Teaterhistorien fra antikken til romantikken
Epokene:
Temaer:
Antikken Hellas (500-300 f.kr)
MÅL:
- Katarsis / renselse gjennom tragediene/komediene
HISTORIKK
- Hellas delt inn i bystater
- Flere folkeslag: jonere, donere, persere
- Verdens første demokratiske republikk
- Jordbruks- og handelsfolk
- Perserkrigene over – fred = grobunn for vekst og kultur
- Athen meget rik
- En høykulturà filosofi, arkitektur, kunst, de olympiske lekene og gudelæren à er viktig elementer i antikken Hellas
- Stor teaterinteresse blant folket.
TEATERET:
- Oppsto: Fra ekstatisk dyrking av vin og fruktbarhets guden Dionysos (600- f. kr.)
- Som utviklet seg til: Dityramben – korsang (547 f. kr.)
- Thespis trer ut av koret (534.f.kr)à
--> Teateret blir skapt:
o Ritualet blir kunst
o Skuespilleren trer inn på scenen
o Korleder blir dramatiker
o Forsamlinga blir publikum
- Og til slutt: Dionysos-festivalen:
o En gang i året, over 6 dager
o Konkurranse – stor ære å delta
o Ble kåret best koreg, forfatter og skuespiller
o Folkefest, hele byen deltok
o 3 tragedier og 1 satyrspill + 1 komedie
- Tragedie – fra (tilsynelatende)
lykke til ulykke MÅL: katarsis/
- Komedie – fra (tilsynelatende) renslese
ulykke til lykke
- Satyrspill - satirisk, kor med bukker, grove spill mellom tregadiene (ingen bevart) à MÅL: underholde
- Den doriske minen – små folkelige sistysajonspill uten religeiøs tilknytning. Improviserte. Perioderete guder og helter på en munter måte. Brukte masker, ikke kor, skrevet i prosa form.
o Dramaturgi – TRAGEDIEN:
2. Parados (korets inntogsang)
3. Epeisodion (dialog mel. skuespillerne)
4. Stasimon (korsangen binder episodene sammen)
5. Exodus (utgangsang, koret)
6. Epilogus (dialog scene)
o Dramaturgi – KOMEDIEN:
1. Prologus (innføring i tema)
2. Parados (korets inntogsang)
3. Argon (argumentere mor hverandre på en morsom måte)
4. Parrabas (impro til publikum)
5. Cordax (akrobatikk/dans/påfunn)
7. Stasimon (korets kommentar)
8. Exodus (korets sluttsang)
o OM tragedien:
- Tragedien foregikk alltid hos de kongelige/velstående
- MÅL: Katarsis (renselse v/menneskets erkjennelse eller innsikt)
- Gjennom innsikt /erkjennelse får
helten katarsis
- Gjennom å leve seg inn i helten
får også publikum katarsis
- Noen begreper om handlingen
--> Hamaritia (helten har mangel på innsikt- en feil /lyte)
--> Nemesis (skjebne fra gudene, straffen)
--> Hybris (Overmot, trosse skjebnen - helten)
--> Fører til TRAGEDIEN à (helten vinner innsikt)
--> Katarsis (får helten av innsikten, når han skjønner at nemesis ikke han hybris)
--> Desis (konfliktdannelse)
--> Peripeti (vendepunkt)
--> Lysis (oppløsning av konflikt à katastrofe)
- TEMAET: når mennesket trosser sin skjebne, er det overmot som straffes fra gudene
o OM komedien:
- Komedien foregikk alltid i de lavere klasser
- Blanding av politiske angrep og uskyldig harselas
- TEMA: myter og samtidshistorie
- Karakterene var dårligere enn gjennomsnittet
SKUESPILLERE/SPILLESTIL:
- Kor, korleder, tre skuespillere
- Amatører først – etter hvert proffesjonelle
- Menn
- Høy status
- Deklamatorisk spillestil
- Langsomme stiliserte bevegelser
- I komediene – mer folkelig og virkelighetsnært spill
- Koret danset, sang og resiterte
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
-
- Store teatere – ofte fra 17 –
50 000 tilskuere
- Lite dekorasjoner
- Masker
- Onkos, kiton – kostyme/datidens klær. I komediene –korte kiton og falllos
- Koret- fantasifulle drakter
VIKTIGE PERSONER/ VERK:
- Aiskylos - tragedie forfatter, kjente verk: ”Perserne” og ”Orestien”
- Sofokles – tragedie forfatter, kjente verk: ”Antigone” og ”Oidipus”
- Evripides – tragedie forfatter, kjente verk: ”Medea” og ”Bakkantinnene”
- Aristofanes – komedie forfatter, kjente verk: ”Lyrsistrata”
- Menander – borgerlig typekomedie
- Aristoteles – filosof, skrev boka ”Ars poetika”- om dikte kunsten (tragedien), ble malen for tragedien:
o Enhet i tid, sted og handling
o Strengt logisk oppbygd fabel
o Konflikt er en forutsetning for handlingen
o Gjennomarbeidet språk
Antikken – Roma (200f.kr-400e.kr)
MÅL:
- Katarsis / renselse gjennom tragediene/komediene
HISTORIKK:
- Den romerske republikken erobrer middelhavsområdene og fører arven fra Hellas videre
- Keisertiden gir folk brød og sirkus
- De kristne forfølges, men kristendommen blir statsreligion på 300-tallet
- Romerene var flinke orgnisatorer, jurister, bygningsmenn og kreigere, men ikke særlige kunstreriske
- Betongen blir funnet oppà gir mulighet til å bygge større bygninger
TEATER:
- Romerne var ikke særlig kunstneriske, men de var flinke til å kopiere
--> De tar opp greske dramaer
- De var lite nyskapende innefor dramatikk, men var veldig flinke med arkitektur
- Romerne og grekerne var like glad i å bli underholdt, men romerne foretrakk gladiatorkamper fremfor dype tragedier.
SJANGERE:
- Tragedien blir upopulær
- Istedenfor den typisk greske konflikt komedien, blir nå karakterkomedien viktigst
- Karakterkomedien
--> var inspirert av Menander sine typekomedier og den doreiske minen
--> hadde ikke kor
--> 5 akter, prolog og epilog
- Romersk mime - blir svært populær
--> Inspirert av den doriske mimen – impro, parodi av guder+lokale hendleser, folkelige spill,
--> Tema: mat og fest
--> Roller: typer, horer og kjeltringer
--> Skusespillere: folket, også kvinner
--> Hvor: folkelige torgater
- Pantomimen
--> Utviklet seg fra tragedien (kor partiene viktigere enn dialogene)
--> All tekst via koret
--> Stumspill
--> Svært dyktige pantomime kunstnere
- Gladiatorkampene
--> Ikke teater, men underholdning
--> Brødpg sirkus til folket à gratis adgang
--> I begynnelsen rituelle kamper, men senere med politisk motiv
--> Folkets eneste mulighet til å påvirke keiseren
--> Dyrekamper og gladiatorkamper
--> Slavene kunne vinne seg fri, men de fleste døde
- Omreisende gjøglere
- Skuespillerne blir profesjonelle
- Kvinnene slipper til i mimene
- Lav status- underholdnings slaver
- Bortsett fra pantomime kunstnerne som kunne ha høy status
- Mistet de masken mistet de all ære og alle statsborgerlige rettigheter
- Underlagt infami
- Mer folkelig spill
- Mimene var ……………?
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
- Platå scener på gater og torg
- Store utendørs amfiscener
- Orchestra blir delt i to med sitteplass for de rike
- Fondveggen (bakvegen) blir i flere etasjer og rikt utsmykket
- Tre porter fører skuespillerne ut på scenen
- De spilte med masker og toga, falloser
- Enkel scene og ingen effekter
VIKTIGE PERSONER/ VERK:
- Plautus – typekomedier, kjente verk: Løgnhalsen
- Terents – typekomedier
- Sceneca - tragedie forfatter
Middelalderen (400- 1500 tallet)
MÅL:
- Opplysning / forkynnelse av kristendommen
- Etter hvert i senmiddelalder : Underholde
HISTORIKK:
- Kirken har all makt over Europa
- Teateret forbys av kriken for å senere oppstå i kirken
- Tidlig middelalder (8-900 tallet)
--> Teateret blir forbudt
-->
--> Karakterer som ”dvergen, ”narren” og ”den gale” oppstår
--> Kriken fordømmer de folkelige festene (for å få kontroll)
--> Gjøglere forvises fra kriken og hoff
--> Folkevandring, uro og lensvesen
- Høymiddelalder (11-1300 tallet):
--> Korstogtid: Byene vokser, pavene og kongene i de framvoksende monarkiene blir rike og mektige.
--> Teateret begynner i kirken
- Senmiddelalder (13-1500 tallet):
--> 1400 tallet – teaterets blomstringstid i middelalderen
--> mysteriespill à religiøse spill
--> kirkespillene flyttes ut på stortorget
TEATERET:
- Fattigmanns bibelà ble brukt til å lære de fattige bibelhistoriene
- Opprinnelse: som religiøse spill i England på slutten av 700 – tallet
- Latinsk sang til morgenmessene
- Utvikler seg: tropene blir dramatisert
- Vi får teater:
o Menigheten blir publikum, torpene blir dramatisert av koret + prestenà Se likhet til den greske antikken
o Spillet får en naturlig plass i messenà komikk og humor
o Blir brukt så befolkningen skulle forstå messen
- Utvikler seg videre: Vi får en profan utvikling (profan = ikke kristen)
- Spillene blir flyttet til kirketrappen
- Videre til plassen foran kirken
- Videre ut på torget
- I tillegg fantes det folkelige teaterformer, som i England med ”travelling theatres” - vogn teater. Dette fantes også i Spania og Frankriket
SJANGERE:
--> en profan utvikling:
- Trope (700 - 1100) --> Liturgiske spill: handlet om påskemorgen og oppstandelsen – syngende (som i antikken) – først stilisert - krikefolk og munker var aktører
-
- Pasjonsspill (11-1200) --> Kristi lidelsenehistorie (NT), mer realistiske og profane.
- Mirakelspill (1300-) --> historier om hellige personers liv
- Moraliteter (1400 - ) --> Historier fra vanlige menneskers liv, men med kristen moral
- Verdsligespill (14 -1500) --> romantiske kjærlighetspill og farser
SKUESPILLERE / SPILLESTIL:
- Omstreifende underholdere: gjøglere, fortellere, sjonglører mm.
- Amatører med få unntak
- Alle kunne bli med (mysteriepsillene)
- Kun menn, kvinner og bar slapp litt til etterhvert
- Prester og munker, stilisert spill, symboler
- Eller: håndverker/ brorskapsforeninger
- Bevegelser og replikkføringer blir mer folkelige etter hvert, til tider farse preget
- Enkelte profesjonelle aktører som var ansatt ved fyrste hoff eks. narren og trubaduren
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
2. På kirketrappen
3. På torget
- Simultanscene à flere spill, flere steder: samtidig. Det var flere locaer – kunne være veldig store, opptil 60 m
- Det var: Lineær/ kubisk- simultanscne, vogn teatre og sirkel scener.
- En loca skulle avspeile verdensbilde, ytterpunktene var himmel og helvete
- Provisoriske - midlertidige scener.
- Først peste/munke klær
- Etter hvert:: ble det lagt mye arbeid og penger i kostymer: middelalderdrakter og muslimklær
- Kriken leide ut rekvisitter
- ”Effekter / secrets”à ildsprutende drager, blader som drysser, jordskjelv, engler ect.
- Det var viktig å gjøre det spennende!
VIKTIGE PERSONER/ VERK:
- Verk skrevet mest av prester. Eks på kjente spill:
o Spillet om Adam (mysteriespill)
o Robert, le Diable (Mirakelspill)
o Spillet om Enhver (moraliteteter)
o Robin og Marion (verdslig spill av Adam da la Halle)
o Maître Pathelin (farse)
Fra Renessanse mot barokk (1450-1650)
HISTORIKK:
- Renessansen begynner i Italia
- Gjenfødelse av antikken
- Vitenskskap, kunst og humanisme. Menneske i fokus i motsetning til i middelalderen
- Martin Luther kom med reformasjonen, fra katolsk til protestantisk
- Bank og børs virksomhet vokste frem rundt Venezia, Firenze, Milano og Genova som strakte seg videre til Paris, London og Hansa-byene
- Boktrykkerkunsten oppfunnet. Flere tekster både litterært og vitenskapelig kunne bli trykket.
TEATERET:
--> Teateret i England, Italia og Spania
ENGLAND:
o Elisabeth den store var opptatt teater og leder England inn i en storhetstid (det elisabetanske teateret)
o Folkelig teater for alle
o Amatør skuespillerne blir profesjonelle ( ulike trupper)
o Teatrene måtte ha beskyttelse av adelen fordi det ble sett på som ukristelig av puritanerne
o Dramatikken blir skrevet på vers og rim
o Dramatikerne gjenoppdaget Aristoteles enheter (selv om reglene ikke alltid ble overholdt)
SKUESPILERE/ SPILLESTIL:
o Ble fremført på vers og rim
o Teksten stod i fokus
o Fortsatt deklamasjon av replikker
o Litt stilisert spill og stiliserte bevegelser
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter)
o Åttekantet eller runde amfi teateret med åpne tak
o Publikum stod på parterre, eller satt i losjer i etasjene oppover (svalgangene)
o Kulisser og dekorasjon brukes ikke (kun enkle ting eks; en busk = en skog)
o Overdådige renessanse kostymer
o Skuespillerne bruker ikke lenger maske
o Etter hvert kommer det proscenium bue rundt scenen
o De forskjellige teatrene; The Globe, The theatre, The swan osv…
VIKTIGE PERSONER/VERK:
- William Shakespeare (1564-1616)
o Engelsk dramatiker og skuespiller
o Født i Stratford-upon-Avon
o Skrev tragedier, komedier og eventyrspill
o Man tror at mange av stykkene hans var noe selvbiografiske (stykkene reflekterte ofte hans egne sinnsstemninger)
o Grunnen til at Shakespeare ble en av de store og fortsatt er verdenskjent; Alle kan relatere seg med rollene i stykkene hans. Han skriver om konflikter og følelser som er tidløse
o Tilhørte ”the lord chamberlains men” og senere, etter Elisabeth den stores død, ”the kings men”
o Stykker;
- tragedier; ”Romeo og Julie”, ”Hamlet”, ”Othello” og ”Macbeth”
- komedier; ”En midtsommernatts drøm”, ”Much to do about nothing”
- Eventyrspill; “Et vinter eventyr”
- Christopher Marlowe (1564-1593)
o Engelsk dramatiker og skuespiller
o Rollene i stykkene hans er ofte hensynsløse, har sterke personligheter, er frigjorte fra gud og blir tilslutt straffet for sitt overmot (hybris) akkurat som i de greske tragediene
o Stykker:
- ”Doctor Faustus” og ”Kjøpmannen i Venezia”
- Ben Jonson og Ingio Jones
o Senere innfører dramatikeren Jonson og arkitekten Jones perspektiv scenen og proscenium buen rundt scenen i England
SJANGERE:
- Tragedien: Hadde ofte en Aristotelisk oppbygning, men enhet i tid sted og handling fulgte ikke alltid reglene
- I Shakespeares stykker er handlingen ofte lagt til Italia, å grunn av alle intrigene som foregikk der i fyrstehusene (eks; ”Romeo og Julie”)
- Går ofte langt tilbake i Engelsk, antikk og Dansk historie
- Komedien: Ofte forviklings komedier som i ”En midtsommernatts drøm”
- Følger også den Aristoteliske oppbygningen, men også her med avvik fra enhetene.
- Går fra ulykke til lykke
- Eventyrspill: Overnaturlige vesener, alver, dverger o.l
- Eks; ”Et vintereventyr”
- Historiske spill: Tar utgangs punkt i historiske hendelser eks; ”Richard 2”
ITALIA:
- Italia gjenoppdager sin kulturarv fra antikken
- Det er stykker fra antikken som spilles. Eks; ”Oidipus”
- Ble ikke særlig kjent for skuespiller prestasjoner eller stykker
- Spilte mye commedia dell`arte
- Kvinnene slipper til på scenen
SKUESPILLERE/ SPILLESTIL
- Stiliserte bevegelser
- Deklamasjon av replikkene
- Viktig å følge gangen i de antikke stykkene
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter)
- Titteskap scenen blir til
- Innendørs amfiteateret (offentlig teater og hoffteater)
- Proscenium bue rundt scenen
- Kulissene males med perspektiv og skaper dybde effekt
- Skuespillerne bruker ikke lenger maske
- I commedia dell`arte brukes halvmasker, hver karakter har sitt faste kostyme
- Overdådige renessanse kostymer
- Storslåtte teaterbygninger bygninger inspirert fra ”de architectura” av romeren Vitrivius
- ”Teatro Olompico” åpnet i 1585 i Vicenza
SJANGERE:
- Antikke tragedier og komedier
- Romerske komedier (Plautus spesielt populær)
- Commedia dell`arte: Antar at opphavet er den doriske og joniske mimen
- Trupper som reiste rundt og spilte
- Stykkene hadde fast tema med varierende tekster
- Handlingen er ovr et scenario: Hovedintrige, hvilke personer som er med, høydepunkt, når skuespillerne kunne utføre fri impro (lazzi)
- Ser trekk fra Menander, Plautus, Terens, Shakespeare, Molier og Holberg
- Faste typer med faste kostymer og halvmasker
- Operaen: Ble til ved en feiltolking av gresk tragedie
- Forløperen er Pastoraler
- Vakker musikk, dramatiske hendelser og overdådig fremføring
- Gjennombrudd med Monteverdis komponering til ”Orfeus” i 1607
SPANIA:
- Det spanske teateret løsriver seg ikke fra kirken som i Italia og England
- Autos sacramentales (videreutvikling av mysteriespillene)
- Kvinnene slipper til på scenen
- Det spilles både religiøse og verdslige stykker av tidens dramatikere
SKUESPILLERE/ SPILLESTIL:
- Fortsatt spilles de religiøse spillene med mål å forkynne
- Disse spilles med stiliserte bevegelser og deklamasjon
- Pasos ble nok spilt med mer liv på grunn av den lystige tonen
- Ble fremført på rim
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
- Autos ble fremført simultanscener og på carros (vogner) på torgene
- Teateret ble nå spilt i corrales (gårdsplasser)
- Den bakerste bygningen utgjorde bakgrunnen
- Musikerne satt på en balkong som skuespillerne også spilte på
- Publikum satt på benker og de fattigste stod bakerst (parterre)
SJANGERE:
- Autos sacramentales, religiøse spill
- Pasos, små muntre farser som også ble brukt hvis comedias ble for tunge
- Comedias; både tragedier og komedier
VIKTIGE PERSONER/VERK:
- Lope de Rueda (1505-1565) var både skuespiller og dramatiker
o Skrev mest autos og pasos
o Handlingen i stykkene hentet han fra bibelen, fra religiøse og historiske legender og fra de muntre typene i commedia dell`arte
- Lope de Vega (1562-1635)
o skrev ca 2000 skuespill
o Troende katolikk, men var allikevel innblandet i mange erotiske skandaler
o Et ekte renessanse menneske, han hadde vært i den spanske armada og i tillegg skrev han!
Den franske klassisismen (ca.1650-1670)
HISTORIKK:
- Epoken er et resultat av Ludvig den 14 (solkongen) sin begeistring for kunst
- Versailles var stedet der alt foregikk, kongen samlet adelsmennene for å underholde de slik at de ikke kunne intrigere mot ham (ligner på brød og sirkus fra romersk antikk)
- Teateret skal hylle kongen
TEATERET:
- Aristoteles regler for enhet i tid, sted og handling blir lover
- Krav til sannsynlighet; intrigene og karakterene skulle være realistiske
- Det er profesjonelle skuespillere av begge kjønn
- Teatrene måtte ha tillatelse av kongen
SKUESPILLERE/ SPILLESTIL:
- Frontalspill ytterst på scenen på grunn av dårlig lys
- Sterk spillestil
- God diksjon og stemmebruk var idealet
- Overdreven deklamasjon
- Skuespillerne måtte avskrive seg skuespiller yrket på dødsleiet for å bli velsignet
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
- Titteskap scener
- Enkle scenedekorasjoner
- Publikum stod i parterre, på galleri satt de mer høytstående
- Kostymer var den franske moten i tiden (selv når de spilte antikke stykker)
- Både offentlige teatre og hoff-teatre
- De tre teatrene som hadde kongelig tillatelse var; ”Hotell de Bourgogne”, ”Theatre de Marais” og ”l`illustre Theatre”
SJANGERE:
- Tragedien; krav til tragedien var
- emner fra antikkens historie
- hovedpersonen må være fyrstelig
- sannsynlighet
- formell struktur
- Alexandriner (fast jambisk mønster)
- Komedien, Molier skrev karakterkomediene
- Farsen, små muntre spill som blomstret opp med franske trupper
VIKTIGE PERSONER/VERK:
- Corneille skrev tragedier
o Studerte juss
o Gjennombrudd med ”le cid” i 1636
o Stykker; ”Horace”, ”Cinna” og ”Polyeucte”
- Racine skrev tragedier
o Oppvokst i kloster
o Hentet inspirasjon til mange av stykkene sine fra den greske antikke
o Stykker; ”Andromake”, ”Berenice” og ”Fedra
- Molier
o Utdannet jurist
o Skuespiller, forfatter og instruktør
o En av verdens største komedie forfattere
o Skrev karakterkomedie (slik Holberg gjør senere)
o Spilte og skrev mye for kongen
o Skrev ofte om usympatiske karakterer
o Døde under ”Den innbilt syke”
o Stykker; ”Den innbilt syke”, ”Hustruskolen”, ”Tartuffe”, ”Don Juan”, ”Den gjerrige” og ”De lærde”
Opplysningstiden 1700-tallet
HISTORIKK:
- Borgerskapet er rikt og mektig
- Fornuft mot overtro
- Etter hvert Revolusjon (”Viva La France!”) med menneskerettighets erklæringen
- ”Sturm und drang” periode mot slutten av epoken
TEATERET:
- Deles i to perioder; før 1750 og etter 1750
- Bevegelse mot gradvis realisme i tale, bevegelse, scenografi og kostyme
- Søker mot en økt naturlighet på scenen
- Publikum er borgerstanden
- Frankriket er fortsatt ledende innen teater, tyskland
- Diderot skriver ”paradokset om skuespilleren” (handler om rolletolkning og teaterteori)
SKUESPILLERE/ SPILLESTIL:
- Kvinnene slipper til i det engelske teateret
- Frontalspill ytterst på scenen
- Deklamasjon og stiliserte bevegelser
- Utover på 1700-tallet beveger det seg mot en økt realisme
- Skuespilleren har høyere status i England enn i Frankriket
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
- Det barokke akseteateret med perspektiv scene og kulissystem (før 1750)
- Akseteater = innendørs. Teaterbygninger der scenen og salen er bygget opp symmetrisk ut ifra et sentralperspektiv (før 1750)
- ”Illustrasjonsteater” med et klart skille mellom sal og scene (etter 1750)
- Titteskapsteater med sceneteppe (etter 1750)
- Detaljert og realistisk miljø (etter 1750)
- Utover på 1700-tallet blir det gradvis mer eleganse på scenen og man får mer sanse for det idylliske og det peker mot romantikken
- Ståplasser på parterre
- Mange losjer rader oppover
- Tidsriktige kostymer
- Avant scene- de mest fornemste kunne sitte på scenen
SJANGERE:
- Hyrdespill
- Komedie: Sentimal comedies fra England. Arketyper vi fortsatt kan kjenne igjen i noe britisk litteratur. Karakterkomedie som Holberg skriver mye av etter inspirasjon fra commedia dell`arte og Molier
- Det borgerlige dramaet
VIKTIGE PERSONER/VERK:
- Denis Diderot (1713-1784) var en fransk opplysningsfilosof og dramatiker
- Teaterteoretiker, skrev ”Paradokset om skuespilleren”
- Synet i boken er, den reflekterte skuespilleren, disiplin og kontroll, teknisk spill og distanse til rollen
- Det kan trekkes paralleller mellom Diderot og Brecht
- Ludvig Holberg var en dansk/norsk forfatter og dramatiker
- Skrev mange karakter komedier
- Jobbet i ”Teateret i lille grønnegade”
- Var inspirert av Aristofanes, Terents, Plautus, Molier og commedia dell`arte
- Stykker; ”Jeppe på bjerget”, ”Den politiske kannestøper”, ”Erasmus Montanus” og ”Den stundesløse”
- Friedrich von Schiller (1759-1805) var en tysk dramatiker
- Sturm und drang form
- Tilknyttet Weimar teateret
- Samarbeidet nært med Goethe
- Opptatt av det underlige og dets rolle i livet
- Stykker; ”Røverne”, ”Jomfruen fra Orleans”, ”Wilhelm Tell” og ”Maria Stuart”
- Johan Wolfgang Goethe (1749-1832) var bla en tysk dramatiker og forfatter
- Romantisk dramatiker
- Skriver først i sturm und drang form
- Skriver senere mer klassisk
- Skrev en lærebok i skuespiller kunst
- Stykker; ”Faust” som Marlowe tidligere hadde skrevet
Fra romantikk mot realisme (1815-1850)
HISTORIKK:
- Epoken er en følge av den franske revolusjon g Napoleons krigene
- Folket er lei av kriger og vil drømme seg bort i det romantiske
- Med revolusjonen kommer det sterkere nasjonalisme, frihetsbehov og demokrati
TEATERET:
- Store og mange følelser
- Overdrevet kroppsspråk og gester
- Instruktøren blir viktig
- Det blir regissører for første gang
SKUESPILLERE/ SPILLESTIL:
- Melodramatisk og voldsom spillestil
- Store gester og følelses utbrudd
DET YTRE (sal/bygning, scenografi, kost/mask/rekvisitter):
- Moderne komfortable teatre med sitteplasser i parterre
- Gasslys og illusjonsskapende scenografi
- Malte dekorasjoner på store bakgrunnslerreter (transparenter)
- Mer komplisert scenografi
SJANGERE:
- Melodrama var overdrevne og følelsesladde stykker (melodramaets 12 regler/punkter)
- Stykkene ble kalt melodramer fordi melodier ble knyttet sammen med scenene
- Vaudevillene, lette syngespill
- Operaen blomstret spesielt opp i tyskland med romantiske preg
VIKTIGE PERSONER/VERK:
- Heinrich von Kleist var en stor tysk dramatiker
- Skrev b.l.a; ”Das Katchen von Heilbronn”
- Georg Buchner var en tysk dramatiker
- Skrev bla; kjærlighetstragedien ”Leons og Lena”
- Richard Wagner var en tysk komponist som bidro mye til operaen med for eksempel; ”Tristan og Isolde”og ”Den flygende hollender”
- Victor Hugo var en tysk dramatiker som hadde latt seg inspirere av Schiller og Corneille
- Skrev b.l.a; ”Cromwell” og ”Hernani”
- Johan Herman Wessel i Danmark/Norge gjør narr av den klassiske tragedien med ”Kjærlighet uten strømper”
Linjer mellom de ulike periodene:
- I den greske antikken er hellas et høykulturelt land, med god økonomi
- Det er høystatus å være skuespiller
- Målet er å få katarsis (renselse)
- I den romerske antikken er romerne dyktige innenfor arkitektur, struktur og krigføring. Men ikke særlig gode innenfor dramatikk. Derfor tar de etter de greske stykkene
- Det er ikke høystatus å være skuespiller
- Tragedien blir forkastet og komedien blir spilt
- Målet er renselse, katarsis, og ”brød og sirkus”, å underholde massene
- I middelalderen tar kirken over og epoken er preget av fattigdom og underkastelse av gud
- Det er ofte religiøse ledere, eks prester som er skuespillere
- Målet er å forkynne
- I renessansen og barokken er Italia, England og Spania de sentrale landene
- Enkelt menneske er i fokus
- Det blir skapt mye stor dramatikk i England
- Gjenfødelse av antikken
- Målet er å underholde
- I Den franske klassisismen er kongen i fokus
- Teaterets oppgave/mål, er å kaste glans over kongen
- Aristoteles regler blir fulgt slavisk
- I Opplysningstiden 1700-tallet er det en sakte bevegelse mot økt realisme
- Borgerskapet er rikt og mektig noe som fører til den franske revolusjon
- Det søkes mot en naturlighet på scenen
- Målet er å underholde, men også å gjengi naturlighet og sannsynlighet
- I Romantikk mot realisme er folk lei av kriger og opprør og vil ha romantiske trekk inn i hverdagen
- Store følelser skildres på scenen
- Målet er å underholde og å vise sterke og melodramatiske følelser
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst