Medieutvikling

- Det eldste skriftspråket som vi kjenner til ble skapt av sumererne mellom 3500 og 2000 f. Kr.

- Gilgamesj, verdens eldste, bevarte diktverk

- Runeskrift ble tatt i bruk i Norge ca 200 e. Kr.

- Den egentlige skriftkulturen kom til Norge på 1000-tallet, runer

- Kristendommen og skrive- og lesekunst hører sammen

- Bøkene ble skrevet på pergament, kalve- eller geiteskinn som er behandlet slik at det egner seg til å skrive på.

- Illuminasjon, en dekorasjon (fargede tegninger og miniatyrbilder) som var vanlig i de håndskrevne bøkene fra middelalderen.

- Klostrene og kongelig administrasjon ble sentrum for skrivekunsten.

- I klostrene ble bøker skrevet og skrevet av. Avskrivning vavr den eneste måten å mangfoldiggjøre bøkene på

- Ca 1150

- (eldste pergament håndskriftet vi ar på norsk) ble religiøs litteratur oversatt til norsk.

Norrøn tid (700 – 1370)

- Norrønt språk var utbredt over et stort område: Shetland, Færøyene, Island, Grønland, Orknøyene, Hebridene, Man, Vinland og deler av Skottland og Irland.

- Norrønt språk kalles også vestnordisk, ikke ulikt østnordisk som de snakket i Sverige og Danmark.

- Under vikingtiden (800 – 1030) ble Norge samlet til ett rike, kristnet og mange utflyttet til øyene vest.

- Norge hadde sin storhetstid på 1200-tallet. Den norske kongen rådde også over Island og Grønland. Vi fikk imponerende byggverk og masse litteratur.

- Nedgang for Norge: Da Håkon 5. Magnusson døde i 1319 gjorde det svenske og det danske kongehuset sitt inntog i Norge og siden på 1300-tallet kom svartedauden.

- I Gulatingsloven ser vi at de som fremdeles trodde på Norrøn mytologi ble straffet med bøter til kirken.

- Den katolske kirken brakte med seg et helt maktapparat av prester med ulike stillinger.

Vår gamle gudetro, norrøn mytologi

- Voluspå, et dikt om verdens skapelse, kampen mellom gode og onde krefter – og undergangen, ragnarok – helt til en ny verden oppstår.

- Midgard, midt i verden, er menneskenes hjem.

- Rundt Midgard ligger Utgard, og i den Jotunheimen, hjemstedet til de onde, kalde og menneskefiendtlige jotnene.

- Lengst nord i Utgard der det er kulde og frost, bor rimtussene, og holder også Hræsvelg (liksvelgeren), en kjempejotun i ørneham, som med sine vingeslag er årsak til vinden i verden.

- Rundt hele verden er havet. Her ligger Midgardsormen, som er av jotunslekt. Midgardsormen er så svær at den ligger rundt hele verden og kan bite seg selv i halen.

- Midt i Midgard ligger Åsgard. Dette er hjemstedet til æsene og åsynjene (de norrøne gudene).

- Æsene var gode og hjalp menneskene mot de onde jotnene.

- Odin var den øverste guden, han hadde to hustruer, Jord og Frigg. Balder og Tor er to av hans mange barn. Odin var den fremste av krigsgudene, han var skaldenes gud og dessuten den viseste av alle.

- Valhall, der hvor Odin bor, er oppholdsstedet til de som har falt i kamp.

- Tor var den mest populære guden, stor og sterk, og forsvarer menneskene mot det onde. Hans viktigste våpen er hammeren.

- Kult er gudsdyrkelse. Man ofret til gudene, både dyreoffer og menneskeoffer. De viktigste religiøse handlingene foregikk om våren.

Litteraturen i norrøn tid

- Skrevet ned fra slutten av 1100-tallet.

- En felleslitteratur fra Norge og Island.

- En omfattende, rik og flott litteratur.

- Typisk: Dramatisk kamp på liv og død; vi møter de sterke og velformulerte replikkene; vi føler den harde moralen i vikingtiden.

- Landnåmstida (869 – 930)

- Landnåmabok, om begivenhetene omkring det at Island ble delt mellom norske utflyttere (landnåmsmennene).

- Muntlig overlevering av noe av den, for eksempel Håvamål og de islandske ættesagaene.

- Vi kjenner ikke forfatteren til for eksempel Håvamål, men vi vet at Snorre Sturlason (1179 – 1241) er forfatteren av ”Den yngre Edda” og ”Heimskringla”.

- Skrevet ned på norrønt mål (gammelnorsk), et språk som gikk i oppløsning etter Svartedauden (1349).

- Skrevet ned på Island. Der ble den oppbevart gjennom flere hundre år. Islandske samlere på 1600- og 1700-tallet sikret den for ettertiden.

- Rundt omkring i Europa var latin et hovedspråk.

- Riddersamfunnet var stort.

- Lærd litteratur på latin, eventyraktig litteratur på folkespråkene (mest fransk).

Språket i poesien (Soga om Gunnlaug Ormstunge)

- Bilder

     - heiti = synonym, hest = gangar, kone = viv.

     - kenning = toords (ledd) bilde, havhesten = skip, blodorm = sverd.

- Paratakse (sideordning) vs Hypotakse (over- / underordning)

- Hypotakse: Etter at Gunnlaug hadde kommet, møtte Ravn, som var en modig fyr, opp til holmgang (leddsetning/underordnet, helsetning/ overordnet)

- Paratakse: Gunnlaug kom fram til stedet. Ravn måtte da opp til holmgang. Han var en modig fyr. (sidestilte helsetninger).

- Underdriving: De hadde barn sammen, ikke få (=veldig mange).

- Frille = elskerinne

- Inversjon = invertert (omsnudd). Ordstillingen: verbal foran subjektet. Eks: Ille er (v) drømmen (s).

- Formel: - og er no ute av soga.

- Referat (- oppsummerer: Det gikk seks år)

- Opptrinn (scener).

- Drottekvætt: 8 linjer, 3 trykksterke stavelser per linje, 2 + 2 linjer skal bindes sammen med alliterasjon.

- Fornyrdislag = hver strofe har åtte linjer, hver linje har to trykksterke stavelser, to topper, to og to linjer blir bundet sammen ved alliterasjon mellom de trykksterke stavelsene.

Kvad

- Flokk – ikke fullt så forseggjort – passer til en jarl

- Dråpe – finere, mer kunstferdig kvad, egnet for konger

- Stev

Den eldre Edda

- Skrevet sist på 1200-tallet, startet skrevet i 800, funnet 1643.

- En samling dikt som kan deles i to grupper: Gudekvad og Heltekvad. Diktene her kalles med et felles navn Eddadikt.

- Gudediktene handler om de norrøne gudene (Trymskvida).

- Edda betyr dikt fra oldemorstid, altså at de er veldig gamle.

- Forfatterne er ukjente.

- Håvamål er et gudekvad. Her gir guden Odin, den høyeste av dem alle, råd om hvordan menneskene skal oppføre seg i livet. Gudekvadene handler om gudene i den norrøne mytologi.

- Trymskvida er et gudedikt.

- Heltekvadene er en samling dikt om helter.

- Personene har overnaturlige egenskaper.

- Fortelles i verseform

- Den største av dem er Sigurd Fåvnesbane, som drepte ormen Fåvne og tok den mektige skatten.

Håvamål

Håvamål betyr Den høyes tale. Det er dikt som inneholder leveregler som man burde legge seg på hjertet. Diktet er en del av Den norrøne litteraturen, og det er hentet fra Den eldre Edda, en bok med mange dikt som er blitt til mellom år 800 og år 1200 e. Kr. Forfatteren er ukjent, men i følge folketroen er det her guden Odin, den gjeveste av gudene i den norrøne mytologi, som taler. Diktet har levd på folkemunne til det ble nedtegnet på Island på 1200-tallet.

Håvamål er delt inn i flere deler, men vi skal konsentrere oss om del 1, også kalt ordspråkdiktet fordi ordspråk danner kjernen i mange av dem. Hver av strofene er et lite kunstverk, mye visdom ligger skjult her. Diktet har en plan: En gjest kommer til gards etter ferd over fjellet. Han trenger mat, varme og tørre klær. Han begynner å tale til vertskapet sitt, gir dem del i sin livsvisdom: Vær klok og ettertenksom, ikke snakk for mye, vær forsiktig med ølet, ta vare på venner og slektninger, ikke sov bort livet ditt, vær på vakt overfor uvenner, pass på ryktet ditt og tenk på dit ettermæle!

Egenskaper som varsomhet, klokhet, måtehold, mot og trofast vennskap settes høyt. Og i strofe etter strofe tales det hånlig om dumhet og godtroendehet.

Gjesten som kommer til gards og øser av sin visdom, blir Odin selv. Miljøet er høvdingens og storbondens. Skal vi tidfeste diktet, må det bli vikingtiden. Håvamål er norsk diktstoff som islendingene har tatt vare på. Vi møter trekk som viser at vi er norsk natur og kulturmiljø. Her vokser ungfuruen og eiken, her jager ulven og reinen springer i fjellet.

Håvamål er et av de merkeligste minnene vi har fra hedensk tid. Bedre enn noe annet litteraturverk viser det våre forfedres livssyn og hverdagsetikk.

Den yngre Edda

- Skrevet av Snorre Sturlason. Derfor også kalt Snorre-Edda.

- Boken er delt i 3 deler, og den første delen forteller om gamle gudesagn. Vi leser Balders Død. Den første delen er skrevet på 1200-tallet.

- Snorre var kristen og trodde ikke selv på de gamle gudene. Men han ønsket å bevare de gamle forestillingene om gudene som han mente kom fra Asia (æser = asiamenn).

Skaldekvad

- Skalder = diktere

- Skaldene var historiefortellere

- Skaldens viktigste oppgave var å lage skaldevers om kongens bedrifter.

- Skaldekvadene var en av Snorres viktigste kilder da han skrev Kongesagaene.

- Navngitte personer

- Hirdene (kongens livvakter og krigerfølge) var særlig skalder.

- Egil Skallagrimsson var en stor skald fra Island.

Kongesagaene

- Forteller om de norske kongene fra Harald Hårfagre.

- Ågrip (utdrag) er navnet på den eldste norgeshistorien vi kjenner på norrønt språk.

Snorres kongesagaer (Heimskringla)

- Handler om de norske kongene frem til 1177

- Navnet kommer fra åpningsordene i verket: Kringla Hemsvins, som vi kan oversette med verdensringen, det vil si jordskiva.

- Et skaldekvad

- Fornyrdislag = versemål

- 8 linjer (2 linjer har alliterasjon)

- 2 trykksterke stavelser/linjer

- kenning (2 eller flere ord) = bilde

- heiti = synonym

- parallellstrofer

- Yggdrasil – verdenstreet (ask)

- Bifrost er regnbuen som går fra menneskene til gudene.

Islendingesagaer

- Saga betyr egentlig fortelling

- Handler om vanlige folk, sjelden av litterær kvalitet

- Mest opptatt av samfunnstoppene

- På Island, på 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet

- Anonyme forfattere

- Egils saga, en av de største sagaene, kan ha blitt skrevet av Snorre Sturlason

- Friprosateorien – at sagaene ble skrevet ned av mennesker som var skrivekyndige som hadde fått den fortalt.

- Bokprosateorien – mener at det står en forfatter bak hver saga, som har komponert sagaen omtrent som en roman.

- 29 islendingesagaer

- Soga om Gunnlaug Ormstunge er en islendingesaga

- Utgir seg for å være sanne

- På Island på den tiden manglet den en øverste myndighet, inntil 1262 da de la seg under Norge, før det gjaldt den sterkestes rett.

- Ættesamfunn

- Blodhevn

- Kvinner og menn har forskjellige roller

- Æren er viktig

- Tror på lagnaden (skjebnen).

Riddersamfunnet på moten

- 1200-tallet

- Strengleikar, en samling kjærlighetsnoveller som ble oversatt fra fransk til norsk på 1200-tallet.

- Den europeiske ridderromantikken fant veien til Norge

- Fransk ridderpoesi ble gjenfortalt i sagaform

- Denne oversatte litteraturen kaller vi riddersagaer

- Kongespeilet, formet som en samtale mellom far og sønn hvor faren gir råd til sønnen. Ukjent forfatter.

Populærlitteratur: Fornaldarsagaene

- Betyr saga fra gamle dager

- Inneholder overdrivelser, vold, eventyrlige helter og skurker

- Eventyraktige fortellinger, fulle av overdrivelser og dramatiske begivenheter

- Handlingen er lagt til en fjern fortid

- Skrevet ned på Island i siste halvdel av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet.

- Innholdet går igjen i folkeviser på Færøyene, Island og i Norge.