I lang tid hadde forholdene i Europa vært anspent. Før 1914 var det mye nasjonalisme. Aviser og skoler ble brukt til nasjonalistisk propaganda. Statene gikk inn i allianser med hverandre. De to mest kjente alliansene var Trippelalliansen og Trippelententen. Trippelalliansen bestod av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia. Trippelententen var Frankrike, Russland og Storbritannia.. Forholdet mellom Storbritannia og Tyskland var dårlig.  Frankrike ønsket hevn over Tyskland etter at de hadde tapt den Tysk-Franske krigen (1870-1871). I tillegg var kampen om kolonier en viktig årsak til konflikter mellom de europeiske stormaktene. I Tyskland var de stor missnøye fordi landet hadde så få kolonier. Mange land i Europa forutså en større krig og  mobiliserte store styrker.

Så kom den lille gnisten som fikk krigen til å bryte ut. Det var i Sarajevo, 28. juni 1914, at den østerriske-ungarnske kronprinsen, Franz Ferdinand, og hans kone var på besøk i Sarajevo. Under opptoget sprengtes en bombe. Ingen ble drept, men en offiser ble skadet og måtte på sykehus. Noe senere dro kronprinsparet til sykehuset for å besøke den skadete offiseren. Da hoppet en mann ned på plassen hvor de sto og avfyrte en rekke skudd mot kronprinsparet. Begge døde momentant.

Gjerningsmannen var en 19 år gammel skolegutt. Han var med i en terroristgruppe som kalte seg ”Den Svarte Hånd”.

Nå hadde Østerrike-Ungarn en god grunn til å gå til angrep på Serbia.

Så kom tirsdag den 4. august 1914. Tyskland hadde bestemt seg for å angripe Frankrike. Tyskerne hadde lagt en plan som skulle hjelpe dem å vinne krigen. Planen ble kalt Schlieffen-planen: Schlieffen-planen fikk navnet etter den tyske generalen som hadde laget den, Alfred von Schlieffen. Planen var viktig i krigen mot Russland og Frankrike. Schlieffen-planen gikk ut på at tyskerne skulle gå gjennom de flate områdene i Belgia og Nederland slik at de kunne vinne en rask seier over Frankrike på vestfronten. Når Frankrike var slått skulle troppen over til Østfronten. Der de skulle slå Russland.

Den tyske ambassadøren i Frankrike ville holde Storbritannia utenfor krigen. Dette gjorde at britene i utgangspunktet ikke med i krigen. For å holde seg utenfor krigen krevde Storbritannia at Tyskland ikke skulle gå gjennom Belgia. Men det var akkurat det den tyske planen gikk ut på. Så tyskerne dro gjennom Belgia. Da sendte britene soldater ned til frankrike for å hjelpe dem. Slik ble også Storbritannia en del av krigen.

Tyskernes krigsplan gikk ut på at tyskerne skulle ha flest tropper i vest. Men framrykkingen  måtte skje fort, slik at Frankrike ble slått før Russland kunne rekruttere soldater ved grensene i øst.

Men det gikk ikke slik tyskerne hadde tenkt. Russerne klarte å gjøre klar hæren fortere enn tyskerne trodde. Den tyske øverst kommanderende ble nervøs og redd for at den tyske hæren ved Østfronten ikke skulle klare å stå imot den russiske hæren, så han sendte større  tropper østover, selv om det var det stikk motsatte av planen.

Etter at tyskerne hadde flyttet tropper til Østfronten, rykket de fram på Vestfronten. De kom så langt inn i Frankrike at de kunne se Eifeltornet, men der ble de stoppet av franskmennene som hadde fått med seg en liten britisk hær. Drosjene i Paris var viktige transportmiddel under krigen. De fraktet franske og britiske soldater fram til Vestfronten, raskt og effektivt.

Men planen skar seg. Alle soldatene havnet i skyttergravene, og der ble de sittende fast i 4 år. De to mest kjente slagene på vestfronten fant sted ved Verdun og Somme.

Blokade og ubåtkrig

Storbritannia og Frankrike gjorde hva som helst for å hindre Tyskland i å få forsyninger fra andre land. Noen varer som tyskerne var avhengig av var mat, medisiner og våpen etc.

Den britiske flåten dro derfor til Tyskland og blokkerte kysten slik at skip med forsyninger ikke kunne seile i land. De presset også nøytrale land til å selge minst mulig til Tyskland. Dette medførte sult, nød og sykdommer i Tyskland og andre Mellom-Europeiske land.

Tyskland likte det Storbritannia gjorde, og svarte med ubåtkrig, som ble verdens første. Tyskland senket alle skip de kom over, og de brydde seg ikke om skipene tilhørte nøytrale land.

Mange av skipene Tyskland senket, tilhørte USA. Før ubåtkrigen mente amerikanerne at europeerne fikk ordne opp i sin egen krig, men da mange av skipene deres ble senket mente USA at det var på tide å gripe inn.  April 1917 sendte de en enorm mengde skip full lastet med forsyninger. Et år senere sendte de 4 millioner friske og opplagte soldater for å hjelpe Storbritannia og Frankrike i krigen.

Like etter at USA satte inn soldater, startet Tyskland en stor offensiv i Frankrike. Men Tyskland klarte ikke å vinne dette slaget, som var avgjørende for senere utfall i krigen. De friske, uthvilte amerikanske soldatene, sammen med britenes nye panserkjøretøy, var den viktigste årsaken til at Tyskland til slutt måtte kapitulere.

Tyskland hadde brukt masse resurser på dette slaget, og dermed kollapset de. Grunnen var at soldatene ikke klarte mere, de holdt  ikke ut. Landet led av sult. Tysklands keiser turte ikke å være i landet, så han flyktet til Nederland. Da bad Tyskland om fred.

Mandag 11. november klokken 1100,1918 ble det inngått våpenhvile og skuddvekslingen ved vestfronten stilnet. Tyskerne håpet på en fredsavtale på 15 punkter, som den amerikanske presidenten Woodrow Wilson hadde bestemt ned.

De allierte landene ville sørge for at de hadde en overlegen militær styrke. Tyskerne måtte gi etter for kravene.

De viktigste kravene ble skrevet av De fire store: USAs president W. Wilson, den franske statsministeren Clemenceau, den britiske Lloyd George og de italienske Orlando.

Følger av krigen

Da Tyskland  kapitulerte hadde allerede millioner av unge gutter og menn død ved fronten. Selv om Norge ikke deltok aktivt i krigshandlinger, fikk krigen store følger for store deler av det norske folk. Flere tusen sjøfolk ble drept som en følge av ubåtkrigen som tyskerne satte i gang som et mottrekk til britenes blokade av kysten. I store deler av Europa ble det matmangel, også i Norge. Dette var verst for de fattige i landet. De som hadde penger klarte alltids å skaffe seg varer gjennom svartebørsen.

Militære tap under 1. verdenskrig

Fredsavtalen i Versailles var en av de viktigste årsakene til at en ny krig raste over Europa ca. 20 år senere, den 2. verdenskrig.

Jeg valgte å skrive om dette temaet fordi jeg synes at tema som 1.- og 2. verdenskrig etc. er spennende. Jeg ville lære litt mer om 1. verdenskrig, fordi vi hører nesten bare om 2. verdenskrig. Jeg synes også at det er viktig at ungdom lærer mer om de store krigene.