URNORDISK (ca 200 – ca 700)

• Det første språket i norden, fellesspråket.
• Mange lange ord.
• Dei eldste runeskriftene blei skrive på dette språket.

NORRØNTID (ca 700-1370)

• Noreg blei kristna på 1000-tallet.
• Prestar og munkar lærte oss det latinske alfabetet, dei første tekstane blei skrive med dess bokstavane.
• Det bar lover, religøse skrifter og jordbøker som blei skrivne ned først.

MELLOMNORSK (ca 1370 – ca 1550)

• Låneord frå engelsk og tysk kjem til.
• Overgangsrid mellom gamalnorsk (norrønt) og nyare norsk (mellomnorsk). Språket blei i tillegg påverka av svensk og dansk.
• Dansketida: Noreg var under dansk styre.
• Reformasjonen: i denne tida var det viktig å spreie reformasjonslitteratur

ETTER 1814

• Unionen med Danmark vart løyst
• Somme tok til å bruke norske ord og vendingar.
• Norke ville halde på det danske skriftspråket
• 1850 åra oppstod det ein intens språkdebatt.

ETTER 1850

• Mange norske forfattarar var opptekne av dei nordiske skriftspråka måtte nærme seg kvarandre.
• Skulane slutta etter kvar å bruke stor forbokstav i substantiva, som dei i dag gjer i det tyske skriftspråket.

ETTER 1900

• Etter union oppløysninga i 1905 blei det viktig å framheve det NORSKE.
• Liten motstand i riksmålet som kom i 1907.
• Skriftspråket i Noreg skulle bygge norsk tale.
• 1917-reforma: ny rettskrivingsreform. Det norske språket måtte bli norskare, det var for dansk.

1929

• Dei to norske skriftsmåla fekk nye namn Bokmål og Nynorsk.

1938

• Rettskrivingsforma, begge skriftmåla fekk nye skrivereglar.
• Bokmålsfolket godtok reforma, men tilhengerane av riksmålet protesterte, etter kvart fann dei ut at det gjekk bra.

1950 TALET

• 1951:
  - Ny teljemåte: tjueto og trettito, i stadenfor toogtjue og treogtretti.
  - Norsk språkemna blei oppretta av stortinget.
• 1959: norsk språknemd hadde nye reglar for lærebokspråket klart.

1960 TALET

• Det oppstod nye diskusjonar.
• Ein komite kom då med nye reglar, stadsnavn skulle skrivast på korleis media og offentlighet var.

1981

• Rettskrivingsform berre på bokmål: Elevar fekk velje mellom å skrive kua eller kuen

1986

• Mange utlandske ord blei fornorska.

 1990-2000

• Språket er enda meir moderne, og fleire utlandske ord.