Folkestyret i Norge

Politikk dreier seg i førsterekke om hvordan goder og byrder skal fordeles i samfunnet. Byrder er noe politikerne pålegger oss for å kunne tilby goder.

 

Folkestyret

Politikk handler også om fordeling. Vi har begrensende ressurser som må fordeles. Norge har et folkestyre (demokratisk politisk system) fordi det er mange som er med og påvirker hvordan Norge skal styres. Vi har indirekte og direkte demokrati.

 

Indirekte demokrati – ved valg velger vi hjem som skal representere oss i ulike politiske styringsorganer. De sentrale styringsorganene er storting og regjering, mens de lokale styringsorganene er fylkesting og kommunestyrer.

 

Direkte demokrati – det er ikke valgte representanter som tar avgjørelsen, men folket møtes og diskuterer forslag som alle er med og stemmer over.

 

Den politiske styringskjeden

Den politiske styringskjeden – hvor de viktigste vedtakene gjøres i førsterekke. Viktige organer i styringskjeden er regjering, storting, forvaltning, fylkesting og kommunestyrer.

Den politiske styringskjeden bygger på grunnloven.

Maktfordelingsprinsippet – makten i Norge er fordelt mellom tre organer:

- Stortinget – den lovgivende og bevilgende makt

- Regjeringen – den utøvende makten

- Domstolen – den dømmende makten

 

Stortinget: lovgivende og bevilgende makt

Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge. Stortingets viktigste oppgave er å vedta lover og et statsbudsjett for det kommende året. Stortinget behandler mange kompliserte saker og er derfor delt inn i fagkomiteer. Forslag fra regjeringen som den ønsker vedtatt i stortinget, blir først behandler i den komiteen den hører hjemme.

 

I lovsaker deler Stortinget seg inn i Odelstinget og Lagtinget, og et forslag må bli få flertall begge steder for å bli en del av lovverket vårt.

 

Regjeringen: utøvende makt

Regjeringen tar initiativ til og forbereder saker som går til behandling i Stortinget. Etter et forslag er vedtatt i Stortinget er det regjeringen sin jobb og gjennomføre det. Det er derfor vi kaller regjeringen den utøvende makten. Det er statsministeren som er leder for regjeringen. De andre medlemmene kalles statsråd eller ministre. En minister er den øverste politiske lederen av departementet.

 

En regjering må ha støtte og tillit fra Stortinget for å kunne regjere. En slik politisk styreform kalles parlamentarisme.

 

Sametinget – vedtak i sametinget er det rådgivende. Det er Stortinget som tar de endelige avgjørelsene i viktige saker.

 

Lokale styringsorganer

Ganske mye er overlatt til lokale styringsorganer på kommune- og fylkesnivå. Kommunene har blant annet ansvaret for grunnskolen, barnehager, eldreomsorg og primærhelsetjenesten, mens fylkeskommunen for eksempel tar seg av den videregående skolen.

I kommunene består de politiske organene av ordfører, formannskap, kommunestyret og ulike utvalg.

Lokaldemokratiet

- Kommunestyret (De andre fylkene) --> Folkevalgte

o  Velge ordfører (ordstyrer)

§ Formannskapet à 1/4 av kommunestyret

§ Alle parti i fra kommunestyret skal være presentert

- Bystyret (Bergen og Oslo, samme som kommunestyret) --> Den Parlamentariske modell

o  Byråd (vinnerne av valget, 3 -4 parti) – mini regjering

§ Velger ordfører (Frp)og byrådsleder (Monica Mæland, H)

§ Har veldig stor makt dersom flertall

 

Fylkesmannen er statens representant i fylkene.

 

Storting og regjering

Stortinget har den bevilgende og den lovgivende makten i Norge. Samtidig skal det kontrollere den utøvende makten (regjeringen).

 

Valg

Valgkanalen er svært viktig i det norske folkestyret. I denne kanalen velger man representanter til Stortinget og til fylkes- og kommunestyrene.

 

I Stortinget blir de avgjort hvem som danner regjering

Hvert fjerde år velger vi representanter til vår folkevalgte forsamling, Stortinget. Stortinget er det styringsorganet som har den lovgivende og bevilgende makten. Regjeringen er den utøvende makten. Den er nesten som en daglig leder av Norge. Den kan ta initiativ til lover, er ansvarlig for departementene, styrer utenrikspolitikken og er ansvarlig for at vedtakene som blir gjort i Stortinget, blir iverksatt.

 

Parlamentarisme – stortingsflertallet og ikke kongen avgjør hvem som danner regjering.

Mindretallsregjering - er en regjering som ikke har et flertall i stortinget. Den har likevel fått nok støtte til at ulike partier har fått dannet regjering.

Flertallsregjering - er en regjering hvor de har flertall av representanter i stortinget.

 

Generelt sett: Mindretallsregjeringer styrker Stortingets makt.

 

Forvaltning

De som sitter på Stortinget er ikke spesialister. De er for eksempel lærere, bønder, ingeniører eller politikere. For å ta de riktige avgjørelsene får de hjelp fra statsforvaltningen/departementene. Det er her ekspertene sitter og de har stor fagkunnskap på sine områder. Gjennom såkalte fullmaktslover gir stortinget fra seg innflytelse til forvaltningen.

 

 

Storting og regjering i en globalisert verden

 

Globalisering

Mange hevder at storting og regjering har mistet makt til medier og organisasjoner, og ikke minst har makten blitt redusert på grunn av globalisering. Vi forplikter oss til å følge lover og regler som er utformet og vedtatt utenfor Norges grenser. Her er noen eksempler på det:

- Norge er ikke medlem av EU, men EØS-avtalen, som er en avtale mellom Norge, Island og Liechtenstein og EU, har stor betydning for hva norske myndigheter kan gjøre på en rekke områder.

- Verdens handelsorganisasjon (WTO) gjør vedtak som reduserer våre muligheter til å beskytte norsk landbruk mot sterk konkurranse fra utlandet.

- Innenfor miljøpolitikken er Norge knyttet til en rekke internasjonale avtaler, for eksempel Kyoto-avtalen.

- Når det gjelder menneskerettigheter, reguleres de av internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til.

- NATO-medlemskapet forplikter oss i sikkerhetspolitikken.

 

Norsk økonomi og globalisering

Avtalene knyttet til EØS og WTO gjør at norske politikere ikke har samme handlefriheten som før på det økonomiske området. Toll på importerte varer (vernetoll) reduseres og fjernes som et resultat av WTO-forhandlinger. Det at det er blitt vanskeligere å beskytte vårt eget næringsliv mot for eksempel toll, gjør det enklere å importere og selge billige importvarer i Norge.

 

Er stortinget og regjeringen fortsatt viktige?

I et representativt demokrati er det helt grunnleggende at vi lar oss representere i en folkevalgt forsamling. Derfor har vi Stortinget. Det er et økende antall internasjonale avtaler som begrenser mulighetene som norske styringsorganer har til å styre.

 

Vi ser at betydningene av landegrensene svekkes i en globalisert verden. Men det er også viktig å huske på at statene fortsatt er viktige aktører i det internasjonale systemet.

 

 

Folkeavstemninger: mest demokratisk?

Vi har valg for å bestemme hvem som skal representere oss i storting, fylkesting og kommunestyret. De representantene vi har valgt, gjør vedtak på vegne av oss alle. Men når vi ønsker et folkestyre, hvorfor kan vi ikke avgjøre saker ved en avstemning?

 

Folkeavstemninger i Norge

Rådgivende folkeavstemning – I Norge har vi noen ganger en rådgivende folkeavstemning. En rådgivende folkeavstemning går ut på at politikerne legger fram et spørsmål for folket, og ber folket om råd. Regjeringen tar den avgjørende avslutningen.

 

Noen saker er svært viktige

Direkte demokrati – folkeavstemninger er en form for direkte demokrati. Denne formen for demokrati skaper stort engasjement blant store deler av befolkningen. Blir nesten forsikret mot diktatur og politikerne kan forsikre seg om at de tar det valget folket vil ha.

 

Vanskelig å få til i et moderne samfunn

Ulempene med direkte demokrati er at det ikke kan brukes i alle saker. Det er for mange saker og er ofte for komplisert til at den vanlige borgeren forstår konsekvensene. Det er ikke særlig praktisk i et moderne samfunn og fungerer best i et geografisk avgrenset område med liten befolkning.

 

 

Makt i lokaldemokratiet

Slengere - Det spesielle ved kommunevalg er at muligheten for at vi kan direkte påvirke hvem som kommer i kommunestyret, er store. Som velger kan man gi en kandidat tilleggsstemmer, og vi kan føre opp navn fra andre valglister.

 

Det finnes kommunale utvalg som dekker ulike saksområder. De kommunale utvalgene utarbeider ønsker til rådmannen og administrasjonen i kommunen. Rådmannen er øverste leder for administrasjonen. Jobben går ut på å vurdere alle ønsker og politiske signaler opp mot hva kommunen kan forvente av utgifter og inntekter i løpet av året. Politikerne i kommunestyret får beskjed om at hvis de ønsker å bevilge mer penger til ett formål, må de skjære tilsvarende ned på et annet. Budsjettbalansen skal holdes.

 

Inntektskilder

Kommunene sine inntekter

- Skatt - direkte fra sine innbyggere

- Avgifter – direkte av sine innbyggere

§ Vann og kloakk

§ Boss

- Midler/overføring – direkte i fra staten à øremerket formål

 

Øremerket formål – staten ønsker at velferdsgoder som helsetjenester, skole, eldreomsorg, barnehager og sosialhjelp skal komme alle til gode uansett hvor de bor i landet. Det er kommunens plikt å finansiere slike rettigheter.

 

Rådmannsvelde

Kommunen er organisert etter et såkalt tonivåmodell. Det betyr at rådmannen og ulike kommunaldirektører, som ikke er politisk valgt, har stor innflytelse på hvilke formål som skal prioriteres i kommunen. Situasjonen er ekstra vanskelig fordi kommunestyret har gitt rådmannen rett til å ta avgjørelser i stadig flere saker.

 

Påvirkningskanaler

Vi kan si det finnes fire viktige kanaler for innflytelse i vårt politiske system: valg-, organisasjons-, medie- og aksjonskanalen.

 

Valgkanalen – utenlandske statsborgere som har bodd i Norge i minst tre år, har stemmerett ved kommune- og fylkestingvalg.

 

Organisasjonskanalen

Det er store forskjeller med hensyn til hvor stor innflytelse de ulike organisasjonene har. Dette har nær sammenheng med ressursene deres. Ressursene som gir innflytelse, er mange medlemmer, og den kunnskapen de har på sine områder, slik at de kan legge fram synspunktene sine overfor politikere på en overbevisende måte.

 

Organisasjonene får ofte innflytelse ved at de er med i høringsrunder. Forslag til nye lover blir sendt ut til organisasjoner som blir berørt av saken. De får da anledning til å uttale seg og komme med forslag til endringer før loven blir vedtatt i stortinget.

 

Mediekanalen

Massemediene (aviser, blader, radio, TV, internett) er en viktig kanal for politisk påvirkning. Mediene kan påvirke virkeligheten gjennom å vinkle en sak i en bestemt retning og avgjøre hvilke meninger, overskrifter og bilder som kan brukes. Det at mediene tar opp saker gir dem makt.

 

Aksjonskanalen

Noen ganger tar politikerne beslutninger som folk oppfatter som urimelige eller feil. Da er aksjoner et vanlig virkemiddel. Aksjoner kan være alt fra underskriftskampanjer og demonstrasjoner til ulovlige aksjoner som å lenke seg fast til en gravemaskin eller bringe seg fast til en fabrikkpipe. Målet er å bli sett og hørt og få medieoppmerksomhet.

 

Demokrati og diktatur

I et demokrati er det folket gjennom sine valgte representanter som styrer. Det motsatte er diktatur, et system hvor makten er konsentrert hos én person eller en liten krets av personer.

 

Folket skal styre, men hvordan?

Demokrati betyr folkestyre. Det er folket som skal bestemme hvordan et land skal styres. Dette prinsippet kalles folkesuverenitetsprinsippet.

 

I et direkte demokrati møtes folket og diskuterer forslag som alle er med og stemmer over.

 

Folket velger representanter

Den vanligste formen for demokrati er det som heter indirekte demokrati. Et slik demokrati bygger på det vi kaller representativt prinsipp. Det betyr at vi med jevne mellomrom går fra valg for å bestemme hvem som skal representere oss i politiske styringsorganer i en nærmere bestem periode (4 år i Norge). Ved valgene velger vi representanter til styringsorganene storting, fylkesting og kommunestyre.

 

Valg og stemmerett

Frie valg er et viktig kjennetegn på og en forutsetning for demokratiet. Frie valg betyr at alle voksne samfunnsmedlemmer har rett til å delta i valg, og at valgene er hemmelige slik at ingen kan presses til å stemme for noe de ikke selv ønsker.

 

Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.

Menneskerettighetene må respekteres for at folk skal tørre å si sin mening. Rettigheter som tros-, ytrings- og organisasjonsfrihet er svært viktige. I et demokrati må alle kunne utrykke sin mening uten å bli straffet for det, selv om noen har en annen mening enn de som sitter med makten. Et demokrati kjennetegnes av at folket kan velge mellom alternativer.

 

I en rettstat kan ikke offentlige myndigheter gjøre som de vil. To viktige krav til en rettsstat er rettssikkerhet og maktfordeling.  Rettssikkerhet innebærer blant annet at myndighetene må følge loven. Maktfordelingsprinsippet sikrer at domstolene er uavhengige. De er ikke et redskap myndighetene kan bruke hvis de for eksempel ønsker å bli kvitt politiske motstandere.

 

Demokrati og diktatur

For å få tydeliggjort hva demokratiet egentlig er, kan vi sammenligne med motsetningen – altså diktaturet.

- I demokratiet er det konkurranse om politisk makt. Med jevne mellomrom er det mulig å velge andre representanter. I et diktatur er det en eller noen få som sitter med makten, og noe tidsperspektiv på hvor lenge de sitter med makten finnes ikke.

- I et demokrati har folket rett til å være uenig med makthaverne. I et diktatur er dette utenkelig.

- I et demokrati finnes det lover som begrenser myndighetens makt over det enkelte individ. I et diktatur er makten som regler uten grenser.