Primærnæring

Primærnæring betyr hvordan vi bruker naturresursene våre innen økonomiene. Naturresurser som fisk, skog og jordbruk. Fisk er en ganske viktig for oss. Det er landbruk også da det er mange små privat landbruk overalt i hele Norge.

 

En veldig stor del av Norge er hav, derfor kan vi benytte oss av fisken. Vi eksporterer fisk ned til andre land, og får penger tilbake som blir delt i mellom mange firmaer. Litt penger går til fiskeren og noe til eksport osv.

 

Jordbruk og skogsbruk blir til sammen en av de viktigste næringene i Norge. Vi får gode og ferske råvarer. Men vi importerer over 50 prosent av det vi spiser fra andre land.  

 

Oljen er en av våres viktigste ressurser, men det er en sekundærnæring fordi den blir bearbeidet. Den blir tatt ut fra havbunn, og videre foredlet på land. Da får vi produkter som asfalt, diesel osv. For å utvinne oljen er det mange firmaer som jobber med teknologi, og produksjon av plattformer med mer.

 

Vi tenker at oljen kommer til å ta slutt en dag, her i Norge. Da kommer alle arbeiderene som arbeider innen olje til å miste jobbene sine og inntektene på olje vil synke, prisen på olja blir også dyrere. Derfor opprettet stortinget statens petroleumsfond, som sikrer  Norges inntekter i framtida. De har ordna det slik at regjeringa kan ta 4 prosent av fondet hvert år under “kriser”. Og det har vokst seg større og større, i 1996 var det på 47,8 milliarder, i 2004 var det hele 1016,4 milliarder korner!

 

Industrien bearbeider produkter, og det skaper omløp på penger: de lager deler, de sender deler, de henter deler, de setter sammen deler, de sender det, de må betale, så kjøper jeg det.

 

Det er viktig at industrier i Norge er konkurransedyktig. Det vil si at Norske industrier kan konkurrere om pris og kvalitet med andre land. Jo flere investeringer selskapet gjør, jo mer kan de bruke på å utvikle nye ting og ansette flere.

 

Tertiærnæringen

Tertiærnæringen består av offentlige og private tjenester. Offentlige tjenester er tjenester som staten og kommunene yter. Lærere, de blir ikke betalt av foreldrene, men av kommunen. Men kommunen får penger fra skatten som blir betalt av familiene.

 

Private tjenester er sånn som tannlegen eller hårfrisøren, eller hvis vi bruker bankkortet, blir det sett på som en privattjeneste. Vi bruker våre egne penger for å betale med der hvor vi handler.  Privatisering er at kommunene skal ha mindre ansvar og eie mindre. Og de som eier firma har større ansvar. I Norge har det skjedd mye utviklinger innen privatisering, sånn som at private tv-kanaler får penger gjennom reklamen. Og at vi betaler for disse fjernsynsprogrammene.

 

Det har blitt mer og mer privatskoler. Elever må betale skolepenger. Skoler som er private har krav på 80% støtte fra staten.

 

Liberalisme og markedsøkonomi

De som har ett liberalistisk økonomisk samfunnssyn mener at det er det ene mennesket som skal bestemme over seg selv, uten hjelp fra staten. De mener det er riktig at alle varer kan omsettes fritt uten innblanding av staten. Det er viktig at de fleste er i arbeid slik at varer blir omsatt, det er markedet som bestemmer over priser og alt som har med varene å gjøre.

 

USA er ett eksempel på ett liberalistisk samfunn. Staten griper veldig sjeldent inn på markedets økonomi.

 

Marxisme og planøkonomi

Karl Marx utviklet teorien om planøkonomi på 1800 tallet. I en planøkonomi styrer staten aktivt all handel som foregår og også økonomisk virksomhet. De aller fleste hadde arbeid i et slike land.  Vi kan si det sånn at det er det motsatte av liberalisme. Mange av statene som hadde marxisme er i oppløst, sånn som Sovjetunionen.

 

Økonomiske system i Norge

I Norge har vi noen som kalles en blandingsøkonomi: markedsøkonomi og planøkonomi. Det er mange privatbedrifter i Norge som selv bestemmer om hva de skal drive med, hva slags varer de skal selge. Samtidig så er den norske stat med å bestemmer over større selskaper som vannkraft, olje osv.

 

Det norske samfunn er basert på at alle betaler skatter og avgifter, dette gjelder firmaer og privatpersoner. Staten forvalter disse store inntektene og sikrer at vi har skoler, sykehus, pensjon med mer. Dette kaller vi for velferdsstaten.

 

Arbeid og menneske rett

I den Norske grunnlov står det; at “det skal legges til rette får at en hver som er arbeidsdyktig skal tjene penger”. I tillegg så har vi FN menneskeerklæring: “Alle har rett til å ha arbeid”

 

For at flest mulig skal ha ett arbeid må staten legge til rette forholdene for at vi skal ha et variert næringsliv. Det må være arbeidsplasser i industri, jordbruk, skogsbruk, fiske og også innenfor teknologi og forskning. I Norge jobber en tredjedel i offentligsektor.

 

Avtaler i arbeidslivet

For at alle skal ha det bra som i ett land som Norge, må det være spesielle arbeidsavtaler. Det er avtaler som regulerer arbeidsforholda mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den viktigste avtalen heter hovedavtalen.

 

De fleste arbeidstakere er med i en arbeidstakerorganisasjon. Den viktigste er LO. Arbeidsgiverne er med i noe som heter næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

 

LO og NHO forhandler om nye tariffavtaler tidlig om våren. Disse tariffavtalene handler om lønn og arbeidsforhold. Det hender at de ikke blir enige, da kan det bli en arbeidskonflikt. Da kan det hende at medlemmene i LO, går ut i streik. Hvis de ikke blir enige så kan stortinget avblåse streiken.

 

De siste årene har det vært mye arbeidsinnvandring fra EU, spesielt fra Polen. De søker seg hit fordi vi har arbeid og lovfestet minstelønn. Sånn er det ikke i mange land.