Alkohol

Alkohol er det klart mest dominerende rusmiddel i verden.

De fleste prøver alkohol for første gang når de er rundt 15 år gamle. Alkoholen blir sugd opp i blodet via magesekken og tarm., og fraktet rundt til alle cellene i kroppen. Ruseffekten kommer etter 10-20 minutter Alkoholen blir brutt ned i leveren, med jevn fart. Hvis man har drukket lite, vil man bli edru igjen ganske fort, men har man drukket mye, tar det lengre tid. Hvis man drikker og spiser samtidig, tar det lengre tid for alkoholen å nå blodet, og man blir ikke så fort full. Hjernecellene tar også opp alkoholen i blodet, og det fører til at hjernecellene samarbeider dårligere. Da forandrer oppførselen til personen seg, man blir avslappet og mer selvsikker.

Alkoholprosent i alkoholholdig drikker:

Slik reagerer man på alkohol:

1. Litt alkohol ca. 0.5 promille: Humøret, oppførselen og bevegelsene til personen forandres. Man får problemer med å huske og konsentrere seg, og blir mer selvsikker.

2. Mer alkohol, ca. 1 promille: Man begynner å gå ustøtt, og begynner å snøvle når man snakker.

3. Ganske mye alkohol, ca. 2 promille: Syn og hørsel blir dårligere. Man føler seg trøtt, sløv og kvalm. Ingen selvkontroll.

4. Veldig mye alkohol, over 3 promille: Man har ikke kontroll over urinblæren, fare for bevisstløshet. Muskelkontrollen er veldig dårlig, fordi lillehjernen har blitt alkoholforgiftet. Så høy promille kan være dødelig.

Avhengighet av alkohol

Alkohol er et stoff som man kan bli avhengig av. Da har man et konstant sug etter alkohol, og gjør hva som helst bare for å få i seg mer. Mange bruker opp alle pengene sine på alkohol fordi de ikke klarer å stoppe.

Her er noen tegn på at en person er alkoholiker:

- Man er rastløs i perioder man ikke drikker.

- Søvnproblemer

- Glemmer å spise

- Tåler mer og mer alkohol

- Føler seg uopplagt

- Drikker for å dempe stress, angst og depresjon.

- Deltar bare i fritidsaktiviteter der det drikkes alkohol.

Dette er noe av det som skjer ved kroppen til en som misbruker alkohol:

Immunforsvaret svekkes generelt, både under inntak og på lang sikt.

Lever: All alkohol brytes ned i leveren, og derfor kan langvarig misbruk ødelegge levervevet og gi skrumpelever. På menn kan skrumplever føre til impotens og skrumpede testikler, hos kvinner til større risiko for abort og nedsatt fruktbarhet. Skrumplever kan ikke helbredes, men man kan bremse utviklingen ved å slutte å drikke.

Depresjoner: Høyt forbruk over lang tid kan medføre sterke depresjoner

Hjerte: Man får høyere blodtrykk. Høyt forbruk over lang tid svekker hjertemuskelen, nedsetter pumpefunksjonen og kan forårsake åreforkalking.

Nedbygging av muskelmassen: Produksjonen av testosteron synker, og store inntak av alkohol virker derfor nedbrytende på kroppens muskelmasse.

Kreft: Sjansene for å få kreft i munn, spiserør og strupe øker med alkoholforbruket.

Tobakk

Tobakk kommer fra bladene på tobakksplanten, som opprinnelig vokste i Mellom og Sør-Amerika, men den ble tatt med til Europa av europeiske sjøfarere ca. på 1500-tallet.

Man blir veldig fort avhengig av tobakk. Fysisk avhengighet kommer av at kroppen trenger en daglig dose nikotin. Får man ikke den nikotinen man trenger, føler man seg slapp, svimmel, får hjerteklapp og begynner å skjelve. Med andre ord er det veldig vanskelig å motstå nikotinen. Psykisk avhengighet er at man har vaner det er vanskelig å slutte med. Står man med en røyk i hånden halve dagen, er det vanskelig å plutselig ikke gjøre det mer. Sosialt kan det også være vanskelig, siden alle de andre røyker unntatt deg. 80 % av de som prøver å slutte å røyke, begynner igjen innen et år.

Røykere får fortere rynker enn ikke-røykere. Livet forkortes med omtrent 7 minutter for hver sigarett man røyker. På verdensbasis dør ca. 5 millioner mennesker hvert år av sykdommer som røyken gir dem.

Hva inneholder sigarettene?

Sigaretter inneholder mer enn 4000 stoffer, og mellom 50 og 60 av dem er kreftfremkallende. Dette er noen av dem:

- Nikotin: Nikotin er et giftstoff som er i tobakksplanten. Nikotin er stoffet som gjør deg avhengig av sigarettene. Det virker oppkvikkende i små mengder, men har mange negative virkninger. Hvis man ikke er vant med å røyke, kan få angst, hjerteklapp, kaldsvette og kalde hender på grunn av nikotinen.

- Tjære: Tjære er det stoffet i sigarettene som er årsaken til kreft, lunge og hjertesykdommer. Tjæren lammer flimmerhårene (luftveienes feiekoster) slik at fremmede stoffer ikke blir feiet opp igjen.

- Karbonmonoksid: Karbonmonoksid er en luktfri og usynlig gass som blant annet finnes i eksos. Gassen blokkerer de røde blodcellene og hindrer transporten av oksygen til cellene i kroppen.

- Bly: Bly er et giftig metall som skader nervesystemet, hjernen, nyrene og de røde blodlegemene.

- Cyanid: Cyanid er en giftig, fargeløs gass som fører til kvalme og hodepine for de som ikke er vant til å røyke. Det var denne gassen som ble brukt til å henrette jøder i gasskammer under krigen.

- Ammoniakk: Ammoniakk er et etsende stoff som finnes i gjødsel og vaskemidler. Det ødelegger lungevevet og kan føre til alvorlige lungesykdommer.

Skader av tobakk

Den vanligste sykdommen røyken forårsaker, er lungekreft. Men den kan også føre til kreft i munnhulen, spiserøret, nyrene, magesekken, bukspyttkjertelen, livmorhalsen og urinblæren.

Røykere får dårligere immunforsvar, og blir oftere forkjølet og får oftere influensa. Røykere får også oftere hjerteinfarkt og hjertekrampe.

Passiv røyking

Passiv røyking er å puste inn luft som er forgiftet av tobakksrøyk. Barn som har foreldre som røyker inne, får mye oftere astma, allergi, luftveisinfeksjoner og ørebetennelse. Det er bevist at passiv røyking også kan føre til lungekreft.

Hvis man røyker når man er gravid, skader hun fosteret. Det kan få for lite oksygen og næring, og vokser ikke så mye som det kunne ha gjort. Røyking mens man er gravid øker faren for at barnet blir dødfødt.

Hva skjer når man slutter?

Når man slutter å røyke, begynner kroppen med en gang å reparere skadene røyken har påført kroppen.

Dette er det som skjer:

- Etter 20 minutter: Man slutter å forurense luften rundt seg, blodtrykket og pulsen synker til det normale, temperaturen i hender og føtter stiger til det normale.

- Etter 8 timer: Mengden kullos i blodet blir normal, mengden oksygen i blodet stiger til det normale.

- Etter 24 timer: Risikoen for å få et hjerteinfarkt blir lavere.

- Etter 48 timer: nervecellene begynner å tilpasse seg den manglende nikotinen, luktesansen og smakssansen begynner å fungere bedre.

- Etter 72 timer: Musklene rundt luftrøret blir avslappet og det gjør at det blir lettere å puste, lungekapasiteten øker.

- Etter 2 uker til 3 måneder: Blodforsyningen blir bedre, man blir ikke så lett andpusten, og lungefunksjonen er vesentlig bedret.

- Etter 1 til 9 måneder: Man hoster mindre, man blir mindre trøtt og får mer overskudd, og tette bihuler reduseres.

- Etter ca. 1 år: Man har halvert risikoen for å få hjerteinfarkt.

- Etter 5 år: Man har halvert risikoen for å dø av lungekreft.

- Etter 10 år: Celler i kroppen som var i ferd med å utvikles til kreftceller mens man røyket, blir erstattet med nye, friske celler.

Risiko for å få lungekreft.