Næringsstoffenes oppgaver i kroppen

 

Fett, karbonhydrater og proteiner gir energi.

Proteiner og mineralstoffer bygger opp og vedlikevevene i kroppen. Inngår i blodet og andre kroppsvæsker.

Vitaminer trengs for at vi skal kunne utnytte andre næringsstoffer.

Vann løser opp og transporterer andre næringsstoffer og avfallsstoffer. Regulerer kroppens temperatur.

 

 

Proteiner

Oppgaver i kroppen:

- Bygge opp nye celler

- Reparere gamle celler

- Gi energi

 

Proteiner er byggesteinene i alle levende celler. Barn som vokser, trenger proteiner til nye celler. Men også voksne trenger proteiner for å reparere og skifte ut gamle celler.

 

Proteiner er bygd opp av aminosyrer. Det finnes minst 100 forskjellige aminosyrer, og 20 av dem er vanlige i kroppen vår. Alle disse danner kroppens egne proteiner. Det finnes 9 aminosyrer som kroppen ikke kan lage nok av selv. Disse er livsnødvendige for oss, og vi kaller dem derfor essensielle aminosyrer.

 

Proteinene i maten brytes ned til ->

Aminosyrer ->

Som bygger opp kroppens proteiner!

 

 

Fett

Oppgaver i kroppen:

- Gi energi

- Beskytte kroppens indre organer

- Gi smak til maten

- Inngå i oppbyggingen av cellene

 

Fett gir litt over dobbelt så mye energi per gram som karbonhydrater og proteiner. Fett beskytter også kroppens indre organer(for eks. nyrene) og virker varmeisolerende. Fett inngår i oppbyggingen av cellene i kroppen. Fettlagrene i kroppen er en energireserve. Noen fettyper inneholder vitamin A, vitamin D og vitamin E.

 

Fett er en kjemisk forbindelse mellom glyserol og fettsyrer. Vi skiller mellom tre typer fettsyrer: Mettete, enumettete og flerumettete. Kroppen vår kan selv produsere fett, men noe flerumettet fett- minst 3% av energibehovet- må tilføres gjennom maten.

 

Dette er de essensielle fettsyrene. Fettsyrer er bygd opp av karbonatomer (C) og hydrogenatomer(H). I umettete fettsyrer "mangler" ett eller flere hydrogenatomer. De umettete fettsyrene holder seg ikke særlig godt; de er ustabile. Når fettet blir harskt, skyldes det kjemiske forandringer i forbindelse med dobbeltbindinger mellom karbonatomer.

 

Mineralstoffer

 

Kalsium og fosfor

Oppgave i kroppen:

- Bygger opp skjelett og tenner

 

Mineralstoffer utgjør en liten, men svært viktig del av kroppen vår. I kroppen fins mineralstoffene i skjelettet, tennene og ulike kroppsvæsker.

 

Jern

Oppgave i kroppen:

- Trengs blant annet for å frakte oksygenet i blodet

 

En stor del av kroppens jern fins i blodet, der det inngår i det røde blodfargestoffet hemoglobin. Det er hemoglobinet som transporterer oksygenet fra lungene ut til kroppsvevet.

 

Vitaminer

Vitaminene blir delt inn i 2 store grupper, fettløslige og vannløslige. C og B er vannløslige, og A, D, E og K er fettløslige. Fettløslige kan lagres, vannløslige må tilføres jevnlig. For å få i seg nok vitaminer fra B- gruppen hver dag, må vi spise et variert og blandet kost måltid. Ved mangel på C- vitamin, blir du lett svimmel og lettere syk. For å få nok C- vitaminer hver dag, bør du spise mye grønnsaker.

 

VA= Bedre mørkesyn, beskytter mot infeksjoner.

VD= Nødvendig for kalsium- og fosforopptaket.

VD= Øke energiomsetningen, det vil si kroppens forbrenning av fett, Karbonhydrater og proteiner.

VC= Bygger opp bindevev, hjelper kroppen til å ta opp jern fra maten.

 

Helse og Livsstil

Mat- og ernæringspolitikkens hovedmålsetninger:

1.  Redusere omfanget av kostholdrelaterte helseskader.

2.  Sikre at matvarene er helsemessig trygge.

3.  Bidra til å styrke forbrukernes innflytelse på mat- og ernæringspolitikken.

4.  Bidra til et helse-, miljø og ressursmessig forsvarlig forbruksmønster.

 

For å nå det første målet vil man bygge på anbefalingene fra Statens ernæringsråd. I det andre målet blir det blant annet lagt opp til å hindre av vi får sykdommer gjennom maten. Vi skal ha strenge regler for bruk av tilstelningsstoffer og god kontroll med fremmedstoffer i matvarene. Det tredje målet går ut på å få til et helsefremmende kosthold gjennom virkemidler som tilgjengelighet, pris, merking og opplysning. Tilgang og kvalitet skal være lik over hele landet. Det fjerde hovedmålet legger vekt på en trygg og etisk produksjon av mat. I matproduksjonen skal det tas hensyn til vern av planter og dyr.

 

Passiv Røyker = En som ikke røyker selv, men som får i seg røykluft ved å puste i nærheten av en som røyker.

 

Det overordnete målet for alkoholpolitikken i Norge er å begrense skadevirkningene av alkoholmisbruk, blant annet ved å begrense forbruket.

 

For narkotikapolitikken er målet et samfunn fritt for narkotikamisbruk. Målet for regjerningens samlete rusmiddelpolitikk er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som bruk og misbruk av rusmidler kan innebære.

 

Alkohol er i særklasse vårt mest brukte rusmiddel, og det er også alkohol som medfører de største skadevirkningene.

Virkninger av alkoholbruk:

- Fettlever – opphoping av fett i leveren

- Leverbetennelse

- Skrumplever

- Feilernæring – overvekt på grunn av for høyt energiinntak, underskudd på en del mineralstoffer og Vitamin B.

- Økt risiko for kreft i mage og tarmkanal

- Fosterskader

- Aborter

- Skader på hjertemuskulatur og årer

- Skader på sentralnervesystemet

- Nedsatt motstand mot infeksjoner, særlig tuberkulose

- Betennelse i bukspyttkjertelen

- Urinsyregikt

- Ulykker – drukning, fallskader, vold i hjemmet mot kvinner og barn, bilulykker, drap og sosiale problemer

- Det skjer flere uønskede samleier og voldtekter i rus enn i edru tilstand – de kan føre til uønskede svangerskap og smitte av seksuelt overførbare sykdommer.

 

 

Hjerte og karsykdommer er sykdommer som rammer svært mange. De viktigste risikofaktorene er:

- For høyt kolesterolnivå i blodet

- Høyt blodtrykk

- Røyking

- Lite fysisk aktivitet

- Overvekt

- Psykisk stress

- Alder

- Kjønn

- Arv

 

De tre siste kan vi ikke gjøre noe med. Hvis mange i familien har hjerte og karsykdommer, er det spesielt viktig med en forebyggende innsats. Kolesterolmengden i blodet påvirkes av fettinnholdet i maten. Innholdet av sukker, kostfiber og enkelte sporstoffer kan ha betydning.

 

Nøkkelord for gode matvaner!

- Matglede er sunt – hygg deg med maten

- Bruk lett og mykt margarin

- Bruk Lettmelk elr skummet

- Bruk heller sauser enn majones o.l

- Fisk av alle typer bør spises.

- Spis mer brød

- Spis masse grønnsaker, poteta å frukt

- Faste måltida

- Vann er god tørstedrikk.

 

Høyt saltinnhold er en medvirkende årsak til høyt blodtrykk.

 

Statens ernæringsråd har oppfordret matvareindustrien til å redusere tilsettingen av salt og har bedt Helsetilsynet innføre merking av saltmengden i maten. Bytt ut saltet med andre kryddertyper(Urter).

 

1.   Mindre fett!! Ikke smør!!

2.   Hold BMI!!

3.   Spar på saltet!!

4.   Stump røyken!!

5.   Hold deg i form!!

 

 

BMI = vekt i kilo / (høyde i meter X høyde i meter)

 

Selve vekta har sammenheng med forholdet mellom energiinntak og energiforbruk. Hvis energiinntaket er større enn forbruket, går vekta opp. Er energiinntaket mindre enn forbruket, går vekta ned.

 

Anoreksi (Anorexia nervosa)

Anoreksi, eller spisevegring, er en svært alvorlig sykdom. Det er først og fremst jenter som får sykdommen. Årsakene til at noen får det, er mange. Men noen er kanskje slankehysteriet og det slanke kvinneidealet i dag. Også syltynne forbilder/ modeller påvirker oss.

 

Spesielt utsatte grupper er modeller, dansere, brytere og idrettsutøvere som må holde seg innenfor en viss vektklasse. Avmagring hos jenter fører til at mensen uteblir, og at utviklingen av kvinnelige former reduseres. Pasienten har vanskelig for selv å se at hun eller han er syk, og må ha hjelp.

 

Bulimi(Bulimia Nervosa)

Bulimi betyr oksehunger. Bulimi kjennetegnes ved en uhemmet lyst til å spise enorme mengder mat, vanligvis mat som er lettspist og har høyt energiinnhold. Ofte blir spisingen holdt skjult. Mange som lider av Bulimi, er også anorektikere. For at de skal holde vekta nede, avslutter de spiseorgiene med å framkalle oppkast, eller de bruker avføringsmidler eller vanndrivende midler. Spiseorgiene fører til minkende selvtillit og deprisjoner. Denne sykdommen er livstruende. For bulimikere som ikke er anoretikere, kan sykdommen føre til ekstrem overvekt.

 

Diabetes (sukkersyke)

Diabetes er en sykdom som er svært utbredt, og mange har bekjentskap til den. Diabetes kan ikke helbredes, men de fleste diabetikere kan passe skolegang og arbeid uten å ha mer fravær enn andre. Sykdommen er mangel/nedsatt virkning av et hormon som heter insulin. Dette fører til at det blir for mye sukker i blodet.

 

Symptomer: tørste og økt vannlating. Avmagring og trøtthet er også vanlig.

 

Symptomene kan komme i løpet av noen dager eller utvikle seg langsomt over flere måneder.

 

Deles inn i to hovedtyper: Diabetes type 1 og type 2.

 

Type 1: insulinmangel – diabetes. Bukspyttkjertelen har sluttet å produsere insulin. Flest barn og unge som har det, og gir raske symptomer som må behandles raskt. Får insulin ved hjelp av sprøyter, insulinpenn eller insulinpompe.

 

Type 2: ikke- insulinkrevende diabetes. Er ikke så alvorlig, og 40 – 50åringer rammes oftest. Får tabletter som reduserer mengden av sukker i blodet.

Denne typen er vanligst, og utvikler seg gradvis.

 

Akutt komplikasjon er føling. Inntrer når blodsukkeret er for lavt. Diabetikeren svetter, skjelver, blir sulten, får uklar tale og blir ustø. Enkelte ganger virker det som om han er påvirket av alkohol. Er ikke farlig om diabetikeren får i seg karbonhydrater, slik at blodsukkeret stiger igjen.

 

Hvis blodsukkeret blir for høyt(for lite insulin i kroppen), får diabetikeren symptomer som tørste, slapphet, døsighet, magesmerter, tung pust og en søtlig lukt av pusten. Etter hvert kan diabetikeren gå over i dyp bevisshet(koma. Behov for sykehus.

 

Motvirke ytre faktorene:

- Overvekt

- Lite fysisk aktivitet

 

Behandlingen kan oppsummeres i fire punkter:

1.  Maten må tilpasses sykdommen

2.  pasienten må holde seg i god fysisk form, drive mosjon.

3.  Pasienten må bruke medisiner, insulin eller blodsukkersenkende tabletter.

4.  Pasienten må få kunnskaper om sykdommen og lære å ha omsorg for seg selv.

 

Allergi

Når et allergen kommer i kontakt med kroppen, blir det frigjort histamin. Histaminet sørger for at det blir utviklet forskjellige symptomer.

 

Astma

Astma er en lungesykdom som fører til pustevansker.

 

Deiger og Farser

Kjøttdeig - Alltid uspedd.

Farse – spedd.

 

Karbonadedeig – malt kjøtt av storfe.

Kjøttdeig – laget av storfekjøtt.

Medisterdeig – svinekjøtt.

Kjøttfarse – storfekjøtt.

Medisterfarse – svinekjøtt.

 

Framgangsmåter

Gjærbakst:

Smelt smør i en kasserolle. Tilsett melk til den blir 37 grader. Smuldre/oppløs gjæren. Hell vesken i en bolle, og tilsett gjæren. Ha salt og eventuelt kardemomme, og tilsett mel litt og litt mens du rører ut klompene. Kna deigen til den blir fin og rund. Hev. Bak ut deigen på en egnet underflate, med mel på. Lage formen på baksten, og etterhev i varmeskap. Smør med melk/smør/vann. Sett baksten i ovnen, og stek.

 

Smørgjevning:

Kraft av maten i en kasserolle. Tilsett mel og litt vann.

 

Gelatin:

Legg 7 gelatinplater i en kum med lunket vann i 5. min. til de har løst seg opp. Klem ut vannet, og rør det litt og litt inn i vesken. Pass på at det ikke klumper seg!