Han ble født i Vinje i Telemark i 1818. Faren hans, som var en arbeidsom mann ryddet den vesle gården. Aasmund trivdes fra han var en liten gutt med å gjete og passe dyrene i skog og mark. Han vandret i fjellene og visste stor kjærlighet for dyr. Han hadde stor leselyst, og hadde alltid lyst til å lære noe nytt.

Han var skoleflink, og skaffet seg stadig mer skolegang som han finansierte ved å jobbe på et lavere trinn, enn det han gikk på selv. Han leste mye språk og filosofi, og debuterte forholdsvis tidlig med artikler om politiske emner. I 1848 kom han inn på Heltbergs "studentfabrikk" i Christiania. Der møtte han Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. I 1850 tok han artium, 32 år gammel. Han fortsatte å studere jus, og ble autorisert overrettssakfører i 1857.

Hele tiden mens han studerte arbeidet han som journalist, og drev blant annet ukebladet Andhrimner sammen med Henrik Ibsen. Han var en dyktig journalist, og artiklene hans ble ofte diskutert. Han hadde en sarkastisk stil som ofte kunne fornærme enkelte. På denne tiden var det nasjonalromantikken og nasjonalitetsfølelse som dominerte kulturbildet, og Vinje fant seg ikke til rette med å skrive på dansk-norsk etter hvert. I 1858 gikk han over til å bruke Ivar Aasens nye landsmål.

Så kom en tid da han var journalist i Drammens Tidende. I løpet av åtte år skrev han 700 artikler i bladet, og ble en kjent mann. I noen av artiklene viste han sympati for Ivar Aasen, og tok etter hvert opp hans ord og vendinger. Da han søkte avskjed sto det i avskjedsartikkelen at han bad om tilgivelse fordi han i alle år hadde skrevet på dansk, og på den måten syndet mot fedrelandets ånd. Nå ville han bli døl og skrive på landsmål.

I 1858 utgav han enmannsbladet Dølen for å fremme landsmålets sak. Med spott og humor kommenterte han politiske og kulturelle forhold. Med stor ertelyst og med evne til å utfordre vanlige meninger laget Vinje et friskt og freidig blad som vakte oppsikt. Han fortsatte å gi ut bladet til han døde i 1870.

Fra 1865-68 hadde Vinje en ussel stilling i Justisdepartementet, der han fikk lite betalt. Bedre ble det ikke da han kritiserte regjeringa i sterke ordelag og ble avskjediget. Året etter mottok Stortinget et forslag om å gi Vinje dikterlønn, men saken ble ikke en gang behandlet. Etter dette opplevde han en dyp kjærlighetslykke. Han giftet seg med ei atten år yngre dame. Kort etter døde kona i barselseng etter å ha født en gutt, Vinje satt igjen med dyp sorg. Etter dette fikk han kreft og ble lagt inn på Radiohospitalet. Sommeren 1870 døde han 52 år gammel.

Ferdaminne frå sumaren 1860, 1861

A norsemans view of Britain and the british, 1863

(Skrevet på engelsk- ikke utgitt på norsk før ti år senere)

Diktsamling, 1864

Storegut, episk dikt, 1866

Blandkorn, 1867

Dølen. Eit vikublad. 4 bind, 1970-71