Vindenergi

Bruken av vindenergi er en flere tusen år gammel oppfinnelse. I førsteomgang gikk denne bruken ut på å ha seil på båter, og få vinden til å blåse i seilet for å komme frem. Senere har man brukt vinden til å drive vindmøller, som igjen har kvernet korn. Men hva er egentlig vindenergi? Ordet energi kommer fra det greske ordet ergon. Ergon betyr arbeid. Altså: energi kan utføre arbeid.

Hva er vind? Vind er luft satt i bevegelse. Grunnen til at vinden blir satt i bevegelse, er solas verk. Sola varmer opp Jorda rundt ekvator. Alle som har kokt te en gang, vet at varm luft er lettere enn kald luft. Så, når sola har varmet opp lufta rundt ekvator, rundt breddegrad 0, vil den varme lufta stige ca. en mil opp i atmosfæren. I atmosfæren vil lufta begynne å spre seg utover, mot nord og sør. Når den nærmer 30 breddegrader, vil lufta, på grunn av jordas rotasjon, begynne å falle igjen. Dette skaper et høytrykksområde. Når lufta nærmer seg polområdene, og blir avkjølt, skaper dette et høytrykk. Når lufta stiger ved ekvator, oppstår det et lavtrykk i jordoverflaten som trekker til seg luft fra nord og sør. I tilegg til dette, gjør Carioliskraften, kraften som får bevegelser, til å bevege seg mot høyre på den nordlige halvkulen, og til venstre på den sørlige, lufta til å spre seg.

Hele denne prosessen er det som gjør at det skapes vind.

En gammeldags vindmølle fra England som har blitt brukt til å kverne korn.

Vindmøllen

De viktigste elementene i en vindturbin er: rotor med vinger, maskinhus med generator, kontrollsystem, tårn og fundament. Vekt, rotordiameter, effekt osv. varier.

Rotor:

Det er først og fremst rotoren som gjør en vindmølle til det den er. Uten rotoren ville man ikke kunne utnyttet vinden på samme måte. Rotoren fanger opp vinden og overfører vindenergien via drivakselen til en generator i maskinhuset. Strøm er elektroner i bevegelse. For å få elektroner til å flytte seg i en leder benyttes det en generator. Generatoren består av magneter og kobberviklinger som er surret tett sammen. Når magnetene snurres rundt inne i generatoren, beveger de seg forbi viklingene i stator, og det oppstår et spenningsfelt som skyver elektronene gjennom viklingene.

Denne strømmen av elektroner føres videre til ett strømnett, for så å havne i for eksempel en husstand.

Tårnet:

Jo høyere over bakken man kommer, jo høyere blir vindhastigheten. Derfor er det en fordel med høye tårn. Tårnhøyden på moderne vindmøller ligger mellom 40 og 100 meter.

Fundament:

Fundamentet har som oppgave å holde resten av vindmølla oppe, i all slags vær. Dette er store flater, bestående av betong og armeringsjern, som ikke uvanlig er gravd flere titalls meter ned i bakken. De største tårnene har gjerne fundament på nærmere 50 kubikkmeter.

Et moderne vindkraftverk produserer elektrisitet når vinden rundt rotorbladene er mellom 4m/s. til 25m/s. Hvis det blåser kraftigere enn 25m/s., vil rotorbladene bli låst, og det blir ikke produsert strøm. Dette er for å hindre skader på vindmølla.

En moderne vindmølle, greier å gjøre om litt under 35 % av energien i vinden, til elektrisitet.

Grunnen til at vind er en fornybar energikilde, er at den ikke kan bli brukt opp. Vind vil alltid forekomme på jorda. Vind er i tilegg gratis. Det er heller ikke mange ulemper, som følger av buk av vindmøller. Motargumenter for utplassering av vindmøller, er gjerne at om man skal ha vindmøller i naturen, gjør man et inngrep, som kan forstyrre leveområder til planter og dyr. Hekkeplasser kan bli ødelagt, og fugler kan risikere å kollidere i bladene på vindmøllene. En enkeltstående vindmølle, skal også ha en støysone på opptil 300 meter, men for vindmølleparker, kan støysonen komme opptil 1 km. Selv om ulempene med vindmøller, helt klart er mindre enn med ikke-fornybare energikilder, utgjør vindmøller en minimal del av de totale strømforsyningene. Allikevel sies det at vindmøllene kommer til å få sin ”rennesanse” i nærmeste framtid. Dette skyldes at man nå ser de store skadene bl.a. fossilt brennstoff har gjort på miljøet, og at dette er energikilder som etter hvert kommer til å bli tomme. Det blir også bevilget mer penger til utvikling av vindmøller enn noensinne, flere og flere land ser på dette som en lur måte å skaffe strøm på. Det er jo ikke alle land som har like stor ”tilgang” på vind, som andre kan ha, men for de landene de blåser mye, er vindmøller virkelig noe å satse på. Danmark har satt seg som mål at i løpet år 2030, skal 50 % av landets strømbehov, bli dekket av vindenergi. Det er også forventet, grunnet satsning på mer effektive vindmøller, og vindmølleparker, at i år 2020 vil 10 % av den totale produksjonen av elektrisitet, komme fra vindkraft. Alt dette tyder på at folk har nå virkelig fått øynene opp for fornybar energi. Dette er et stort skritt frem for det globale samfunnet, det gjenstår nå bare å se om de optimistiske håpene blir realitet.