Klima:

Det typiske kystklimaet har små temeratur forkjellder det vil si kjørlige sommerer og mide vintrer, stor luft fuktighet og mye nedbør i for av regn og mye vind. Regn opp vindd opptrer ofte sammen som såkaldt slagregn. Hus langskysten må derfor ah klima konstruksjon som først og fremst beskytter mot vind og regn. Det innladsklimaet har store temeratur forskjellder – det vil si kalde vindtrer og varme sommerer lite vind,lav fuktishet og lite nedbør. I innlandet har defor varme isolasjon større betydning langs kysten.

 

Klimakonstruksjonens Oppgaver.

Bolighus og andre byggninger skal beskytte mot vær og vind det vil si at lav eller høy temp,vind,skadelig luftfuktighet og nedbør. Byggningens ytrekonstruksjoner må da fungere som klimaskjerm, slik at man kan får et ønskelig inneklima. Stikkord for klimakonstruksjonens oppgaver er varme isolering,tetting og kledning.

 

Varmeisolering.

Varmeisolering skal motvirke varmetransport gjennom ytterkonstruksjon i byggningen. Hvor stor varmatransporten vil være, er blandt annet avhenngig av tempraturforskjellene mellom ute – inneluften, fordi store tempratur forskjeller fører til stor varmetransport. Desuten spiller byggningsdelenes varmeisoleringsevne, U-verdien en stor rolle. U-verdien sier noe om konstruksjonens evne til å transportere varme. Derfor betyr en lav U-verdi høy varmeisoleringsevne, og omvendt.

 

Tetting.

Klimakonstruksjonen er alltid et lufttett materialsjikt på begge sider av varmeisoleringen. Hovedregelen er at det skal være en vindsperre på utsiden og  dampsperre på innsiden av klimakonstruksjonen. Disse tettesjiktene skal forhindre luftlekasjer, nedsatt isoleringsevne, kondens- og fuktskader.

 

Kledning.

Den utvendige kledningen fungerer som regnskjerm. Bak ytterkledningen skal det være en ventilert spalte. Den har nabge oppgaver, blandt annet sørger den for drenerings av fuktighet og motvirker at vindtrykket presser slagregn gjennom kledningen.

 

Klimakonstruksjoner.

 

I småhus av tre er d vanlig at klimakonstruksjonen er bygd opp slik de neste eksemplene viser.

 

Yttervegg av bindingsverk, 150-200mm isolasjon,vindsperre av pletre eller papp og dampsperre av plastfolie er d vanligste utgangspunktet for veggkonstruksjonene. Kledningen kan utføres av trepanel, av plater eller som teglforblending.

 

Kjellervegg av betong eller murblokker med utvendig puss er venlig i kjellerrom mot det fri eller mot terreng. Oppgavene til kledningen og vindsperra blir her ivaretatt av mur- eller betongveggen. Veggen må tilleggsisoleres om ha damsperre/luftsperre på innsiden.

 

Tak over oppvarmet rom blir utført me taksperre og en midre ventilert luftspalte mellom taktekkingen og vindsperra. Tak me ventilerte loft blir gjerne utført me W-takstoler og har skjeldent vindsperre. Isolasjonstykkelsen er vanligvis 200-300mm. Ellers skal vi merke oss at dampsperra er spesielt viktisg i alle takkonstruksjoner.

 

Etasjeskillere mot det fri har en vindsperre på undersiden. Vanlig isolasjons tykkelse er på 200-300mm. Er golvet av golvbord eller parkett, bør man under golvmaterialene montere en vindsperre/luftsperre; hvis golvet er utført av tette plater, er dette ikke nødvendig.

 

Golv på grunnen har ofte en støpt betongplate me trykkfast isolasjon og fuktsperre av plastfolie på undersiden. Her skal dampsperra forhindre at fuktighet fra grunnen trenger opp i konstruksjonen. På betongplaten kan d legges tilfarere med golv av plater, golvbord eller parkett.

 

Varmeisolering:

 

Varmetransport.

Varmeransporten gjennom ytterkonstruksjonen i bygningen skjer ved en kombinasjon av varmeledning, varmestrømming og varmestråling.

 

Ledning:

Varmetransport ved ledning skjer ved at varmen blir overført fra molekyl i selve byggematrialet – fra den varme til den kalde siden. Metaller og andre massiver matrilaer har store molekyletthet og leder varme godt, mens luft og andre gasser leder varme langt dårligere på grunn av den lave molekylettheten.

 

Strøming:

Varmetransport ved strømming foregår ved at luft eller andre gasser blir oppvarmet ved en varm overflate, begynner å sirkulere og avgir varmen til en kald overflate. Varmetransporten blir større når tempraturforskjellene mellom overflatene øker, og når luftsirkulasjonen går raskere.

 

Stråling:

Varmetransport ved stråling er energioverføring gjennom elekromagnetiske varmebølger (infrarød Stråling). Varme overflater i en bygningskonstruksjon sender ut varmebølger som blir absorbert av kaldere overflater. Solas varmeenegi blir transportert ved stråling gjennom lufttomt rom til jordoverflate. Men i kalde netter kan det også være en overflate av jorda og en bynging mot kaldere lag i atmonsfæren.

 

Varmeledningsevne.

Imasse materialer som stål og betong foregår varmetransporten stort sett som varmeledning. I porøse byggematerialer foregår varmetransporten som en kombinasjon av ledning, strømning og stråling – avhengig av materialets struktur, tyngdetetthet, tempratur og fuktinhold.

 

Byggematerialer har forskjellig praktisk varmeledningsevne – det vil si evne til å transportere varme ve stråling, strømminger og ledning. Varmeledningsevnen har målenheten W/mK og er bestemt gjennom labratoriemålinger etter fastlgte metoder.

 

Varmeisolasjonsmaterialer.

Stillestående tørr luft er et av de ”materialene” som hra mins vamreledningsevne, som derfor isolerer best mot varmetransport. Isolasjonsmaterialer av mineralull (stein eller glass) er laget av lange, tynne og lette mineralfiber. Disse fibren sørger for at luften ikke sirkulerer i materialet. Man hindrer da varmetransport ved strømning og får utnyttet den stillestående luftens lave varmeledningsevne.

 

I skumplast av ekspandert polystyren er det små luftporer som sørger for at luften blir stående stille. Skumplast av ekspandert polustyren og polyuretan har bedre isoleringsevne fordi porene er mindre, helt lukkede og fylt me en tung gass som har enda mindre varmeledningsevne enn luft.

 

Varmeisolering.

Isoleringsevnen til en bygningsdel blir betegnet me en viss U-verdi. U-verdien har målenhet W/m2K og angir størrelsen på varmetransporten. En lav U-verdi betyr liten varmetransport og god isoleringsevne, en høy U-verdi betyr stor varmetransport og liten isoleringsevne.

 

U-verdien til en bygningsdel blir beregnet blandt annet ut fra varmeledningsevnen til byggematerialet og tykkelsen på de isolerende materialene. En betongvegg me en tykkelse på 236cm har for eksempel like stor isoileringsevne som en plate på 5cm mineralull.

 

U-verdien er også avhengig av hordan bygningsdelen er bygd opp. I en vegg me trestendere, f.eks, vil varmetransporten gjennom stenderne,være større enn varmestransporten gjennom det isolerte feltet. Ved beregning av U-verdien tar man hensyn til dette og regner ut en gjennomsnittverdi for veggflaten.

 

Nedsatt isoleringsevne.

I isolasjonsmaterialene er det det den tørre og stillestående luften som isolerer. Derfor vil luftbevegelsen eller fuktighet i isolasjonsmatrilaet nedsatt isoleringsevne.

 

Fuktighet.

Som vanndamp vil øke varmeledningsevnen til luften i isolasjonsmatrialet og nedsette isoleringsevene. Er fuktighet fritt vann, vil det danne seg varmeledene <> over hulerommene i isollasjonsmatrialet, og varmeledningeven vil øke ytterligere . vann har 24 ganger større varmeledningsevne enn tørr luft. Fryser vannet t is, får vi et dramatisk fall i isoleringseven. Is har nemelig en varmeledningsevene som er hele 88 ganger større enn tørr luft.

 

Luftbevegelser.

I eller rundt isolasjonsmatrialet setter den stillestående luften i bevegelese og øker varmetransporten ved strømming. Dessuten kan hele konstrukjonen bli avskjølt hvis kald uteluft trenger inn i bygningsdelen.

 

Montering av isolasjonsmaterialene:

Skal vi ha full virkning av isolasjonsmatrialene, må det monteres riktig. Vi må følge to hovedregler.

 

• For det første må vi fylle hele hulrommet i konstruksjonen for å ungå luftbevegelser i og rundt isolasjonsmaterilaene. Det gjelder både langs kantene og rundt spikerslag i det isolerte felte. Dersom isolasjonmaterialet skal monteres i flere lag, skal vi av samma grunn alltid forskyve skjøtene i forhold til hverandre. Følgende gir en liten ilustrajon på hva luftspaltene i isolasjonen kan føre til: byggeforskere mener at en opning på 2cm langs den ene siden av isolasjonsmaterialet kan nedsette isolasjonsevene med hele 20-30 % (!).
• For det andre må isolasjonsmaterialet ikke presses sammen ved monteringen, men være Luftig og jevn fordelt. Sammenpresset isolasjon mister nemlig raskt sin isoleringsevne, samtidig som sammenpressningen fører til at det oppstår luftrom i hulrommet.

Vi må aldri montere fuktig eller vått isolasjonsmateriale i en bygningskonstruksjon. Er isolasjonen blitt fuktig, må den tørkes helt ut  før den legges inn i konstruksjonen. Vær oppmerkson på at det kan være vanskelig å få til på en byggeplass. Vær derfor nøye med å dekke til isolasjonen om den blir lagret ute. Helst skal all isolasjon fraktes direkte fra lastebilen og inn i bygget.

 

Materialullmatte/-plater blir levert med en bredde på 570 mm. Det betyr at isolasjonen er 6-18mm bredere enn lysåpningen mellom 1,5-2” brede bjelker eller stendere med sentralavstand 600 mm. Er bjelkene eller stenderne bredere enn 2”,eller sentralavstanden mindre enn 600 mm, må vi skjære isolasjonen slik at bredden blir 10-20 mm større en lysåpningen.

 

Kuldebruer:

I ytterkonstruksjonen kan det bli beregnsede områder med ekstra høy varmeledningsevne. Slike områder kaller vi kuldebruer. Kuldebruer medfører lokal reduksjon av isoleringsevnen. I ekstreme tilfeller vil det her kunne danne seg kondens, rim eller is på innsiden av ytterkonstruksjonen.

 

Kuldebruer oppstår gjerne når bærekonstruksjonen går tvers gjennom ytterkonstruksjonen. I en bindingsverksvegg vil f.eks. stenderne danne en slik kuldebru. Slike kuldebruer vil somregel være akseptable,men damå isolasjonsarbeidet være skikkelig utført. For å forhindre at dekket blir kaldt, må det i slike konstruksjoner legges inn en såkalt kuldebrubryter.

 

Krav til U-verdi.

Veiledning til teknisk forskrift legger vekt på at elle bygninger skal være planlagt oppført slik at det blir brukt minst mulig energi og oppstår minst mulig forurensning i bygget. Veiledningen understreker også at energibruken skal være slik at men sikrer et godt inneklima.

 

For å oppnå disse målene setter veiledningen rammer for energibehovet. Disse rammene skal fastsettes på tee ulike måter. Man kan ta utgangspunktet i energirammer, i varmeisoleringsevnen elelr i varmetapsrammer.

 

• Energirammene er tilpasset forskjellige bygningskategorier og angis per år og kvadratmeter for netto golvareal for bygningens oppvarmede deler.
• Varmeisoleringsevnen (U-verdien) til de enkelte bygningsdelene i bygget hvis bygningen er permanent delt i fler temperatursonerm skal bygningsdelene varmeisoleres i forhold til romtemperaturen i disse sonene.
• Varmetapsrammer baserer seg på en såkalt omfordeling av beregnet varmetap mellom bygningsdelene. I praksis betyr det at man lan minke isoleringsevnen til en bygningsdel hiv man samtidig øker isoleringsevnen til en annen bygningsdel. Resultatet av omfordelingen må være at det totale varmetapet ikke blir endret. Beregningsprogrammer for dette kan man laste ned fra for eksempel www.glava.no og www.rockwool.no.

Tetthet:

 

Lufttrykk.

Luften vil alltid forsøke å bevege seg seg fra et sted med høy lufttrykk til et sted med lavere lufttrykk. Har uteluften og inneluften i en bygning forskjelige lufttrykk blir luften presset gjennom de utetthetene som finnes i yttekonstruksjonen. Det skjer sæli i overgang mellom tak, veger og etasjeskiller eller fuger rundt vinduer og dører, men også direkte gjennom byggematerialene trykkforskjeller mellom uteluften og inneluften skapes av tre forhold: vind, tempraturforskjeler mellom uteluften og inneluften og ventilasjonsavtrekk.

 

Vind skaper overtrykk eller undertrykk over tak og yttervegger, avhengi av vindretning, vindhastighet, takvinkel osv. Over le yttervegg, og ofte over hele takflaten blir det et innvendig overtrykk som presser luft ut i konstruksjonene. Over lo yttervegg vil vinden skape et utvendig overtrykk, og luften blir presset inn i konstruksjoen.

 

Temperaturfoskjeller skaper den såkalte skorsteinseffekten. Fordi den varme inneluften er lettere enn den kalde uteluften, vil inneluften stige rett til værs og skape et overtrykk i de øverste delene av huset og et tilsvarende undertrykk nederst.

 

Ventilasjonsavtrekk suger luft ut av byngingskorppen og skaper dermed et innvendig undertrykk over alle ytterkonstrukjonene.

 

De største trykkfoskjelene skapes av sterk vind, men vikningene fra skorsteinseffekten og avtrekksventilasjonen kan også ha stor betydning – spesielt vintertid. Vi må da summere trykkforskjelene: over de øverste delene av le yttervegg og taket vil f.eks det innvendige overtrykket på grunn av vind og skorsteinseffekten forsterke hverandre, men bli noe redusert på grunn av det undertrykket som blir skapt av avtrekksventilasjonen.

 

Tettesjikt.

I tillegg til god varmeisoleringsevne skal klimakonstruksjonen også ha stor tetthet. Hovedregelen er at selve klimakonstruksjnen skal bygges så lufttette som mulig. Samtidig må inneluften i bygningen skiftes ut med frisk luft gjennom et effektivt  ventilasjonsanlegg.

 

For å få klimakonstruksjonen tett monterer vi tettesjikt på begge sider av isolasjonsmaterialet. Vi har tre typer av tettesjikt: vindsperre, dampsperre og luftsperre.

 

Vindsperre.

Tettesjiktet på utsiden av konstruksjonen kalles vindsperre. Den er utført av asfaltimpregnert papp, syntetisk fiberfolie eller ulike vindtette platematerialer.

 

Vindsperra skal hindre at kald luft trenger inn i isolasjonsmaterialet, sirkulerer og nedsetter isolasjonsevnen (anblåsning). Sammen med den innvendige sperresjiktet skal vindsperra også hindre luftlekasjer tvers gjennom ytterkonstruksjonen (gjennomblåsning). Den skal sørge for at vann som kommer gjennom kledningen, ikke trenger inn i isolasjonsmaterialet, men blir ledet ned til terrenget utenfor.

 

Vindsperra skal være laget av et materiale som gjør at fuktighet som er kommet inn i konstruksjonen,kan fordampe ut gjennom vindsperra. Når vindsperra har denne egenskapen, sier vi at den er damp åpen.

 

Montering av vindsperre:

Vanlige vindsperrematerialer (papp, folie eller plater) har gode egenskaper når det gjelder lufttetthet. Utetetthet er derfor et resultat av uheldige konstruksjonsløsninger eller dårlig utført arbeid. Det er spesielt viktig at alle skjøter og avsluttninger blir så tette som mulig. Alle pappskjøter skal ha gode omlegg og klemmes med egne lekter – plastskjøter skal spikres forsvarlig. Vannrette pappskjøter skal legges med overlapp som fiskeskjell slik at vann ikke blir ledet inn i konstruksjonen.

 

Oppstår det hull og  rifter i vindsperra, skal det tettes eller utbredes forsvarlig. Husk at vanlig bygningsteip ikke fester til papp og plater.

 

Dampsperre

Tettesjiktet på innsiden av klimakonstruksjonen er vanligvis en plastfolie med tykkelse 0,15 mm. Dette sjiktet kalles dampsperre. I motsettning til vindsperra være så damptett som mulig. Sammen med vindsperra skal dampsperra hindre luftlekasjer gjennom bygningsdelen (gjennomblåsning). Dampsperra skal forhindre at  vanndamp i den varme inneluften trenger ut i konstruksjonen.

 

Det alle meste av fuktighetstransporten ut i konstruksjonen skjer ved luftstrømning. Forskjell i lufttrykket presser varm og fuktig inneluft gjennom utettheter ut til kaldere delene i konstruksjonen. Vanndampen i luften blir heravkjølt og avgir da fuktighet i form ut i kondens.

 

En mindre del av fuktighetstransporten skjer ved  dampdiffusjon. Vanndampen i innel blir her ikke transportert av luftstrømer. Diffusjon innebærer at vanndampen beveger seg gjennom porøst materiale fra den varme siden med høyt damptrykk til den kalde sidenme et lavere damptrykk.

 

Monering av dampsperre:

Fordi det meste av fuktighetstransporten ut til isolerte konstruksjoner skjer ved direkte luftstrømning, må dampsperra først og fremst være luftett. Utette skjøter eller hull i dampsperra vil føre til store lokale luftstrømmer, mye kondensfuktighet og stor fare for fuktskader. Det er spesielt viktig der forskjellene i lufttrukket kan bli størst, nemlig himlingen og den øverste delen av ytterveggene.

 

Plastfolien som vanligvis blir brukt som dampsperre, er i motsetning til vindsperra nesten helt diffusjonstett. Fordi relativt lite fuktighet blir transportert ved dampdiffusjon, kunne man i praksis ha brukt no mer diffusjonsåpent materiale som dampsperre. Men plastfolien egner seg godt, blant annet fordi den er rimelig, den er lett å arbeide med, og den gir lite skjøter fordi den levers i såpass store formater. Når dampsperra blir montert, skal alle skjøter klemmes mot spikerslag eller limmes med en ikke hinnedannende fugemasse.

 

Hull og rifter skal tettes omhyggelig med en aldringsbestandig polytylenteip, eller lappes med en plastbit limt med en ikke hinnedannende fugemasse. Hvis elektrikerrør, ventilasjonskanaler eller lignende må trekkes gjennom dampsperra, må gjennomføringer gjøres så tette som mulig.

 

Luftsperre.

I klimakonstruksjonen (tak, yttervegger og etasjeskillere) er er hovedregelen at det skal være damptett sjikt på den varme siden av konstruksjonen. Men det kan være to årsaker til at vi her erstatter dampsperra med en diffusjonsåpen luftsperre:

• Når fuktighet som kommer inn i konstruksjonen, må få anledning til å fordampe innover, for eksempel på innsiden av kjellervegger som ligger mot terreng.
• Når en  liten fare for at varm inneluft skal trenge ut i konstruksjonen og kondensere. Det kan for eksempel være tilfellet over etasjeskillere mot det fri eller mot kalde kjellere og kryprom.

På begge sider av innvendig isolerte konstruksjoner mellom oppvarmede rom skal det alltid være et lufttett sjikt. En viktig årsak til dette er blandt annet at luftsperra skal hindre spredning av det skadelige støvet fra isolasjonsmaterialene. Som luftsperre er lufttett sjikt bruker vi vindsperrematerialer (papp, fiberfolie eller vindtette plater) eller kledningsplater med limte eller sparklede skjøter. Innvendig panel regnes ikke som lufttett sjikt.

 

Kontroll av varmeisolering og tetthet.

Når bygningen er ferdig,kan spesialfirmaer utføre kontroll både av isoleringsevnen og tettheten til konstruksjonene. Det er ikke uvanlig at byggekontrakten har bestemmelser om en slik kvalitetskontroll.

Kontroll av varmeisoleringen skjer ved såkalte termografering.

 

Dette er en slags fotografering som registrerer usynlig varmestråling. Temperaturforskjeller på overflaten kommer fram som ulike gråtoner på termogram – et slags fotografi. Varme områder viser seg her som lyse partier,mens kalde partier framtrer som mørke og klart avgrensede partier.

 

Fuktighet:

 

Fuktighet.

Luft er en blanding av usynelige gasser, blandt anna vanndamp. Jo høyere tempratur luften har, desto mer vanndamp kan den inneholde. Man måler luftens fuktinnhold på 2 måter: som relativ fuktighet og som absolutt fuktighet.

 

Relativ fuktighet:

Luftens relavtive fuktighet (RF) måles ved en bestemt lufttempratur. En relativ fuktighet på 100 % ved 10 C vil si at luften ved denne tempraturen inneholder maksimalt med vanndamp – den er mettet. Øker vi tempraturen på den samma luften t 20 C, vil den relative fuktigheten synke t 50 %. Den faste sammenhengen mellom tempratur relativ fuktighet i en bestemt luft menge finner vi i et mollierdiagram.

 

Den relative fuktigheten måler vi ved hjelp av et hygrometer. På bygeplasen bør vi bruke et elektrisk hygrometer, som rask gir oss riktige verdier for luftens relative fuktighet tempratur.

 

Absolutt fuktighet:

Fuktinnholdet i luften kan også måles i gram vann per volumenhet. Har luften for eksempel en tempratur på 20 grader og en relativ fuktighet (RF) 40%, vi luften inneholde 6,9 gram vanndamp ( 40 % av 17,28) per kubikmeter luft.

 

Kondensering:

Hvis vi senker tempen til en bestemt luftmengde, vil (RF) stige. Ved en bestemt temp. Er (RF) 100%. Denne temperaturen kaller vi doggpunktet for vanndamp i luften. Senker vi tempen under doggpunktet,vil ikke luften være i stand til å holde på dampfuktigheten, og dampoverskuddet vil da kondensere til vandråper. Det samme er tillfellet om luft som er mettet med vanndamp (RF = 100%), får tilført ytterlige fuktighet.

 

I bygningskonstruksjonener vil dampoverskuddet vanligvis kondensere som vanndråper på kalde flater – for eksempel et kaldt vindusglass, en kald vindsperre eller lignende.

 

Kondens på vindusglass:

Den mest synlige formen for kondensering har vi på kalde vindusglass vinterstid. Når varm og fuktig inneluft blir avkjølt til doggpunktet inne ved glasset, vil dampoverskuddet kondensere til dogg på det kalde vinduet. Skal vi unngå slik kondenseringer,må vi enten heve tempen på vindusglasset eller senke luftens absolutte fuktighet gjennom lufting og ventilasjon.

 

I mollierdiagrammet ser vi at luft me 25 grader og 60% (RF) (f.eksbade rom) vil kondensere når glasset har en temperatur på ca 17,0 grader.

 

Kondens i isolerte konstruksjoner:

Kondensering inne i konstruksjoner er farlig fordi den akn foregå over lang tid uten å bli oppdaget. Store mengder av vann kan på den måten bli transportert ut i konstruksjonene – med store byggskader som resultat. Gjennom den isolerte veggkonstruksjonen vil temperaturen gradvis synke fra innetempratur til utetemp.

 

I mollierdiagrammet ser vi at luft med temp. På 20 grader og ca 50% (RF) har et doggpunkt på ca 9,5 grader. Hvis slik inne luft trenger gjennom dampsperra i veggkonstruksjonen,vil vanndampen kondensere omtrent havveis inne i isolasjonsmaterialet.

 

Det er spesielt stor fare for kondensskader i takkonstruksjoner – på grunn av det relativt store innvendige lufttrykket som kan oppstå her. Hvis store mengder varm inneluft får strømme gjennom utettheter i dampsperra, vil det her i løpet av en fyringssesong danne seg store mengder kondensfuktighet.

 

Fuktighet i byggmaterialer.

Mer elle mindre porøse byggematerialer som tre, betong og teglstein inneholder en viss mengde vann. Det meste av fuktigheten er ”fritt vann” som befinner seg i porer og hulrom i materialet. Vanligvis oppgir man fuktinnholdet i  vektprosent, det vil si vekten av vannet i prosent av vekten av den hele tørre materialet.

 

De fleste byggematerialer er hygroskopiske. Slike materialer har den egenskapen at de kan ta opp fuktighet direkte fra vanndamp i luften. Det er først og fremst luftens (RF) som bestemmer hvor fuktisg materialet vil bli. Etter en stund vil nemlig (RF) og materialfuktigheten ”komme i balanse”. Vi sier at materialet innstiller seg på en bestemt likevektsfuktighet.

 

Byggematerialer kan også trekke til seg vann ved  kapillærsuging – som et trekkpapis. Denne sugeevnen henger smmen med porestrukturen til materialet. Fordi trevirket betår av små, lange tynne fibrer,vil materialet ha stor kapillær sugeevne parallelt me bibrene, det vil si fra endeveden.

 

For å hindre oppfukting ved kapilærsuging legger man inn fuktisolerende og kapillærbrytende sjikt i konstruksjonene, for eksempel fuktsperre av vanntett papp eller plastfolie under sviller, betong golv og lignende. Pukklag under betong plater på mark er også kapillærbrytende, fordi hulrommene i pukken er så store at vannet ikke blir trukket opp.

 

Byggfukt:

Byggematerialene i et nybygg kan ha store fuktinnhold. Mye av denne fuktigheten må tørkes ut før materialene får en naturlig likevektsfuktighet inne u bygget eller inni de ulike konstruksjonene. Det fuktoverskuddet som skal tørkes ut, kaller vi byggfukt. Fuktoverskuddet stammer fra fuktighet som er opptatt hygroskopisk fra luften eller ved kapillærsuging på grunn av nedbør eller vannsøl.

 

Trematerialer:

Trematerialer i et råbygg kan ha et fukt innhold på 20-24 % for en kubikkmeter tremasse svarer detta til 100- 120 i vann sier vi at den innvendige likevektsfuktigheten i trematerialene vil værer 12% betyr det at så mye som 40-60 i vann må tørkes ut som byggfukt.

 

Betong m.m.:

Materialer som Betong, Sparkelmasse, Mørtel og Maling avgir også store mengder byggfukt ved utørkning. Grovt sett kan vi si at en kubikkmeter betong avgir 140 L vann ved uttørkning, Mesteparten den første uka etter utstøpning. Tilsvarende tall for golvsparkelmasse er hele 300 1/m3, meste parten de 3 første døgna.

 

Uttørkning:

Skal man unngå store sopp og mugg skader, er det viktig at byggfukten blir tørket ut av materialene og fjernet fra bygget så raskt som mulig. Uttørkningen bør helst skje med avfuktere. Det elektriske tørkemaskiner som fjerner vanndamp fra inneluften ved hjelp av kondensering. Ved bruk av avfuktere skal man i tilegg nytte en varmeovn som varmer opp inneluften og sørger for luft sirkulasjon. Bygget eller rommet som avfukteren blir brukt i skal være så tett som mulig, så man ikke bruker tid og energi på å tørke store mengder uteluft. Noen avfuktere samler kondensvannet i en beholder som ved hjelp av flottør stopper avfukteren når beholderen er full. Andre avfuktere er konstruert slik at kondensvannet kan lede gjennom en slange til sluk eller en direkte ut av bygget. Den siste typen er å foretrekke, fordi man da kan la avfukteren gå kontinuerlig uten tilsyn, for eksempel i helgene. Man kan også bruke byggtørkere. Som er varmeaggregater med sto effekt og med Diesel eller parafin som drivstoff. Små byggtørkere yter 8-40 kW men større anlegg har en effekt på 40-110 kW i motsetning til tørking med av god ventilasjon og er derfor svært energi krevende.

 

Kledning.

  

Luftet kledning:

Den utvendige kledningen på ytterveggen. Skal fungere som en slags Regnskjerm. Kledningen blir ofte utsatt for regn og vind samtidig, såkalt slagregn. Fordi kledningen alltid har små åpninger eller fuger, kan slagregnet trenge gjennom utettheter. Vinden skaper et høyt lufttrykk på utsiden av kledningen, og sterke luftstrømmer frakter med seg store mengder vann igjennom utettheter. Vinden gis dessuten vanndråper stor fart og kan derfor piske vanndråpene gjennom åpninger av en viss størrelse.

Alle ytterkledninger som kan bli utsatt for slagregn, skal utføres som Luftet kledning. Slik kledning er skilt fra vindsperra med en luftspalte som står i direkte kontakt med uteluften. Den ventilerte luftspalten bak veggkledningen har 3 oppgaver:

• Luftspalten står i dirkete kontakt med uteluften og vil dermed jevne ut og redusere lokale Trykkforskjeller som kan oppstå over kledningen på grunn av vind det betyr i praksis at kledningen vil tette bedre mot slagregn.
• Det vannet som kan trenge igjennom kledningen, vil i luftspalten bli Drenert nedover uten å trenge inn i veggen.
• Til sist vil ventilasjonen i luftspalten føre til bedre Uttørkning av fuktighet i kledningsmaterialet og av byggfukt som fordamper gjennom vindsperra.

Totrinns Tetting.

En luftet kledning er bygd opp etter prinsipper som to - trinns tetting. Det betyr at vind og regn stoppes i to trinns kledningen (trinn 1) fungere som regnskjerm, og bak denne blir vinden stoppa av vindsperra (trinn 2) det samme prinsippet brukes for tetting av fuger.