Hva er aksjonskanalen?

For å rette oppmerksomheten mot en bestemt sak, kan enkeltpersoner eller grupper gå til aksjoner. Dette er "grasrota" sin måte å prøve å påvirke politiske beslutninger på.Lovlige aksjonsformer kan være; demonstrasjonstog, underskriftskampanjer, boikotter, og nyere former som e-mail aksjoner, hvor politikere blir dynget ned med protester.
Noen aksjoner balanserer på kanten av eller til og med bryter loven bevisst. Dette kalles sivil ulydighet. Eksempler på sivil ulydighet kan være demonstranter som lenker seg fast til anleggsmaskiner og husokkupasjoner hvor de nekter å fjerne seg etter henstilling fra politiet. Da velger aksjonistene å sette loven til side, og de setter sin egen samvittighet eller egen personlige overbevisning over loven. Hvis en aksjon skal kunne ha innvirkning på politiske beslutninger må den gjøres kjent for politikerne og befolkningen ellers. Den beste måten å gjøre det på er å bruke massemediene.

Hvordan påvirker vi ??

Via massemedia får aksjonistene fremført sin sak og er det god pressedekning når meldingen ut til flere folk. Andre blir lett engasjorte hvis de kjenner seg igjen i saken demonstrasjonen dreier seg om og det kan bli stort oppstyr. Media kan da rette spørsmål om denne saken til politikerne og det er vanlig at det kan bli debatter med for og i mot representanter.
Politikerne og andre beslutningstagere,( eks. kommunen, private bedrifter etc.) må da ta stilling til den bestemte saken på nytt og med andre synsvinkler. Aksjonene har ofte et lokalt utgangspunkt. Det handler ofte om miljøpolitiske aksjoner for å bevare natur eller boområder eller sikre skolevei. Vi vil nevne et eksempel på en aksjon her:

Ulovlig aksjon med resultater...

Den 9. august 1995 aksjonerte Bellona mot et finsk oppdrettsanlegg ved Enare-sjøen. Anlegget hadde i lengre tid vært infisert med parasitten Gyrodactylus salaris. Kravet var at anlegget skulle nedlegges for å redde laksen i Tana og Neiden fra smitte og dermed utrydning. Etter Bellonas aksjon har finske myndigheter kjøpt opp anlegget og nedlagt dette for godt. Bellona har vunnet en viktig miljøseier til fordel for villaksen.

Bellonas aksjon

Klokka 07.00 den 9. august 1995 startet seks aksjonister fra Bellona nedslaktingen av G. salaris-infisert regnbueørret fra en av jorddammene til Saamen Lohi-anlegget. Under aksjonen avdekket Bellona dårlige hygieniske forhold i anlegget, med død og råtnende fisk og fugl i de utildekkede jord-dammene. Kvelden før aksjonen observerte Bellona ender som svømte i de infiserte jorddammene. Nedslaktingen av fisk foregikk først ved at to aksjonister håvet fisk fra en av jorddammene, mens tre andre avlivet fisken med kniv. Etter en stund fikk eieren av anlegget nok, og dyttet en av aksjonistene ut i dammen. Her var det imidlertid lettere å få tak i fisken, og en annen aksjonist gikk frivillig etter ut i dammen for å håve opp mer infisert fisk. Etter en times tid ankom politiet. Bellona stoppet etterhvert nedslaktingen for å forhandle med politiet og eieren av anlegget.

En viss påvirkning har denne typen kanal da de bevisstgjør en del saker vi kanskje ellers ikke hadde vært oppmerksomme på.

Hvilken makt har kanalen?

Det er vanskelig å konkludere at kanalen har en reell makt i det politiske system i Norge, men det blir jo stadig bevist at organisasjoner og mindre grupper klarer å vinne frem sine krav både i store og små saker. Da aksjonskanalen ofte er spontan og forekommer i ulike grupper og diverse organisasjoner er den ikke et etablert organ, kanalen er tverrpolitisk og har ikke en samla makt.

Hvem deltar?

Større organisasjoner som Natur og Ungdom og Bellona er aksjonister med et bredt mål.. alt fra fisk og landbruk til oljeutslipp og atomkraftverk. Vi har også enkeltpersoner som interesserer seg for en bestemt sak og deltar i aksjoner. Her er det ikke noe fasitsvar da alle kan delta.