Stikkord til geografieksamen
Kap 2: Indre prosesser og de store landformene på jorda
Jordas oppbygning
- Jordskorpa
Platedrift:En teori om dannelsen av de store landformene
- Platedriftteorien
Teorien om kontinentaldrift
Teorien om havbunnsspredning
Teorien om platedrift
- Litosfæren
- Astenosfæren
Hva er årsaken til platebevedelsene?
- Konveksjonsstrømmer
Der platene glir fra hverandre
- Midthavsryggene
- Rift Valley
Der havbunnsplate kolliderer
- Dyphavsgrop
- Vulkansk øybue
Der havbunnsplate møter kontinentplate
Der kontinentplate møter kontinentplate
- Kalledonske fjellkjeden
Der plater forskyves parallelt med hverandre
- Forkastninger
Hvordan vet vi at plater beveger seg?
- Laserlys fra satellitter
Hot spots-Island og Hawaii
- Søylestrøm
Jordskjelv
- Vibrasjoner i jordoverflata når energi plutselig frigjøres
- Forkastning
- Hyposentrum/episentrum
- Tsunami
Jordskjelv i Norge
Vulkaner
- Magma
- Lava
- Skjoldvulkan
- Kjeglevulkan
- Blandingsvulkan
Berggrunnen – det faste fjell
Berggrunnen som ressurs
Bergartenes oppbygning og typeinndeling
- Mineraler
- Kvarts
- Granitt
Størkningsbergarter
- Dypbergart
- Gangbergart
- Dagbergart
Avsetningsbergarter
- Leirskifer
- Kalkstein
Omdannede bergarter
- Marmor
- Gneis
- Kvartsitt
Kap 3: Ytre prosesser og landformer
Forvitring og erosjon
- Mekanisk forvitring
- Kjemisk forvitring
- Transport
Mekanisk forvitring
Frostforvitring
Solsprenging
- Avskalling
Rotsprenging
Trykkavlastning
Kjemisk forvitring
- Svak syre
- Kalksteinhuler
Erosjon:berggrunnen tæres ned
- Avgnagning
Gamle og unge landformer
- Før tertiær
- Under tertiær og etter istidene i kvartær
- Paleiske landformer
Noen paleiske landformtyper
Viddelandskapet
- Skogvidder og fjellvidder
Sørlandsheiene og skjærgården
- Heilandskap
- Skjærgården
Strandflata-møtet mellom landet og storhavet i vest
Unge landformer
Landformer dannet av elver
Elvenes arbeid
Elveerosjon
Elvenes transportmåter
- Slamtransport
- Bunntransport
Elveavsetninger
Erosjonsformer: V-dal og canyon
· V-formet tverrprofil
· Elvegjel / canyon
· Jettegryter
Mindre avsetningsformer:elvevifte, meander og elveslette
- Elvevifte
- Meanderløp
- Elveslynge
- Elveslette
- Kroksjø
Store avsetningsformer:delta
Landformer dannet av isbreer
- Erosjonsformer i fast fjell
- Løsmasseformer
Istider
- Flyttblokker
Hvordan breer blir til
- Massebalanse
- Næringsområde
- Tæringsområde
- Likevektslinje
- Breport
Noen viktige bretyper
- Botnbre
- Platåbre
- dalbre
- innlandsis
Erosjon:breen skurer,polerer og plukker
- rundsva
Alpine landformer
- botn
- egg
- tind
Udaler, fjorder og fjordsjøer
- hengende daler
Vestlandet og Nord-Norge – lange fjorder og korte daler
- hengende fjorder
- breelvdelta
- fjordsjø
- dalende
Østlandet-fjordsjøer og lange daler
- dalklyper
Løsmasseformer fra isavsmeltningen
- Morenejord-den mest utbredte jordarten i Norge
- Bunnmorene
- Isransavsetninger
- Endemorene
- Hovedtrinnet
- Leirsletteområder
- Marin leire og ravineterreng
- Strandlinjer
- Marin grense
- Marin leire
- ravine
- leirskred
- kvikkleire
De yngste landformene i Norge
Kap 4: Vær og klima
Betydningen av vær og klima
Forskjellen mellom vær og klima
Atmosfæren
- troposfæren
Oppvarming av atmosfæren
- drivhusgasser
Vind
- Den globale sirkulasjonen
- Bevegelse fra H til L
Pålandsvind og fralandsvind
- Coraliseffekten
Monsun
Passatene
Vestavinder
Polare vinder
Jetstrømmen
Grunnprinsipper i meteorologi
- Varm luft er lettere enn kald luft og vil stige til værs
- I en stigende luftmasse vil fordampning avta og kondensasjon øke. Dette gir synlige dråper i form av skyer og nedbør
- Varm luft som stiger, danner lavtrykk
- Luft som synker, danner høytrykk
- Det blåser fra H til L, men jordrotasjonen bøyer retingen på vinden
Skyer og nedbør
- Fordampning
- Kondensasjon
Nedbørdannelse
Konvektiv nedbør
- Konveksjon
Frontnedbør
- Front
- Varmfront
- Kaldfront
- Polarfronten
- Bølger
- Okkulasjon
Orografisk nedbør
- Fønvind
Vær og klima i Norge
Viktige faktorer for vær og klima i Norge er:
- Vestavindsbeltet
- Beliggenheten i polarfronten
- Den nordatlantiske strømmen (Golfstrømmen)
- Kystlinjen mot Atlanterhavet
- Langfjellene(fjellene fra Setersdalsheiene til Dovrefjell)
- Regnskyggen øst for fjellene
Temperatur
- Maritimt klima
- Kontinentalt klima
Vind
Skyer og nedbør
- Adveksjonståke
- Strålingståke
Lokalklima
- Midtlibebyggelse
Værvarsling
Variasjoner i vær og klima
- Den lille istiden
- Golfstrømmen
Kap 5: Ressurser, næringsliv og bosetning
Ressursbegrepet
- Naturressurser
- Materialressurser
- Energiressurser
- Kulturressurser
Ressurser og teknologi
- Teknologier
Naturressurser
- Aktuelle ressurser
- Kretsløpsressurser
- Betinget fornybare ressurser
- Potensielle ressurser
- Gjenvinnbare ressurser
- Ikke gjenvinnbare ressurser
Fornybare ressurser
· Innstrømningsressurser
· Kretsløpsressurser
· Betinget fornybare ressurser:grønne ressurser
Lagerressurser
- Gjenvinnbare
- Ikke gjenvinnbare (og alternativ energi)
- Alternative energikilder
- Hydrogen og bioenergi
Forvaltning av naturressurser-internasjonalt samarbeid
- Bare en jord
- Verdenskommisjonen for miljø og utvikling
- Vår felles framtid
Bærekraftig utvikling
Agenda 21
· LA21; tenke globalt og handle lokalt
Ressurser og næringsstruktur
· Naturhusholdning
· Pengehusholdning
· Spesialisering og arbeidsdeling
· Primærnæringene
· Råstoffer
· Sekundærnæringer
· Bearbeider råstoffer
· Tertiærnæringer
Endringer i ressursbruk og næringsstruktur
· Den industrielle revolusjonen
Norge-fra bondesamfunn til industrisamfunn
· Endring i sysselsettingen
På vei mot det postindustrielle samfunnet
· Kvartærnæringer
· Internasjonal arbeidesdeling
· Multinasjonale selskaper
· Nyindustrialiserte land
Ressursbruk gir grunnlag for bosetning
· Landbruk
· Bygdenæringer
· Bynæringer
Naturen gir rammer
Primærnæringene:Grunnlaget for spredt bosetning
De gamle gårdene
- Ødegårdene
Plassene
- Heigårder
- Hellegårder
Jordbrukspolitikken har betydning for bosetningen
- Bureisningsbruk
Fiskeriene gir grunnlag for både spredt og tett bosetning
- Fiskeværene
Sekundærningene gir grunnlag for tett bosetning
Vannkraft og ensidige industristeder
- Kraftkrevende industrien
- Ensidige industristeder
- Hjørnesteinsbedrift
Tertiærnæringene:tjenester i sentrum
Sentralstedshierarkiet
- Sentrale funksjoner
- Sentralitet
Urbaniseringsprosessen
- Regional konsentrasjon
- Lokal konsentrasjon
Samferdselen er viktig for bosetningen både i byer og bygder
- Pendle
- Distriktspolitikk
Reiseliv
- Yrkesbetinget
- Fritidsbetinget
Reiselivet skaper arbeidsplasser og gir ringvirninger
- Reiselivsnæringen
Reiseliv før og nå
Velstandsvekst og masseturisme
Hva kan tilby på reiselivsmarkedet?
Kap 6: Grønne ressurser:utnyttelse av jord,skog og fisk
Jordbruket i Norge
- Selvforsyningsgraden
Viktige målsettinger for norsk jordbrukspolitikk
Naturgrunnlaget for jordbruket
- Vekstsesongen
Jordbruksregioner i Norge
- Jæren
- Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag
- Kambrosilurbygder
- Leirjordsbygdene
- Regional spesialisering
- Dal-,fjell- og fjordbygder
- Midtlibebyggelsen
Mekanisering og spesialisering i jordbruket
- Nisjeprodukter
Næringsvirksomhet knyttet til landbruket
- Ringvirkninger
Økt konkurranse i matvarehandelen
- Q-meieriene
Jordbruk og miljøproblemer
Hvilke løsninger finnes?
Trenger vi jordbruk i Norge i vår tid?
- Importvern
- Grensehandelen
Skogbruket i Norge
Skogen i eldre tider
Skog i Norge
- 60% produktiv skog
- Gårdskog
Bonitet,skogbalanse og avvirknin
- Tilvekst
- Avvirkning
Utnyttelse av skogressursene
- Plukkhogst
- Flatehogst
- Trevareindustri
- Trefordelingsindustri
Skogbruk og miljø
Miljøvennlig skogbruk, og bruk av skogen for alle
· Skogloven
· Flerbruk
· ”levende skog”
Skogvern sikrer det biologiske mangfoldet
- Urskog
Fiskenæringen i Norge
Norge-en stor fiskerinasjon
- Hvbruksnæringen
Grunnlaget for fiskeriene
- Kontinentalsokkelen
- Oppvelling
Viktige ressurser i havet
- Rekefiske
- Makrell
- Sild
- Lodde
Utnyttelse av ressursene i havet
- Allmenning
- Havfiskeflåten
- Kystflåten
Fiskeripolitikk og sysselsetting
Fiskeripolitikk og bærekraftig utvikling
- Konsesjoner
Kongekrabben-en ressurs eller en miljøbombe?
- Konvensjonen om biologisk mangfold
Introduserte arter fra ballastvann
Fiskeoppdrett-grunnlaget for havbruksnæringen
- Merdene
Kap 7:Energiressurser:Utnyttelse av vannkraft og petroleum
Vannkraft og kraftkrevende industri
Fra vannstrøm til elektrisk strøm
- Vannkraftverk
Samkjøringen og et fritt energimarked
- Samkjøringen
- Statnett
Kraftkrevende industri
Kjennetegn og produkter
- Kraftkrevende industri
- Metallurgisk og elektronisk energi
- Aluminium
- Bauxitt
Bearbeiding og salg av metallprodukter
- Mellomprodukter
Vannkraft og miljø
- Samla plan for vassdrag
Olje- og gassvirksomheten
Olje og gass er laget solenergi
- Fossile brennstoffer
På leting etter olje og gass
- Midtlinjeprinsippet
- Seismiske undersøkelser
- Prøveboring
- Kildebergart
- Takbergart
Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen
- Blokker
Nordsjøen
Norskehavet
Barentshavet
- Bunninstallasjon
Hva skjer med oljen og gassen etter ilandføring?
- Petrokjemiske industrien
- Oljeraffinerier
Troll-avtalen-verdens mest omfattende handelskontrakt
Arbeidsplasser og ringvirkninger
- Leverandørindustrien
Petroleumsvirksomheten og miljøet
- Forurensing av havet
- Skadevirkninger
- Fredede områder
- Konsekvensutredninger
Klimagasser
Økonomi og framtidsutsikter
Er det snart tomt?
Skattekisten på havbunnen
- Statens petroleumsfond
Kap 8: Befolkning og befolkningsutvikling
Befolkning og bosetning
Langsom vekst i tusener av år
Rask vekst i nyere tid
Teori om befolkningsvekst
- Thomas Robert Malthus
- Naturlige hindringer
- Forebyggende hindringer
- Nymalthusianere
Begreper i befolkningslære
Demografi: befolkningslære
Fødselsrate
Dødsrate
Naturlig tilvekst
Befolkningsvekst
Fruktbarhet
Samlet fruktbarhetstall
Reproduksjonsnivået
Spedbarnsdødlighet
Kjønnsproporsjonen
Forventet levealder
Reproduktiv helse
Den demografiske overgangen
- Faseteorier og faser
Fasene i den demografiske overgangen
- Fase 1: Det førindustrielle samfunnet
- Fase 2: Dødligheten avtar
- Fase 3: Fruktbarheten avtar
- Fase 4: Befolkningsveksten stagnerer
Kritikk av modellen
Befolkningspolitikk
- Antinatalistisk politikk
- Pronatalistisk politikk
Grenser for vekst?
Begrensende faktorer
- Irrigasjon
Befolkningsvekst og miljø
Befolkningsveksten truer matproduksjonen, artsmangfoldet og livskvaliteten
Befolkningsstruktur
- Eldrebølger
Befolkningsstruktur og planlegging
- Uttynningssamfunn
Flytting og flyktninger
Skyvefaktoren
Drafaktoren
Flyttemotiver
Urbanisering i den tredje verden
Bombay
Internasjonal migrasjon
- Migrasjon
- Arbeidsmigrasjon
- Fremmedarbeidere (gjestearbeidere)
Ulovlig migrasjon
Flyktninger og internt fordrevne
- Internt fordrevet
Miljøflyktninger
Wetbacks i Rio Grande
Kap 9: Kulturlandskapet
- Kultur
- Jordbrukslandskapet
Menneskene setter spor i landskapet
- Industrilandskaper
- Fritidslandskaper
- Kystens kulturlandskap
Ulike grader av menneskers påvirkning av landskapet
- Natulandskap
- Kulturlandskap
- Naturnære landskaper
- Kulturbetingete naturtyper
- Ruralt landskap
- Urbant landskap
- Konurbasjoner
Kultur- og samfunnsprosesser omformer landskapet
To viktige kulturrevolusjoner
- Jordbruksrevolusjonen
- Industrielle revolusjonen
Jordbrukets kulturlandskap – det rurale kulturlandskapet
Jordbruksrevolusjonen-fra veidekultur til jordbrukssamfunn
- Kulturmarkstyper
Den historiske gården
Tunformer
- Langhuset
- Rekketun
- Firkanttun
Det tradisjonelle jordbruket-et høstingsbruk
- Styving
Mangfold i det tradisjonelle jordbrukslandskapet
Jordskiftereformer endrer kulturlandskapet
- Klyngetun
- Teigblanding
- Jordskriftereformene på 1800-tallet
Det gamle skogbrukslandskapet
Fra høstingsbruk til dyrkingsbruk
- Dyrkingsbruk
- Jordbruksbefolkningen og jordbruksbebyggelsen
Mindre mangfold i det moderne jord- og skogbrukslandskapet
- Bestandsskogbruket
Byenes og tettstedenes kulturlandskaper
De første bysamfunn i Norge
Middelalderbyen-handelsby og maktsentrum
Middelalderbyene Trondheim, Oslo og Bergen
Nye byplanidealer
Renessansebyer i Norge
- Kvadratur
Barokkbyen
Den industrielle revolusjonen og urbaniseringsprosessen
Oslo-fra småby til storbylandskap
Byvekst og ny bystruktur
Byfornyelse og gamle bymiljøer
Bilen og landskapet
- Byregion
- Bygdebyer
- Pendling
- Byspredning
Noen kulturlandskaper fra fjell til fjord
Høyfjellet-naturlandskap med spor etter mennesker
Skog- og fjellvidder-naturnære kulturlandskaper
Reindriftssamenes kulturlandskap
Seterlandskapet i forandring
Kulturlandskapet på kysten
Et rikt hav, men knappe ressurser på land
- Lyngheiene
Rorbuer og fiskevær-gamle miljøer og nye funksjoner
Nye elementer i kystens kulturlandskap
Dramatikk i fjordlandskapet
Forvaltning av kulturlandskapet
Ulike oppfatninger om verdier i kulturlandskapet
- Produksjonslandskap
- Rekreasjonslandskap
Truede verdier i kulturlandskapet
- Landskapsvernområde
Fysisk planlegging
Stedsanalyse
Landskapsanalyse
Pent eller stygt?
- Helhet
- Mangfold
- Inntrykksstyrke
- Representativitet
- Sjeldenhet
- Bruksverdi
- Kommunedelplaner
Lover og avtaler i forvaltningen av kulturlandskaper
- Stortinget:Lovgivende og bevilgende myndighet
Noen viktige lover
- Plan- og bygningsloven
- Kommuneplan,kommunedeplaner og bebyggelsesplaner
- Områdeplan og detaljplan
- Kulturminneloven
- Kulturmiljøer
- Friluftsloven
- Allemannsretten
- Naturvernloven
- Naturreservat, nasjonalpark og landskapsvern
- Regjeringen: utøvende myndighet
- Miljødirekriver
Jordbruksavtalen-et virkemiddel i forvaltningen av kulturlandskap
- Areal- og kulturlandskapstillegg
- Spesielle miljøtiltak i landbruket(SMIL)
Skjøtsel og rekonstruksjon av gamle kulturmarkstyper
Inernasjonale forpliktelser
- Konvensjonen om biologisk mangfold
- Den europeiske landskapskonvensjonen
- UNESCOs konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst