Etter første verdenskrig led Tyskland av fattigdom, sult og store arbeidsledighet. Tyskland fikk store økonomisk problemer etter den store krigserstattning. Den utenlandske gjelden til Tyskland steg fra 17 til 155 milliarder dollar, altså en tredvedobling. Tyskland måtte også signere Versailles traktaten som inneholde unødig krasse, utfordrende og krenkende bestemmelser.

 

I denne oppgaven skal jeg ta for meg hvordan Adolf Hitler kom til makten og hvorfor Tyskland ble et nasjonalsosialistisk nasjon som førte til andre verdenskrig.

 

Adolf Hitler

Adolf Hitler ble født i Braunauam Inn i Østerrike 20 april 1889. Faren var en underordnet tollfunksjonær, mens moren var en bondejente. Han var ikke særlig flink på skolen, og ble aldri ferdig med videregående skolegang. Han søkte om å få komme inn på en kunstskole i Wien, men dette ble avslått på grunn av manglende talent. Han bodde i Wien til 1913. Der levde han på trygd, men fikk også litt penger for noen tegninger han lagde. I denne perioden fikk Hitler seg en anti-semittistiske holdninger. Han hadde fra sin historiske lesning dannet seg et idealbilde av Tyskland som en ren nasjonalstat. Han dyrket keisertidens krigerske, autokratisk regime.  Han ble også stadig mer overbevist om at et samfunn burde ledes av én sterk leder. Disse Forestillingene var sterkt stimulert av den pangermanske propaganda han møtte i førkrigstidens Wien: En stortysk nasjonalisme som var i mot jødene, det slaviske folkegruppe og den marxistiske ideologien. Hitler kom også i kontakt med den moderne arbeiderbevegelsen. Dette ble han dels imponert og dels skremt av. Massedemostrasjoner og propaganda-metoder gjorde et meget dypt inntrykk på han. Han kom også i kontakt med de sosialdemokratiske arbeidere, da han forsøkte seg som murer. Deres ideér og mening var en slag middelstands-snobberi som ofte terget Hitler opp i heftige debatter. I 1912 Dro Hitler til München for å flykte fra sin bitre ungdomsliv. Da første verdenskrig kom, meldte han seg straks som frivillig i den tyske hær og ble korporal.

”Det var som en forløsning fra ungdommens bitre følelser. Jeg skammer meg den dag i dag ikke over å si at jeg overveldet av en stormende begeistring, sank på kne og takket himmelen av et hjerte som fløt over...”  (Vår egen tid 1967: 256)

 

Hitler var en god soldat som ble såret et par ganger, og fikk jernkorset. Men i november 1918, lå han halvt blind på et sykehus etter en gassforgiftning. Nedlaget til Tyskland traff ham som et bitert og knusende nederlag. Hitler var overbevist at det var jødene og maxistene som har dolket Tyskland i rygg i krigen. Alt var klart for Hitler. Det brennende hatet og ønske om revansj på de marxistiske og de jødiske ble senere hele Hitlers virksomhet.

 

 

”Alt hadde vært forgjeves... Var dette meningen med de ofre de tyske mødre hadde brakt fedrelandet? Hadde det skjedd forat en bande forbrytere skulle legge hånd på det? ... I disse dager vokste hatet i meg til de som var ansvarlige for denne udåd. I disse dager ble også jeg meg min skjebne bevisst. Endelig ble klart for meg at bare det var hendt som jeg så ofte hadde fryktet...”      (Vår egen tid 1967: 256)

 

Mellomkrigstiden

Etter den første verdenskrig var det tyskefolket sterkt preget av nasjonalistiske følelser. Mangen var besatt av de samme tanker som Hitler hadde. Revansj på de demokratiske republikkene som var ansvarlig for det tyske nedelaget og det påtvunge godtagelse av den krenkende Versailles-traktaten. Det var først og fremst de som fylte likpose av sine venner og kjente som støttet Hitler. Hitler innså muligheten, med medvind for sine politiske ideér kunne han skape en nasjonal parti som var resonerende med ham. Han ble medlem av den tyske nasjonalparti og tok på seg oppgaven som ansvarlig for propaganda avdelingen. Hitler økte medlemstallet til partiet merkverdig. Han hadde evnen til å piske opp intensiteten, opphisse massene, vekke deres lidenskap, suggerere sin egen tro og fanatisme i dem. Fram til året 1923 steg tallet til partiet fra 40 til 15 000. Tyskland hadde også et bra grobunn for slike tanker og bevegelser. Organisasjonen ble stadig utbygget. Blandt annet ble det en opprettelse av de uniformerte garder SA (Sturm-Abteilungen) og SS (Schutz-Staffeln). Hitler avanserte fra propaganda-leder til formann eller fører for partiet. Han utarbeidet et prati program som krevde av alle av tysk blod skulle samles i et Stor-Tyskland, Versailles-traktaten skulle oppheves og bare folkefeller, mennesker med tyskblod, kunne være statsborgere i det nye Tyskland. Det ble også reformer i jordbruket, riksvernet ble erstattet med folkehær og opprettelse av en kultur som skulle bekjempe den jødisk-materialistisk ånd. Senere skiftet partiet navnet til:

Det nasjonalsosialistiske tyske arbeidsparti (NSDAP). Hitlers parti-program gjennspeiler også seg i hans senere verk, Mein Kampf, som hadde en propagndisk virkning i Tyskland.

 

Kuppet

I 1923 var tiden inne for Hitler til å forsøke seg i et kup mot riksregjeringen. Inflasjonen hadde endt i økonomisk kaos, og Ruhr-besettelse hadde skapt en brannfarlig nasjonal opphisselse. Indre-uro var sterkt preget i Tyskland. Blandt annet ville folk i Bayern løsrive seg og gjeninnsette fyrstehuset Wittelsbach.. Den 8. November 1923. kom Hitler med en væpnet styrke inn i en ølresturant Bürgerbräukeller i Bayer, og proklamerte at den nasjonale revolusjon var innledet. Han var sjefen i den nye regjeringen med Lossow som forsvarsminister og Ludendorff som øvertkommanderende for hæren. Dagen etter satt han i verk en oppmarsj gjennom München for å utløse en revolusjonær stemning hos massene. Dette endte med at 16 nasjonalsosialister og 3 politimenn ble drept. Hitler fikk skulderen av ledd og ble arrestert.  Rettsaken mot Hitler startet i februar 1924, der ble han dømte til fem års festningsarrest. Hitler sonet kun 9 måneder av de fem årene grunn av fin oppførsel.

 

Mein Kampf

Oppholdet i festningen Landsberg brukte Hitler til å skrive Mein Kampf. Dels selvbiografi og dels forsøk på å forme ut sin politisk ideologi. Boken som senere ble den nasjonalsosialistiske bevegelses hellige skrift. Boken ga rase-mystikken en sentral rolle, der den arisk rasen var en rase med spesielle egenskaper. Hitler trakk in gammelt romersk myteology og moderne vitenskap til sine konklusjoner. Den ariske stammen var germanske eller nordisk grenet, og undermenneskene var jødene og det slaviskefolket. Undermenneskene var de som forurenset den velstående ariske kulturen, deres humanistiske lære forgifter det stolte tyske herrefolke. Derfor var det viktig for den ariske rasen eller det germanske folket til å rense ut jøder, sigøyner, homofiler, uføre, sinnsyke, uhelbredelige og alle som er ikke arisk.

 

Tyskland i nød

Fram til slutten av 1928 var det oppgang i den tyske økonomien. Men i oktober 1929 var det børskrakket i New York. Verdens økonomien falt som et korthus, og Tyskland som allerede led under restiksjoner fra første verdenskrig, måtte når lide enda mer. I løpet av 1930 og 31 oppsto det tallrike konkurser. Først og fremst var det de små og mellomstore firma som gikk til grunne. Etterpå fulgte de store også. Dette medførte store arbeidsløshet og en enormt inflasjon. Det Tyskemark ble totalt verdiløs, og folk gikk med trillebår med penger for å handler. Fram til 1932 ble det registeret 6 millioner arbeidsløse tyskere. De heldige som får et års støtte av arbeidskassen, fikk cirka 51 riksmark. Dette tilsvarer, (etter husleie, lys og gass er betalt); 45 pund brød eller 100kg kartofler eller 9 pund magarin. 15liter melk, 20 pund kål eller 10 sild. Da Tyskland nådde bunnen kom Hitler og hans parti NSDAP med løfte om arbeid og velferd. Hitler opphisset og fristet det tyskefolket om den bitre krigserstatningen og med hans redningsprogram for den tyske økonomien. Nok engang utnyttet Hitler folkets desperasjon og sinne. Og valget i 1930 ble en ny stor suksess i hans politiske karriere.

 

Legalitetens vei

Etter sin mislykkede kup-forsøket, forsto Hitler at han ikke kan vinne makten med voldelige midler. Men valgseieren i 1930 styrket ham i troen på at han kunne vinne fra ad gjennom legalitetens vei. Hitler fikk også økonomisk støtte fra industriene for sin anti-kommunistisk politikk, og hans forsikring mot et mulig kommunistisk kup. Valget i 31. juli 1932 ble en ny kjempe suksess for Hitler. Han og hans parti fikk over 13.7 millioner av stemmene dvs 37.8%. Med sine 230 mandater som er en fordobling, ble den nasjonalsosialistiske parti, det største partiet i den tysk regjeringen. Den 30. januar 1933 med støtte av sine partifelle i regjeringen ble Hitler utnevnt, av president Hindenburg, til regjeringssjef (rikskansler). Hans nærmeste med arbeider Göring satte SA- og SS-avdelingene inn en fullstendig terror mot sine politiske motstandere. I sinnsyk tilstand satte Marinus van der Lubbe fyr på riksdagsbygningen. Han ble anklaget som kommunist og henrettet. Brannen ble straks meget effektivt utnyttet mot den kommunistiskepartiet, som senere ble utsatt for en slags lovlig terror. Hitler gikk stadig skrittvis frem til maktposisjonen. I riksdagen ble et forslag lagt frem, det var et diktatorisk myndighet for fire år fremover for Hitlers parti. Forslag ble vedtatt med 411 mot 91 stemmer. Det er langt mer enn to tredje del forfatningen krevde. Dermed hadde Hitler nådd sitt mål: å få en diktatorisk makt gjennom ad legal vei. I 1934 var det indre uro i partiet, mangen hadde tatt den sosialistiske del av programmet alvorlig. Den massive rekuttering i SA, ga rykte om en annen revoulusjon. Det var Röhm, sjefen til SA, som hadde planer til å gjøre SA til kjernen i en tysk folkhær med ham i spissen. Med et slik makt vil Röhm true Hitlers posisjon. Hindenburg presset også på Hitler til å sette en stopper for Röhms planer. Tilslutt fant Hitler at han må ta dette oppgjøret en gang for alltid med et fullstendig blodbad, den 30. juni 1934 ble alle opprørsleder i partiet drept inkludert Röhm. Da Hindenbrug døde den 2. august 1934 kunne Hitler uten vanskeligheter overta den ultimale makt posisjonen i Tyskland. Han ble president, men kalte seg for fører og rikskansler.

 

Oppsummering og analysering

Kanskje var det hans yngre liv som var drivkraften for hans politiske ideér og motiver. Hatet på sin, fattige ungdoms og mislykkende kunst liv, gjennspeiler seg i hans senere oppførsel. Hitler var en mann som fulgte sine meninger, og kritiserte på hva han mener som er rett og galt. Hans hat på jødene og det sosialdemokratiske snobberi ble hans viktigste våpen på veien mot den politiske arenaen. Kombinert med dyktig skuespill, timeing og propaganda, slo han ut andre politiske parti en etter en.

Hitler forsto også at det tyskfolket var bittert på tapet og ikke minst på den krenkende traktaten. Derfor var det viktig for Hitler å gi det tyskefolket en felles fiende som: jøder og det slaviskefolket. Samme gjald det også de uriktige ideologier som marxisme og demokrati.Hans løfte om arbeid og oppheving av Versailles-traktaten, ble en umotstålig fritelser for det tyskefolket. Hitlers geniale bruk av politiske og propagandiske middler gjennspeiler seg i hans suksessfulle politisk liv. Han ble i mellom krigstiden den mest eventyrlige skikkelser på den politiske arenaen. En politiker som verden aldrig har sett maken til. I realitet var han Tysklands uinnskrenkede diktatorisk herre.

 

Den nasjonasosialistiske Tyskland ble formet delvis av Hitler og delvis av den første verdenskrig. Kanskje var det den bitre nedelaget som ble grunnsteinen til den nasjonalsosialistiske tankegangen. Og Hitler, var bare mannen som bygget den ut.

Først og fremst ble Tyskland ufrivillig dratt med i den først verdenskrig grunn av alliansen med Østerriket-Ungarn. Derfor blir den tungen straffen for Tyskland, oppfattet som krenkede og urettferdig av det tyskefolket. Ut fra felles hatet mot demokratisme, satte Hitler olje på fyr. Han blandet jødene og det slaviske folket inn som felles fiende. Hitler har dermed formet en ”en raser” tankegangen, altså  den nazistiske ideologien.

En annen faktor er også den økonomiske nedgangen til Tyskland i mellom krigstiden. Hvor den nazistiske partiet kom, og fristet med de umotståelige tilbudene: nemlig arbeid og velferd. Og dermed blir den nazisme eller nasjonalsosialisme enkeltvis akseptert av folket.

 

 

Kilder

 

Bøker

Geary, Dick (1994):Hitler and nazism.

London:Routledge forlag

 

Karup, Åge Svend (1994):En rejse gennem Tysklands historie.

København:Gads forlag

 

Serie

Grimberg, Carl (1967):Menneskenes liv og hitorie.  Vår egen tid,  bind 21(3): 254-293.

 

Internett

http://www.daria.no/skole/?tekst=445

http://www.skoleforum.com/essaydet.asp?eid=2455