IDEOLOGI

Begrepet ideologi ble født i de meget omstridte og diskuterte, filosofiske og i de politiske debattene og stridighetene under den Franske revolusjonen i 1789-tallet og har knyttet til seg flere andre meningsinnhold fra de tidlige dagene av det første Franske keiserdømmet og til i dag. Ordet ideologi sier jo seg nesten selv at kommer fra de greske ordene idè. En ideologi inneholder de viktigste synspunktene til en politisk gruppering eller et politisk parti. Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi, og ordet er senere blitt brukt i flere betydninger både som positivt og negativt.

 

Ideologi er et helhetlig tankesett av politiske eller filosofiske teorier om hvordan samfunnet bør styres i landet/staten. Spørsmål om hvordan samfunnet bør styres blir sett i lys av noen få grunnleggende ideer, og det må alltid finnes en logisk sammenheng mellom disse ideene, ellers så blir det helt feil avgjørelser og det blir strid i landet/stat. En ideologi tenker på at alle skal dele likt, ingen skal eie noe stort eller eie noe i det hele tatt. Det er staten og samfunnet som skal eie det. Man får lønn av staten eller samfunnet, alle skal få lik lønn. Ingen skal gå i overskudd av penger. De fleste ideologier prøver å gi svar på sentrale spørsmål om hvordan samfunnet er og bør være og vil utvikle seg etter samfunnets behov, og hvilke virkemidler man må bruke for å endre samfunnet etter ideologien. Ulike ideologier konsentrerer seg om ulike ting, og ikke alle gir svar på de samme spørsmålene. Det finnes for eksempel politiske ideologier. Det er en av mange forskjellige ideologier i verden!

 

KONSERVATISME

Politisk tankeretning eller ideologi som utvikler denne konservative livsholdning videre til en generell filosofi om samfunnslivet. Konservatismen tar sitt utgangspunkt i respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i arvet tro og tenkemåte, skikk, lover og institusjoner. Alt dette har skapt nasjonens livsform og gitt samfunnet dets varige verdigrunnlag gjennom tid.

 

Konservatismen ser på hvert enkelt menneske som unikt og annerledes enn alle andre mennesker. Denne egenarten er ikke kulturelt betinget, men et grunnleggende aspekt ved det å være menneske. I denne unikheten finner konservative den dypeste begrunnelsen for sitt mest fundamentale prinsipp, nemlig at enhver har lik verdi som menneske.

– Torbjørn Røe Isaksen (2008)

 

Det finnes også en god del retninger innen konservatisme som;

Økonomisk konservatisme

Religiøs konservatisme

Liberalkonservatisme

 

Konservatismen hevder at ethvert samfunn er umåtelig komplisert, og avviser derfor enkle skjemaer for samfunnsplanleggingen. Konservatismen ser på mennesket som et samfunnsvesen, skapt med anlegg for både godt og ondt.

 

SOSIALISME

Forklarer samfunnsutviklingen hovedsakelig på grunnlag av økonomiske faktorer og som beskriver målet for samfunnsutviklingen som et klasseløst fellesskap. Ideologien kalles sosialisme fordi den som middel til å etablere det egalitære samfunn tar til orde for å gjøre samfunnets viktigste virksomheter, særlig de økonomiske, til sosiale – eller felleseide – virksomheter. Sosialismen er imidlertid splittet i flere retninger med hensyn til hvordan sosialiseringen av samfunnets virksomheter bør skje, og hvor raskt den bør skje.

 

Sosialismen er et samfunn bygd opp som sosialistisk. Det er en type ideologi. Sosialismen ville være rettferdig, og dele pengene likt utover. Sosialismen/sosialistene ville at alle skulle bli behandlet likt, så de rike skulle gi fra seg litt til de fattige så de ble likt behandlet.

 

NASJONALISME

Nasjonalisme er en politisk ideologi som sier at hvert folk skal ha selvbestemmelse i sin egenstat. Befolkningens etnisitet viser at nasjonalistisk ideologi har hatt så stor gjennomslagskraft at de fleste tar dens verdisyn nærmest for gitt.

 

Nasjonalismen i sin nåværende form oppsto under Den Franske revolusjonen og spredte seg til resten av verden i løpet av de 200 årene etter revolusjonen. Det er ofte debattert i hvilken grad nasjonale følelser eksisterte før 1880-tallet, men som politisk massebevegelse fikk nasjonalismen først betydning på 1800-tallet, og utover det.

 

IMPERIALISMEN

Imperialisme i klassisk vestlig form var på sitt høydepunkt fra 1870 til 1914. Vil si at en stat forsøker å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser. Imperialismen var en maktkamp mellom stormaktene, der det handlet om å skaffe seg råvarer, arbeidskrefter og skatter fra de innfødte. Samtidig ønsket man å påvirke koloniene med ens egen religion, språk, kultur og teknologi. Mens imperialisme gir assosiasjoner til politisk, økonomisk og kulturell undertrykkelse, har imperium en sammensatt betydningshistorie, og brukes blant annet som et analytisk begrep for å fange trekk ved dagens globale politikk.

 

 

OPPGAVE 8 - APARTHEID

 

 

Man er usikre på hvem som kom først til landet Sør-Afrika. Boerne (Nederlendere) kom hit rundt ca. 1600-tallet, etter å ha underlagt seg afrikansk jord. Og britene bosatte seg her på 1700-tallet. Den afrikanske befolkningen ble da presset tilbake. Det ble også hentet slaver hit fra Nord-Afrika og Asia. Og det levde mange stammer her fra Zulu-stammene. Så hvem var egentlig først i Sør-Afrika?

 

Helt siden boerne kom til Sør-Afrika har det foregått undertrykkelse av de svarte her. Og i 1910 ble National African Congress (ANC) stiftet for å bekjempe undertrykkelsen. De trodde på ikke-volds-metoder.

 

I 1910 fikk også boerne makten i Sør-Afrika. Dette betydde dårligere tider for de svarte.

 

Undertrykkelsen ble bare verre og verre, og i 1948 ble det innført Apartheid-styre i Sør-Afrika. Apartheid politikkengikk ut på å skille de hvite og svarte og andre raser (som asiatere eller mulatter). Det går ut på å undertrykke de svarte politisk, økonomisk og sosialt.

1960 ble ANC og lignende organisasjoner forbudt. Og mange medlemmer bl.a. lederen Nelson Mandela, ble arrestert. Dette førte til at ANC gav opp troen på ikke-volds-metoder, og i 1961 ble militærfløyen "Nasjonens Spyd" opprettet. I 1963 ble Nelson Mandela sendt til fangeøya Robben Island.

 

Det var på denne tiden verden begynte å bli oppmerksomme på hva som egentlig skjedde i Sør-Afrika. Og de fordømte det. De satte i gang tiltak mot apartheid, for å vise hva de mente om det. Sør-Afrika ble boikottet av Nato, land som tidligere hadde handelsavtaler med landet droppet de, og de ble sett ned på av verden.

 

Så rundt 1980 skjønte regjeringen i Sør-Afrika at noe måtte gjøres. Økonomien deres gikk dårlig, fordi ingen land ville gjøre handel med dem. Men det var også fordi det var stor mangel på utdannet arbeidskraft, pga den apartheidiske styremåten. I tillegg var det mye vold og misnøye i Sør-Afrika.

 

Så mot slutten av 80-tallet, innførte Fredrik De Klerk og regjeringen hans en del reformer som bedret de svartes levevilkår. Bl.a. ble ANC lovlig igjen i 1990, og Nelson Mandela ble satt fri etter 27 år i fangenskap.

 

Men disse reformene holdt ikke for det afrikanske folk, så i 1994 fikk Sør-Afrika sitt første frie valg. ANC vant stort, og de fikk flertall av representanter i regjeringen. Denne regjeringen fikk i oppgave å lage en ny demokratisk grunnlov. 10. mai samme år ble Nelson Mandela innsatt som president. Denne overgangen fra hvitt undertalls-styre til svart flertalls-styre ble fredlig, på tross av store motsetninger. Og den nye grunnloven til Sør-Afrika var ferdig i 1997.

Men hvordan skulle mennesker som så lenge hadde kriget mot hverandre, klare å leve fredelig side om side? Dette var et viktig spørsmål som handlet om fremtiden til Sør-Afrika. Så i 1996 ble Sannhets- og Forsonings Kommisjonen stiftet. Denne kommisjonen bestod av en gruppe på 17, som var bredt sammensatt. Desmond Tutu som var biskop i Sør-Afrika, ble valgt til å lede kommisjonen.

 

Kommisjonens oppgave var å forsone folk, så Sør-Afrika igjen skulle kunne bli et fredlig land. De mente måten å gjøre dette på var å få frem hele sannheten om hva som hadde foregått i Sør-Afrika i tiden 1952-1994, og la de skyldige bli straffet for det de hadde gjort. De snakket med offere for å få vite hva som hadde skjedd. Og overgriperne fikk muligheten til å søke amnesti, hvis de fortalte alt de visste.

 

Kommisjonens arbeid var ferdig i 1998, da la de frem sin sluttrapport. Denne sluttrapporten viste at rundt flere tusen enkeltmennesker og organisasjoner, hadde gjort brudd på menneskerettighetene. Men i tilegg viste den at også ANC hadde begått vold mot uskyldige. Nelson Mandela og Fredrik De Klerk fikk i 1993 Nobels Fredspris for sitt arbeid mot apartheidpolitikken i Sør-Afrika. I dag er det bedre forhold for svarte der, selv om det fortsatt foregår undertrykkelse. Og det er store sosiale ulikheter mellom svarte og hvite på tross av arbeidet til ANC og Sannhetskommisjonen. Det foregår bl.a. mye vold og annen kriminalitet her. Men vi tror og håper på at det en gang i fremtiden skal bli fred i Sør-Afrika, og at folk ikke lenger dømmer etter hudfargen.