Innhold:

- En skyttergravskrig

- Våpenindustrien

- Alliansene

- Soldatene

- Koloniene

- Ubåtkrig

- Kvinner i arbeid

- Versaillestraktaten

 

 

Det første man tenker når noen sier «en soldat i krig», er ofte en ung mann med et alvorlig ansiktsuttrykk og kamuflasjeklærne på. Geværet i hånden hans er ladd, og klart til skudd. Krigen raser rundt ham, og han ser rett inn i øynene på noe av det mest grusomme som finnes i verden, nemlig krig.

 

En soldat som gikk i strid under 1.verdenskrig var nok mye mer uforberedt enn dagens soldater er. De visste ikke hva de gikk til. I august 1914 dro mange unge og opprømte soldater fra Berlin, vestover mot det de trodde skulle bli århundrets seier over britene og franskmennene. Planen var å slå fienden ned i støvlene, og være hjemme igjen før bladene på trærne hadde falt av i løpet av høsten som kom.

 

Engelskmennene var like godtroende som tyskerne. 500 000 menn meldte seg frivillig til å bli med og slåss for moderlandet sitt. Nesten alle sammen trodde de skulle være hjemme igjen før jul samme året. Det gikk 5 juler, og bladene falt av 5 ganger før soldatene kom seg hjem. Flesteparten av dem kom aldri hjem igjen, men ble igjen på kirkegården i Frankrike.

 

En skyttergravskrig

I løpet av oktober/november i 1914 hadde soldatene gravd seg ned, og skjøt løs på hverandre. En skyttergrav er ganger i jorden. Fordelen med en skyttergrav var at den var veldig lett å forsvare, man gjemte seg bak jord og sandsekker, samtidig som man skulle skyte ned flest mulig av motstanderens soldater. En annen fordel var at sivile ikke ble skadd. Det var kun soldatene som var ute på krigsmarken som fikk skader.

 

Ulempene med en skyttergravskrig var at når man først skulle angripe, måtte det mange tusen soldater til. Siden det var en slett krigsmark, var det lett å skyte ned fienden når de kom stormende mot deg, mens du lå gjemt bak jord og sekker.

 

 

Våpenindustrien

Vi sier at 1.verdenskrig var en moderne krig på grunn av de moderne våpnene som ble produsert, og fordi det var en krig mellom store industriland. Landene som var involvert var land som hadde ressurser nok til og til å holde krigen i gang. Flere soldater, mat til dem og sivile, våpen, ammunisjon.

 

Allianse mellom landene

Sjansene for krig økte, og landene begynte å inngå allianser med hverandre. I 1879 inngikk Tyskland og Østerrike-Ungarn en allianse. I 1915 (et år etter at krigen brøt ut), ble Italia med. Dette er det vi kaller ”trippel-alliansen”. Vi kaller disse ”Sentralmaktene”. De var altså Tyskland, Østerrike-Ungarn, Tyrkia og Italia (fra 1915).

 

Russland og Frankrike inngikk en allianse i 1893, altså 4 år etter at Tyskland og Østerrike-Ungarn inngikk en. I 1907 ble også Storbritannia med. Denne alliansen heter trippel-ententen, som er frank og betyr «trippel-forståelsen».  De på denne siden het ”De allierte” og bestod av Storbritannia, Frankrike, Russland, USA (fra 1917) og Italia (til 1915).

 

 

Krigen starter

28.juni i 1914 skjøt en 19 år gammel gutt med navn Gavrilo Princip tronarvingen og kona hans. Dette skjedde i Sarajevo, i Bosnia. Det var organisasjonen ”Sort hånd” som planla dette. De ville at alle menneskene fra Serbia skulle få et eget land. Etter at Princip skjøt dem, drakk han gift for å ikke kunne røpe noe om planen hvis han ble tatt. Uheldigvis hadde han ikke nok gift, og ble dømt til 20 års fengsel. Keiseren i Østerrike-Ungarn var redd for at det skulle oppstå et opprør bland folket hans, og i slutten av juli erklærte han krig mot Serbia.

 

Tyskland og Østerrike-Ungarn hadde inngått en allianse, noe som betydde at Tyskland var nødt til å hjelpe Østerrike-Ungarn i krigen mot Serbia. Det samme hadde Russland og Serbia. Tyskerne visste at Russland (i tillegg til å være i allianse med Serbia) var med Frankrike, noe som gjorde det å angripe Serbia vanskeligere. Det kunne oppstå en tofrontskrig, altså at et land må kjempe på sto kanter på en gang. Tyskland var redd for at de skulle måtte krige mot Russland i øst og Frankrike i vest samtidig.

 

Tyskland regnet med at Russland brukte lang tid på å gjøre seg klare til krig, og derfor valgte de å føre en krig mot Frankrike først. De dro gjennom Belgia for å overraske Frankrike, men det de ikke visste var at Storbritannia hadde lovet å beskytte Belgia. Dermed var også Storbritannia med i krigen.

 

Koloniene blir med i krigen

Storbritannia var det landet med flest kolonier. Et kjent ordtak om dette er ”når solen går ned i en britisk koloni, står den opp i en annen”. Dette sier noe om hvor stort område Storbritannia styrte. Både de og Frankrike brukte soldater fra koloniene sine.

 

I koloniene følte de innfødte at de ble sett ned på (noe de ble) og at de ikke ble behandlet riktig. Under krigen, var alle likeverdige. Franskmenn, briter og soldatene fra koloniene var for en gangs skyld like gode alle mann.

 

I 1914 styrte Tyrkia en stor del av Midtøsten, og lot sultanen Muhammed 5 styre. I november 1914 erklærte Muhammed krig mot Storbritannia, Frankrike, Russland og Serbia. Han håpet på å få støtte fra alle muslimene som fantes. Uheldigvis for ham, var ikke araberne fornøyd med det tyrkiske styret og syns at krigen var en passende tid å gjøre et opprør på. To år etterpå inngikk Sharif Hussein en avtale med britene, og startet et stort opprør mot tyrkerne.

 

Ubåtkrig

For å hindre at England og Frankrike fikk ressurser, erklærte Tyskland en ”uinnskrenket ubåtkrig”. Det var at tyske ubåter skulle senke alle skip som fraktet varer til de allierte, selv om skipene tilhørte land som var nøytrale. Å være et nøytralt land betyr at man holder seg utenfor krigen og ønsker ikke å velge en side.

 

Denne ubåtkrigen gikk hardt utover USA. I 1917 ble de med på De allierte sin side, altså mot Tyskland.

 

Kvinner i arbeid

Når de mannlige soldatene forlot koner og barn for å kjempe for moderlandet sitt, var det ingen som kunne ta de typiske ”mannejobbene”. Da var det kvinnene som måtte være sjåfører, postbud eller mekanikere. De viste at de kunne gjøre jobbene like godt som menn. Etter krigen var det mange land som ga kvinnene stemmerett kort tid etter krigen.

 

Versaillestraktaten

11/11-1918 klokka 11 gikk endelig Tyskland med på en våpenhvile. Det var nå det skulle forhandles om en fredsavtale mellom landene. Den endelige fredsavtalen, også kalt ”Versaillestraktaten”, ble ikke underskrevet før i 1919. Mye av det som stod der, handlet om hvordan Tyskland skulle straffes, som for eksempel ved å gi fra seg kolonier og landområder og betale mye i erstatning til de allierte. Tyskland ville skrive under på den. Til slutt måtte de likevel, fordi det eneste alternativet utenom å skrive under var å fortsette krigen, noe de ikke kunne på grunn av at de ikke hadde nok ressurser.

 

Mange tyskere var overbevist om at Tyskland hadde gått inn i krigen på grunn av selvforsvar, og syns at de ble urettferdig behandlet i fredsavtalen. Det skapte vantro og bitterhet i Tyskland.

 

1. verdenskrig var den første, ordentlig store krigen. Den kan også bli kalt ”den første moderne krigen”, på grunn av at dette var den første krigen mellom store industriland som Storbritannia og Tyskland. Det var De allierte mot Sentralmaktene, og til slutt vant De allierte.

 

Krigen hjalp også kvinner og folk fra kolonier til å vise at de er like gode som soldatene fra for eksempel Storbritannia. Kvinnene måtte ta jobbene som mennene ellers gjorde, og folkene fra koloniene ble sendt ut som soldater. Dette var et stort fremskritt, og helt normalt i dag.