Arbeiderpartiets historie
Arbeiderpartiet er Norges største parti med 60.000 medlemmer. Ved valget i 2001 fikk partiet 24 prosent av stemmene.
Arbeiderpartiet ble opprettet i 1887 i Arendal som et sosialistisk parti. Partiet fikk sine første folk på Stortinget i 1903.
I 1911 kommer Martin Tranmæl og Kyrre Grepp med forslag om et mer radikalt program for Arbeiderpartiet. Dem blir lederne i det som senere kalles ”den nye retningen”. Det ble mye debatt i begynnelsen av 1920-årene. Det var mange personer i partiet som støttet kommunistene i Sovjet, mens Tranmæl og Grepp var imot.
På landsmøtet i 1923 fikk de med et lite flertall sine folk inn i toppen av Arbeiderpartiet. Da melder de seg ut av KOMINTERN, et slags kommunistnettverk. Det fører til at en gruppe melder seg ut av partiet og danner NKP.
I 1928 danner Arbeiderpartiet sin første regjering med Christopher Hornsrud som statsminister. Den blir sittende i 18 dager.
På begynnelsen av 1930-tallet er det økonomiske krise i Norge og Arbeiderpartiet kommer med en kriseplan for å rette på den. Arbeiderpartiet går inn for å spytte inn mer penger for å få i gang landet igjen. Dem går til valg med det som hovedsak og får 40 prosent av stemmene.
Noen år senere er har de blitt flere folk som jobber. Opprettelsen av småbedrifter har gjort til at det har blitt flere arbeidsplasser.
Under andre verdenskrig rømmer regjeringen landet. Når krigen er over blir Einar Gerhardsen valgt til statsminister. Gerhardsen blir til sammen statsminister i 17 år, lenger enn noen annen i Norge. Arbeiderpartiet får stadig flere velgere, toppen nås i 1957 da hele 48,3prosent stemmer på dem. I denne perioden er det Oscar Torp som er statsminister.
Folk i Norge får det stadig bedre. Folk får mer penger, det blir bedre trygder, alle unger kan gå på skole, nesten alle kan få jobber og det blir stadig flere hus. I denne perioden legges grunnlaget for det som senere blir velferdstaten Norge.
I 1965 går Einar Gerhardsen av som formann av Arbeiderpartiet. Trygve Brattli overtok jobben. Han ble statsminister i 1971, men han må gå av etter at det norske folket sier nei til EF i ’72. Brattli kom tilbake i statsministerstolen året etterpå og ble sittende til han gikk av i 1976.
Gro Harlem Brundtland blir statsminister i 1981, men får bare sitte en liten stund. Etter valget samme år dannet Høyre regjering. Men i 1986 kommer Mor Gro til makta igjen. Da ho blir statsminister er Norge skakkjørt av Høyre, så det blir mer skatt og mer avgifter for å få landet på rett kjøl igjen.
Men ved valget i 89 fikk Arbeiderpartiet sitt dårligste valg siden 1930 med 34,3 prosent. Det ender med at Høyre danner ny regjerning, men heller ikke den Høyreregjeringa får sitte så lenge. Etter et år tar Brundtland over igjen.
Året senere får Norge sin største bankkrise på mange ti-år. Staten må gi mer penger for å redde flere av bankene. Mange personer taper masse penger.
I 1992 går Brundtland av som partileder, overraskende på mange. Men ho fortsetter som statsminister. Thorbjørn Jagland blir valgt til ny leder og ved valget samme år er Arbeiderpartiet en av de partiene som går mest frem.
Ved EU-valget i 1994 sier folket igjen nei til EU. Men nå får ikke Arbeiderpartiet like mye tilbake gang som sist gang.
To år senere går Brundtland av som statsminister. Jagland tar over en liten periode, til Bondevik danner regjering i 1997.
Neste Arbeiderpartiregjering begynner da Jens Stoltenberg overtar landet i mars i 2000. Den sitter i et halvannet år, etter det gjør FrP det geniale trekket som gjør at Bondevik kan lime seg fast til stolen…
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst