Før "Arrival" var europeisk 1970-tallspop lyden av billig og kjapp produksjon. Det meste var innpakket i glitter så det holdt, men var mer som et øyeblikks forfriskende Mozell enn som ekte champagne. Ikke engang artistene selv så på hitlåtene som annet enn noen ukers befriende moro. Substans og gjennomarbeidet musikalitet hørte hjemme helt andre steder enn på listetoppene.

I USA var det annerledes. Innenfor genrene soul, funk og - etter hvert - disko hadde et langt mer sofistikert og lekkert lydbilde utviklet seg. Hjemme i Sverige satt de drevne popguttene Björn Ulvaeus og Benny Andersson. De var fans av studioarbeidet til de amerikanske soulstjernene. Popmusikken skulle være umiddelbar og fengende men den skulle også ha klasse.

Våren 1976 hadde ABBA omsider fått bekreftet det europeiske gjennombruddet Grand Prix-vinneren "Waterloo" varslet to år tidligere. "SOS", "Mamma Mia" og "Fernando" var blitt store hits i Storbritannia. Nå skulle de bevise at de også kunne lage et helt album som sto til gull. De lyktes overmåte bra.

"Arrival" varslet en ny tid uten blikkbokstrommer og glitterriff. En omveltning som førte drevne listetoppere som Elton John og Rod Stewart ut i tom musikk og fjern livsstil, men som løftet de hardt arbeidende og gjennomseriøse svenskene inn i den tidløse popeliten. De bygget opp lyden og arrangementene med feinschmeckeres sans for detaljer. Resultatet strutter av overskudd. Det er så du kan føle hvilke kick de involverte fikk hver gang de fikk en ny liten bit på plass. "Arrival" er en energisk plate.

Svensktoppfjolleriet uten internasjonal appell (slikt som "I Do I Do I Do I Do I Do" og "Ring Ring") ble kassert og den særegne ABBA-sounden ble rendyrket. Kombinasjonen av discoens og soulmusikkens sofistikerte lydbilde, og den klare klangen til vokalistene Agneta Fältskog og Anni-Frid Lyngstad, var uovertruffen. Selv amerikanerne falt pladask. Noen kalte det nordisk soul, men de færreste hørte den tidløse kvaliteten.

Andersson og Ulvaeus skrev låter som hentet all dramatikk og spenning ut av stemmene til Fältskog og Lyngstad. Disco-vinneren "Dancing Queen" og skilsmissesangen "Knowing Me Knowing You" tilhører popmusikkens ypperste øyeblikk. "Money Money Money" følger opp det teatralske fra "Mamma Mia". "When I Kissed The Teacher", "My Love My Life", "That's Me" og "Tiger" hadde gjort underverker på hitlistene om de hadde fått sjansen som singler. "Why Did It Have To Be Me" er et tilbakefall til ompa-ABBA, men flyter på sjarmen.

Arrival er en av tidenes beste halvtimer. Selv om ABBA i seks år til skulle fôre hitlistene med til dels utsøkt popmusikk, blir det stående som deres eneste fullkomne album.