Innledning:

 

I følge caplex:

”Amfetamin, stoff som motvirker tretthet og hever stemningsleiet. Brukes som narkotikum(rusmiddel), fører ikke til fysisk avhengighet, men derimot mental avhengighet av varierende grad og til betydelig tilvenning(dosene må etter hvert økes hundrefold for å gi samme virkning).Jf.narkomani”

 

Amfetamin er et sentralstimulerende stoff. Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser om amfetaminlignende stoffer. Stoffet ble først tatt i medisinsk bruk, og fordi det utvider luftveiene kunne det bl.a. brukes til behandling av astma og forkjølelsessykdommer. Og det tok ikke mange årene før det ble oppdaget at amfetamin også ga en psykisk oppkvikkende effekt. Det virker bl.a. nedsettende på appetitten, som førte til at det ble brukt som slankemiddel etter hvert.

 

Under andre verdenskrig ble amfetamin brukt av soldater for å holde seg våken i flere døgn om gangen under harde kamphandlinger.

 

Stoffet omtales vanligvis under navnet "speed", en betegnelse som opprinnelig er knyttet til det nært beslektede stoffet metamfetamin. Amfetamin er stort sett i pulver, men det finnes også i tablettform. Det er alltid i en saltform som gjør at det er vannløslig.

Den vanligste formen er amfetaminsulfat, men beslag av amfetaminklorid og amfetaminfosfat er også gjort.
Amfetamin har stort sett vært produsert i Asia og USA med tilknytninger til MC-miljøer.

 

 

Historie:

Amfetamin, som ikke er noe naturstoff, har relativt kort historie. Det ble først gang fremstilt i 1887, men det var i først i 1927 effekten ble oppdaget. Man trodde det var et nytt vidundermiddel. Det var ikke underlagt noen kontroll og folk med vektproblemer, idrettsfolk, sjåfører og selvsagt det militære tok det i bruk og av leger mot forkjølelse og astma.

 

I dag brukes amfetamin medisinsk kun i behandlingen av narkolepsi (sovesyke) og hyperaktivitet, særlig Preludin og Ritalin. Det fikk en kraftig utbredelse under 2. verdenskrig. I mellomkrigstiden var det populært som oppkvikkende middel og slankemiddel, før man kjente konsekvensen av det. Det brøt ut epedemilignende tilstander av amfetaminmisbruk i Japan, USA og Tyskland etter andre verdenskrig fordi mange soldater var blitt avhengige, og amfetaminproduksjonen ble kontrollert og regulert.

 

Ifølge Stavangeravisen i en artikkel fra 03/01-03 blir amerikanske jagerpiloter på langvarige oppdrag, gitt rutinemessig amfetamin for å bekjempe tretthet. Dette har det amerikanske forsvaret bekreftet. I motsetning til de amerikanske soldatene, får de norske ifølge nettavisen bare koffeintabletter. Denne doseringen skjer av en lege.

 

I dag dominerer den illegale produksjonen. På 60- tallet kom illegalt produsert amfetamin for alvor til Norge, og siden har det vært et av de mest populære stoffene. Amfetamin har hatt stor gjennomslagskraft i rusmisbrukermiljøer.

 

Utseende:

Det meste amfetamin finnes som et gråhvitt pulver, som i utseende kan være vanskelig å kjenne fra heroin og kokain.

I de illegale amfetaminpreparatene er der ofte iblandet melkesukker, fenmetrazin, koffein og fenazon (anvendes i oppkvikkende og smertestillende tabletter, noen ganger sammen med kodein). Heretter har man også konstatert, at stoffet 1-fenyletylamin er blandet i amfetamin. Noen mener, at denne tilsetning skjer for å forlenge virkningen av amfetamin.

 

Framstilling:

I dag produseres det over store deler av Øst-Europa. Land som Polen, Ungarn, Bulgaria, Tsjekkia og Sverige.

 

Mesteparten av det illegale amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som framstilles i laboratorier i Nord-Europa, særlig Polen og Nederland.

 

Tilvirkningen er relativ enkel og krever ikke særlig grad av teknisk utstyr. Det er sannsynligvis det stoffet som er lettest å fremstille. Amfetamin omfattes av mange forskjellige fremstillingsmetoder. Det avhenger kun av de råstoffene som er tilgjenglige.

 

Amfetamin i ren form er et hvitt, luktfritt pulver, mens den illegale typen er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende.

Gult amfetamin

Hvitt amfetamin

 

Amfetamin koster som regel mellom 150 - 400 kr. pr. gram

 

Farmalogi:

Plasmaproteinbinding for amfetamin angis til 15-40%. Amfetamin konsentreres i hjernen og spinalvæske og passerer også raskt placenta. Amfetamin biotransformeres hos mennesket via flere ulike enzymatriske reaksjoner i leveren, men opp til en tredjedel skilles ut i urinen som uendret amfetamin under normale forhold, Halveringstiden for amfetamin i serum oppgis med svært vide rammer fra ca. 4 op til 33 timer ettersom utskillelsen av amfetamin avhenger av pH i urin. For praktiske formål kan halveringstiden angis til mellom 8 og 12 timer

 

Amfetamin i terapeutiske doser er lite toksisk. Alvorlige medisinske komplikasjoner som bl.a. hjerneblødninger, epilepsianfall, lungekomplikasjoner, hjerteinfarkt, psykoser og lengervarende adferdsavvik er assosiert til overdosering.

 

 

Fenyletylamin:

Kroppens eget amfetamin. Fenyletylamin er i nær slekt med amfetamin.

Forskere ved institutt for nevrovitenskap i San Diego, California, hevder at sjokolade inneholder aktive, farmakologiske substanser som påvirker hjernen på samme måte som amfetamin. Så i teorien kan du bli høy på sjokolade. Haken er at du må spise 11 kilo på en gang for å få effekt.

Det er kun en bivirkning ved overdose: kvalme

 

Amfetamin

Som du ser er det mange stoffer som har nesten samme struktur som amfetamin

Og ecstasy er ikke et unntak

 

 

Inntaksmåter:

Den klassiske måten for amfetamin og amfetaminlignende stoffer er gjerne ved spising, sniffing eller intravenøst. Amfetamin egner seg dårlig til å røyke siden den høye temperaturen vil ødelegge stoffet.

Metamfetamin, i form av Ice-krystaller kan imidlertid varmes opp og inhaleres i dampform.

Sprøyte

Pipe til røyking av Ice

 

Slik ser Ice ut

 

Generelle virkninger:
Virkningen av amfetamin, som av andre stoffer, avhenger av mengden, tidligere stofferfaringer, omstendighetene som stoffet tas under og eventuell kombinasjon med andre stoffer. Amfetamin påvirker hjernen, men også hjerte, lunger og andre organer. Virkningen har mange likhetspunkter med kokainets. Selv erfarne stoffbrukere har store vanskeligheter med å skille mellom stoffene.

 

Amfetamin kan fremkalle euforie, som er en økning av stemningsleiet og med økt subjektiv selvfølelse. Den undertrykker gjerne sultfølese og avmagrer folk etter bruk over tid.

 

Brukeren blir gjerne veldig pratsom, føler at han/henne har mer enregi, føler mestring og overlegenhet.
Det kan gi en økt seksuell lyst. Du får en høyere kroppstemperatur og pupillene utvides. Øker hjertereaksjonen og blodtrykk. Kan gi livstruende forstyrrelser I hjerterytme og farlige blødninger. Lang tids bruk øker risikoen for hallusinasjoner.

 

Organskader i hjernen kan sees etter langvarig bruk som følge av forhold som har inntrådt under en enkeltrus. Det kan være en hjerneblødning. Det er usikkert i hvilken grad amfetamin fremkaller andre organskader, og i hvilken grad det påvirker svangerskapet og fosteret. Overdose direkte knyttet til amfetamin er meget sjeldent. Det er i midlertidig ikke sjeldent at personer dør av amfetaminets effekt på og organer som hjerte og kretsløp. Det hemmer kroppens vanlig reaksjon på fysiske anstrengelser. Dette sammen med overoppheting, åndedrettet og økt belastning på hjerte og karsystemet, har i flere tilfeller medført dødsfall.

 

En amfetaminrus varer mellom 4 og 6 timer, før virkningen begynner å avta.

 

Korttids virkning:

Effekten av amfetamin er avhengig av dosen, hva man forventer, hvor mye man har tatt før, hvor rent stoffet er, hvor, når og med hvem man tar det, hvor ofte man tar dosene, og om man sniffer, røyker eller setter stoffet med sprøyte. Amfetamin er sentralstimulerende (oppkvikkende). Vanlig brukerdose er 5-150 mg. Rus kommer raskt og varer i flere timer, gjerne fra 4 til 20 timer ved høye doser.

 

Som alle rusmidler forstyrrer amfetamin kontakten mellom celler i hjernen. Brukeren føler seg oppkvikket, energisk og våken. Selvbildet styrkes, han/hun innbiller seg å være sterk og mektig, blir pratsom, rastløs og opphisset, noen blir aggressive og fiendtlige. Brukeren føler ikke sult eller trøtthet, men kan bli kvalm. Redusert konsentrasjon, endret stemningsleie, reduksjon i hukommelsen og innlæringsevnen, samt kritikkløshet. Utvidede pupiller og økt risiko for å ta sjanser.

 

Større doser kan føre til feber, svetting, hodepine og svimmelhet. Amfetaminrushet øker blodtrykket, noe som kan føre til blødninger, særlig i blodkar som er svake fra før. Blodtrykksøkningen kan utløse hjerneslag hos personer som er disponert for slag. Rushet kan også utløse epilepsilignende hjertekramper.

 

Langtidsvirkning:

Amfetaminbruken skaper biokjemiske forandringer i hjernen som ser ut til å ha sammenheng med sterke depresjoner og endringer i sinnetilstanden. Den langsiktige effekten på menneskehjernen er fortsatt usikker, men det kan oppstå skader etter langvarig bruk som følge av enkeltruser. Amfetaminprodukter lagrer seg i hjernen gjennom flere gangers inntak, og da følger en fase med utmattelse, depresjoner, urolig søvn og sultfølelsen hver gang man våkner.

 

Langtidsvirkninger oppstår etter gjentatt bruk over lang tid. Fordi amfetamin også nedsetter appetitten, vil kroniske brukere spise for lite og utvikler derfor ofte sykdommer som har sammenheng med vitaminmangel og dårlig ernæring og man kan utvikle spiseforstyrrelser..

 

Søvnløshet og det faktum at amfetamin i større mengder har hallusinogene virkninger, vil kunne utvikle amfetaminpsykose, en sinnslidelse som på mange måter ligner på paranoid psykose. Som regel dreier det seg om en akutt psykose som går raskt over, men det finnes også tilfeller som grenser opp til en schizofren psykose. Sykdomsinnsikt mangler og virkelighetsoppfatningen forskyves. Kroniske brukere kan bli irriterte og mistenksomme og har vanskelig for å sove.

 

Syn, hørsel og sansebedrag kan inntre, særlig hos sprøytemisbrukere. Til tross for en viss sykdomsinnsikt i innledningen, kan det begås uoverlagte handlinger for å unnslippe "forfølgerne". De fleste opplevelser under paranoia huskes etterpå. Symptomene forsvinner gjerne 1‑3 døgn etter siste injeksjon.

 

Enkelte amfetaminmisbrukere blir svært aggressive under anfall, og voldelige handlinger under rusen kan være årsak til mange amfetaminrelaterte dødsfall. Voldsom død ser ut til å være vesentlig mer vanlig blant brukere av amfetamin enn blant ikke-brukere av samme alder og kjønn. Såkalt "flashbackfenomener" kan forekomme etter bruk av amfetamin, med gjenopplevelse av rusfenomener også i stoff frie perioder.

De kroppslige komplikasjoner kan være betydelige, pga. uhygieniske innsprøytningsmetoder og urent utstyr. Den vanligste infeksjonen er leverlidelsen hepatitt B (Gulsott). Blodforgiftning er også en vanlig komplikasjon.

 

Amfetamin er etsende. Unge mennesker kan få løse tenner etter et par års bruk, eller svi hull på neseveggen på grunn av sniffingen. I tillegg kommer risikoen for Hiv-smitte og utvikling av aids som følge av bruk av urene sprøyter. Av den grunn har inntak gjennom munn og sniffing av amfetamin fått en økt utbredelse.

 

Noen blander amfetamin med opiater, til tross for at dette kan gi direkte livstruende virkninger. Alkohol brukes også som blandingsstoff.

 

Risikotabell

Fig.1. Risikoskjema vedr. utvalgte euforiserende stoffer.

0 = Ingen eller minimal risiko
(x)= Muligvis en risiko, men usikkert

x = Av og til en risiko.
xx = Alltid en hvis risiko.
xxx = Alltid en betydelig risiko.
x1) Hvis stoffet inntas med sprøyte er det stor risiko for overførsel av Hiv-smitte, leverbetennelse, tilstoppede blodkar, blodforgiftninger og betennelse.

 

Avhengighet, abstinenser og toleranse:

Amfetamin er et av de mest avhengighetsskapende rusmidler man kjenner til. Avhengigheten er først og fremst psykisk. Rusen gir et kick. Etter hvert kan all interessen konsentreres om kicket, mens venner, skole, jobb og familie blir stadig mindre viktig. Brukeren føler et konstant sug etter nye rush.

 

Regelmessig bruk av amfetamin over tid fører til at dosen må økes noe for å oppnå samme virkning. Amfetamin utvikler likevel ikke samme økning av toleranse som f.eks. opiater. dvs. at dosen som skal til for å oppnå rus, er mer eller mindre den samme hver gang, men den akutte toleranseutviklingen er høy, dvs. at man må ta større og større doser i løpet av rusen for å vedlikeholde effekten.. Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinenssymptomer etter bruken. Plager som verking i muskler og ledd, angst, urolig søvn og drømmer er likevel vanlige ettervirkninger. Søvnforstyrrelser avtar etter hvert, men kan holde seg i inntil 6-8 uker.

 

Den psykiske tilvenningen er viktigere. Personer som injiserer amfetamin, beskriver ofte en enorm lykkefølelse, et kick, som kan oppleves allerede etter den første sprøyta. Etter hvert kan all interesse blir konsentrert om stoff og bruken av stoff, og kontakten med det vanlige samfunnet kan bli av liten betydning. En amfetaminmisbruker "som er på kjøret", kan holde på uten stans i 8‑10 døgn. Til slutt vil sult, utmattelse og nedslitthet ta overhånd og gjøre det umulig å fortsette. Da kan innleggelse på sykehus være nødvendig.

 

Avvenningen etter misbruk av sentralstimulerende midler utløser ofte depresjoner, som kan oppfattes som psykiske abstinenssymptomer, men som nok også har forklaring av de mange livsproblemene som stoffmisbrukere står overfor. Depresjonen kan bli dyp, og det er stor fare for selvmord i denne fasen.

 

Mange drikker alkohol eller tar beroligende piller for å dempe den kraftige virkningen av amfetamin, og kan ende med å bli avhengige også av det. De fleste abstinensene forsvinner hvis man holder seg vekk fra amfetamin en stund.

 

Psykiske skadevirkninger:

Amfetamin og amfetaminlignende stoffer er ikke spesielt giftige. De har effekter på kroppsfunksjoner som temperatur, hjertefrekvens og blodtrykk som kan gi dødelig utgang, Spesielt dersom det fra før eksisterer en svakhet i et organ som en dårlig vegg i et blodkar. I store doser kan amfetamin fremkalle rask og uregelmessig hjerteaksjon. Desto oftere inntak, er sjansen for at det skal inntre større.

 

Medisinsk og annen terapeutisk bruk:

Tidligere ble amfetamin tradisjonelt brukt til behandling av astma og forkjølelsessykdommer og som slankemiddel brukt i medisinen som et slankemiddel og som et oppkvikkende middel. Nå foreskrives amfetaminer kun for narkolepsi (sovesyke), og til barn/ungdom som har fått diagnosen hyperkinetiske forstyrrelser. Sentralstimulerende midler kan for disse dempe motorisk uro og bedre konsentrasjonsevnen. Ved medisinsk indikasjoner er dosene satt så lave at de ikke gir rusvirkning og avhengighet.

 

Utbredelse:
Amfetaminer er av de mest kjente narkotiske stoff i Norge etter hasj. 15 prosent av ungdom i Oslo har opplevd å bli tilbudt amfetamin. 4% av norsk ungdom har en eller annen gang prøvd amfetamin, og 7% av ungdom i Oslo, men langt færre bruker det jevnlig. Utbredelsen av amfetamin har vært påtakelig stor de senere årene. Dette kan bl.a., ha sammenheng med økt illegal produksjon og dermed større tilgjengelighet og lavere gatepris. Dessuten er amfetamin og liknende sentralstimulerende stoffer i pilleform blitt populære som rekreasjonsmidler blant en del ungdom og unge voksne utenfor de tradisjonelle misbruksmiljøene. Ut fra årlig spørreundersøkelser har aldri så mange under 20 år prøvd amfetamin som nå.

 

Amfetamin er sammen med heroin og piller er det vanligste stoffet i tunge rusmisbrukermiljøer. Det er mulig det omfattende amfetaminmisbruket i misbrukmiljøene. Norge har fungert som en buffer mot spredningen av kokain i disse miljøene. Amfetamin er kalt "fattigmannskokain" fordi det har samme effekt, men er billigere og enklere å skaffe.

 

Blant voksne er forbruket ikke godt nok kartlagt. Men det må antas at det her er betydelige mørketall, noe bl.a. resultater viser fra trafikkontroller hvor det er mistanke om annen påvirkning enn alkohol.

 

Amfetamin sammen med andre sentralstimulerende stoffer i pilleform har de senere år blitt markedsført overfor unge mennesker utenfor tradisjonelle rusmisbrukermiljøer. Piller som selges som ecstasy, er ofte amfetamin.

 

Den negative utviklingen bekreftes av politiets og tollvesenets statistikker. For årene 1995‑97 var gjennomsnittet av de årlige beslagene i mengde mer enn det dobbelte av hva som gjennomsnittlig ble beslaglagt i begynnelsen av 1990‑tallet. For første gang på ti år beslaglegges det nå like mye amfetamin som heroin. Antall amfetaminbeslag og antall personer som har tilknytning til beslagene, har også vist en markert økning.
 

Prosent av ungdom i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt amfetamin o.l. stoffer:

1976-2000	Ungdom i Norge	Ungdom i Oslo
1976	-	4,8
1986	1,0	2,2
1996	2,2	5,5
1997	2,5	7,1
1998	3,7	7,6
1999	4,1	7,0
2000	3,9	7,1

Kilde: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

 

Amfetaminlignende stoffer:

Det finnes mange stoffer som er beslektet med amfetamin.

Metamfetamin er en amfetaminsort som er vanlig på det amerikanske markedet, det første stoffet som ble kalt speed. "Ice" er metamfetamin fremstilt på en slik måte at det kan røykes, slik som crack (kokain). Ice i USA har en renere kvalitet enn amfetaminet i Norge. Kokain har stort sett de samme effektene som amfetamin. Ecstasy og MDMA har også en sentralstimulerende effekt, (i tillegg til andre effekter) khat har samme oppkvikkende effekt, men langt svakere.

 

MDMA: (3,4‑metylendioksymetamfetamin) er i basis et amfetaminderivat, men kan ved høyere doseringer også gi en hallusinogen virkning. MDMA er bedre kjent som ecstasy og har fått betydelig utbredelse de senere årene i enkelte ungdomsmiljøer (se brosjyre om ecstasy).

 

Efedrin: finnes i flere legemidler, bl.a. i astmamidler. Det gir bivirkninger i form av hjertebank og mage/tarmbesvær, og gir større risiko for dødelige komplikasjoner. Illegal bruk av efedrin er mest utbredt som dopingmiddel innenfor idretten.

 

Khat er en vekst som inneholder stoffer med en stimulerende virkning som likner på amfetamin, men betydelig svakere. Det virksomme stoffet er cathine, og finnes i bladene på khatbusken Chata edulis. Det dyrkes store mengder i Nordøst‑Afrika og Sørvest‑Arabia. Tygging av khatblader er meget utbredt og inngår ofte i en sosial og kulturell sammenheng i de landene hvor busken vokser. I de siste årene har innvandrere fra disse landene tatt med seg sin bruk til Europa. Bladene må være ferske for å gi rusvirkning.

 

Koffein og nikotin er også stoffer med sentralstimulerende virkning.

 

Av de andre illegale sentralstimulerende midlene er kokain det stoffet som gir sterkest avhengighet.

 

Amfetamin og loven:

De fleste amfetaminene er ført opp på den norske narkotikalisten. Dette gjelder også khatbusken. Sentralstimulerende midler kan foreskrives til terapeutisk bruk av leger som har spesiell tillatelse. All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge kan medføre straffeansvar. I motsetning til i mange andre land behandles alle stoffer likt etter lovens forstand. I praksis vil særlig arten og mengde av stoff få betydning ved straffebedømmelsen.

 

Legemiddelloven § 24, jfr. § 31, omfatter de mindre alvorlige forhold, bruk og besittelse av små kvanta av cannabis og narkotiske legemidler ervervet på illegal måte. Strafferammen er her inntil 6 måneders fengsel.

 

Straffeloven § 162 rammer de øvrige narkotikalovbrudd ‑ tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdraging. Overtredelse av § 162 er inndelt i fire kategorier av narkotikaforbrytelser, med en øvre strafferamme på h.h.v 2, 10, 15 og 21 års fengsel, avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen.

 

Straffeloven § 317 rammer heleri og annet økonomisk utbytte av en narkotikaforbrytelse. Det betyr at hvitvasking av narkotikamidler er kriminalisert. Strafferammen er gradert, men kan under særdeles skjerpende omstendigheter medføre fengselsstraff

 

 

Se også:

Amfetamin - Slankemiddel og motedop

 

 

Kilder:

 

Brosjyre fra rusmiddeldirektoratet.

 

Internettsider:

www.caplex.no/web/artikkel/artdetalj.asp?art_id=9336846

www.student.hivolda.no/ps/hvordanmotivere-filer/amfetamin.htm

www.noabuse.no/ru/amfetamin.htm

http://www.motstoff.no/rusvirkninger/amfetamin.htm

http://www.rusdir.no/fakta_om/narkotika/stoffene/amf.htm

http://www.stavangeravisen.com/art.asp?art=10523

www.doktoronline.no/section/nosection/382

www.legemiddelverket.no/bivirk/prepfok/deksamfetamin.htm

http://faculty.washington.edu/chudler/amp.html

http://www.amphetamine.netfirms.com/

http://www.k10k.net/narko/infotek.asp?id=578

http://ungdomsavisa.no/visartikkel.cfm?ID=1065&KAT=1

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=222123

http://www.dshs-koeln.de/biochemie/rubriken/00_home/00_amp.html

http://www.krc.su.se/web/infobrev/filer/6_Gr.pdf