrupper med 15-20 medlemmer som var fordelt på tre til fem familier. Mat, klede og reiskapar vart laga av medlemmer i gruppa etter behov.
3. Når kom jordbruket til Noreg?
Første spor etter jordbruk – ca 4000 f.kr
Endeleg gjennombrot for jordbruk i Noreg – ca 2800 – 2300 f.kr
4. Kva praktisk nytte fekk bronsen?
Bronse vart først å fremst brukt som statussymbol – det dreier seg i første rekkje om smykker og andre praktgjenstander.
Truleg vart også bronse brukt til å framstille våpen, men dei har truleg vorte støypte om i ettertid, slik at det eksisterer svært få funn av bromsevåpen i Noreg.
5. Kva er eit langhus?
Det var det dei kalla dei nye husa. Desse var opp til 25 cm lange og 8 cm breie, hadde stråtak og vegger av leirklint flettverk.
6. Kva var fordelane med jernet, samanlikna med bronse?
For å utvinne jern trengte enn ved og myrmalm, noe som var lett å finne i norsk natur. Noe som vil si at fordelen med jern var at det kunne utvinnast av lokale resussers, medan bronse måtte importerast mot kostbare bytevare.
7. Korleis kunne tilgangen på jernreiskapar føre til folkeauke?
Tilgangen på jernreiskapar gjorde arbeidet på åkeren lettere og førte til at avlingen auka. Dermed kunne enn drive jordbruket meir insentivt - noko som førte til større åkrer, betre avling og fleire gardsbruk. Dette gav livsgrunnlag for fleire menneske.
8. Kva vitnesbyrd finn vi på at samfunnet vart meir lagdelt i jernalderen?
- i store deler av landet finest gravhauger der mektige hovdingar vart gravlagde. Det fortel oss at sterkare sentralmakt kan ha vore under utvikling i Noreg – kanskje også kongemakt.
9. Namn nokre konsekvenser av kontakten med romarane.
- Romerske varer som våpen, vin og glas fant vegen nord over
- Nordiske krigere gjorde tenester for romerene, og der fikk sei verdifull trening og kunnskap om krigføring og organisering.
- Utvikling av eige skriftspråk etter romersk mønster
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst