Hvor stammer språket vårt fra?

De fleste språkene i Europa stammer fra indo-Europeisk

De som snakket indo-Europeisk var bosatt i området nord for svarte havet.

Etter som avstanden mellom de ulike gruppene økte,utviklet de helt forskjellige språk.

Norsk har felles røtter med språk som perisk,urdu,hindi,bosnisk,kurdisk,og albansk.

De gruppene som dro nord utviklet germanske språket.

Norsk hører til den vestgermanske språkgruppa sammen med engels,tysk,nederlansk,og de andre nordiske språkene.

Hva er runer?

Det er omtrent to hundre runeskrifter som er bevart i Norde.

I mange hundre år trudd forskere at runer ble brukt i forbindelse med magi.

Runer ble skrevet på våpen og redskaper,kanskje med håp om å vinne krigen eller for at avlingen ble rik.

Runer var et felles skriftspråk i Norden.

Runer ble brukt mer hverdagslig enn det man trodde.

Runer var datidens form for graffitti.

Runer ble brukt før 750

Runer ble brukt til å sende kjærlighets meldinger.

Norrønt

Det går an å lese og forstå deler av norrønt språk.

Norrønt ble utbredt over et stort område: foruten Skandinavia også Shetland,Færøyene,Island,Grønnland,Orknøyene,Hebridene,Man og deler av skottland og Irland.

Norrønt ca 750-1350

Med kristendommen (rundt år 1000) kom det latinske alfabetet,og det avslørte etter hvert runene.

Vikingen eksporterte ord fra Norge til utlandet.

Norrøn tid avsluttet med svartedauden 1350

Lånord : vindaug (engelsk: window), systir (engelsk sister)

I nord-england ble byen York grunnla vikingene den het den gang Jorvik.

Mellomnorsk tid

Nedgangstider i Norge etter svartedauden

Norsk skriftspråk er truet vi får lånord fra dansk,svensk og tysk.

Felles nordisk union,med Danmark som ledende stat.

Ca 1350-1550

Dansketiden

unionen med Danmark befestes Norge er en del av Danmark.

Nordmenn skriver dansk,men snakker dialekt.

Overklassen i Norge snakker dansk dagligtale.

Ca 1550-1814

Union med Danmark opphører

Norge får egen Grunnlov i 1814

Krav om eget norsk skriftspråk.

Et nytt språk

Norge har fått sin egen grunnlov og en egen storting.

Kravet om eget språk kom.

Et land måtte ha sin nasjonale identitet, og til det hørte det et språk.

Språkdebatt

Dansk var fortsatt skriftspråket etter 1814

Folk brukte dialekten sin når de snaket.

Debatten om eget norsk språk kom for fult i 1830-årene.

Tre språksyn sto mot hverandre:

Å beholde dansk som skriftspråk

Dette synet hadd de fleste embedsmenn.

Folk ønsket å beholde tett kontakt med Danmark.

Folk så på Danmark som kulturnasjon.

Dikteren Johan Sebastian Welhaven støttet dette språksynet.

Å fornorske dansk

Henrik Wegerland brukte særnorske ord i diktningen sin.

Henrik Wegerland ønsket å fornorske dansk med ved å ta i bruk norske ord og utrykk.

Henrik Wegerland mente at Flere ville ta i bruk skriftspråket hvis det liknet mer på tale måten.

Asbjørnsen og Mo bidro sterkt til fornorskingslinjen.

Særnorske ord: troll,hulder og nøkk

Norsk skriftspråk

P.A. Munch en historiker han ville at vi ut fra dialektene skulle lage et helt nytt,norsk skriftspråk.

P.A. Munch ville at vi skul tilbake til norrøne.

Ivar Aasen lagde nynorsk rundt 1850

Ivar Aasen tok utgangspunkt i mange dialekter og prøvde å finne en felles nevner.

To språksyn vinner fram

To språksyn som vant fram: fornorskningslinjen og ideen om et nytt,norsk skriftspråk.

Knud Knudsen og Ivar Aasen arbeidet med hver med sin retning.

Begge fikk støtte fra forfattere og politikere.

Da venstre overtok regjeringsmakten i 1884 sørget de året etter for å likestille de to målformene.

Norge fikk to offisielle skriftspråk: riksmål(bokmål) og landsmål(nynorsk)

To språk?

Norge ble løst fra union med Sverige i 1905. Rundt frigjøringsåret skrev de fleste nordmenn tilnærmet dansk,mens et mindre tall brukte landsmål. De som kjempet for riksmål,eller fornorske dans,og de som kjempet for landsmålet stiftet hver sin kamporganisasjon:

Norges Mållag (1906) og Riskmålforbundet (1907)

I løpet av første halvdelen av 1900-tallet prøvde stortinget å få de to skriftspråkene til å nærme seg hverandre. Nynorsk taper terrenget som hovedspråk.

Etter 1945 stilnet språkstriden under arbeidet med å bygge opp landet etter andre verdenskrig. Bokmål regjerer i Norge.