Barokken

Ordet barokk er opprinnelig portugisisk og betyr uregelmessighet. På 1600-tallet vokste det frem en kunstretning som nettopp var uregelmessig og overdådig. Man kalte derfor denne kunstretningen for barokken. Barokken oppstod i Roma. På den tiden var byen et populært møtested for mange kunstnere. Her møttes de for å diskutere kunst og ulike kunstuttrykk. Kunstnerne var enige i at det var nødvendig med en forandring av kunsten. Hvilket uttrykk den skulle få, var de imidlertid mindre enige om. Derfor varierer stilen fra land til land. En del ting er likevel felles og går igjen hos de barokke kunstnerne. Malerne på denne tiden var for eksempel opptatt av teatralske effekter. Det vil si at de brukte en del av de samme effektene som man bruker på scenen i teateret. Lys og farge er ofte dramatisk og overnaturlig, slik at bildene skal utrykke dramatikk og bevegelse. Maleren bruker dessuten lyset for å sette spesielle ting i fokus. Denne lyskastereffekten benyttet ofte den nederlandske maleren Rembrandt seg av. I bildet "Nattevakten" ser vi hvordan han har valgt å belyse noen personer, mens andre ligger i mørke. På denne måten blir forskjellen mellom lys og skygge stor. Motsetninger mellom ro og bevegelse og mellom stort og lite, er også noe av det barokk malerne forsøker å få frem i bildene sine.

Strømninger i samfunnet

I barokken var det stor forskjell på de som var fattige og de som var rike. Det var bare de rike folkene som fikk høre på mesterverkene til de mest kjente komponistene. Barokken var eneveldet stilart, og for barokkens mennesker var samfunnet stabilt. Alle hadde plass i et fast system der Gud stod på toppen og hadde oversikt over det hele. Det fantes ikke religiøse og verdslige områder, alt var omfattet av Gud. I barokken skjedde det store forandringer, også når det gjaldt religion. Reformasjonen førte til dannelse av protestantiske kirker og reduserte pavens innflytelse. De rike personene i hadde mye høyere status i samfunnet enn de fattige.

KLESSTIL I FRANKRIKE
Menn: Mannedraktens hovedstykke var jakken. Den sitter helt tett inntil kroppen og den ble kalt "justeaucorps". Den nådde helt ned til knærne og hadde tore brede oppslag men knapper. Knebuksene er korte og trange. Den tidligere korte jakka forlenges til en knelang vest med trange armer som sees under den åpne "justeucorps". Det blir vanlig å bruke halsklut eller halstørkle. Skoene som blir brukt er ikke mansjettstøvler men sko med sløyfer og høye hæler. Prikken over i’en er den kjente "allongeparykken".

Kvinner: Hodeplagget er "fontangen", det kan minne om "allongeparykken". Det består av stive kniplinger og silkebånd. Drakten består av et trangt liv, nedringet i halsen og snørt sammen over en brystsmekke. Også er det et skjørt. Skjørtet er åpent foran, slik at det kan heftes opp bak og de forreste kantene. Stoffe er silke eller fløyel. På føttene har damene broderte , høyhælte sko. En slik drakt må bæres med stolthet.

Det var også en lignende stil i Norge på den tiden med noen få unntak.

Interiør

Møbler og hus måtte tilpasse seg etter de nye forholdene. I hjemmene fant vi innslag fra fjerne land- silke og porselen fra Kina, perler og edle steiner fra India og elfenben fra Afrika. Kinesiske lakkmønstre ble etterlignet, stoler og bord får løveføtter. De som ikke har råd til å kle seg i silke, nøyer seg med statsklær av lin og bomull, men dette var også nye og importvarer.

Kunstnere

Peter Paul Rubens (1577-1640)
Først og fremst flamsk barokkmaler på 1600-tallet, han var kjent som den største maleren i Nederland og organiserte et enormt verksted med begavede kunstnere som van Dyck og Jordaens. Han elsket livet og malte alt han elsket. Bildene hans er fulle av bevegelser, lys og rom. Han var veldig populær og reiste rundt som portrettmaler - og diplomat. I Spania, der han var på et diplomatisk oppdrag, malte han kongefamilien. På oppdrag i England malte han "Allegori over krig og fred" og ble adlet for sine fredsskapende anstrengelser. Det var i løpet av de siste 10 årene han levde, at de gladeste og beste bildene hans ble skapt. Det var i denne perioden "Venus og Adonis" ble laget. Omfanget av arbeidene hans er enormt, mer enn 2000 malerier ble laget i studioet hans, og hvert bilde bærer preg av hans skapende geni. Den italienske innflytelsen er tydelig i hans største komposisjoner, men fargene, teknikken og den lystige stemningen er flamsk. Til tross for hans utsøkte religiøse malerier, er den verdslige livsgleden det mest karakteristiske ved hans arbeider. Han utforsket all felter innen malerier, og det er noen av hans minste verker (som "Bondedans") som vi finner blant hans mesterverk.

Michelangelo Caravaggio (1573-1610)
Caravaggio kom til Roma rundt 1590 der han levde som bohem. Han måtte flykte fra Roma i 1606 på grunn av mordanklager. De neste årene reiste han rundt i Italia, og døde av Malaria 39 år gammel. Caravaggio fornyet den religiøse malerkunsten. På slutten av 1500-tallet aner vi en ny samfunnsånd , og dette slo ut i ny klarhet innen kunsten. Kjente bilder; "Måltidet i Emmaus." Rembrandt (1606-69)
Nederlandsk kunstner, regnet som en av de største Nederlandske malerne. Rembrandts arbeid reflekterer av og til den samme dramatiske bruken av lys og skygge som Caravaggio. I 1625, etter å ha utdannet seg som kunstner, dro han tilbake til fødestedet Leiden, der han tok lærlinger og startet på en serie på nærmere 100 selvportrett som viser hans stilmessige utvikling. 7 år senere flyttet han til Amsterdam, der han etablerte seg som portrettmaler.

Han giftet seg etter hvert med Saskia van Ulyenburgh, noe som brakte ham både velstand og sosial status. I løpet av denne perioden fikk arbeidene hans en ny fargerikdom. Saskia døde i barsel i 1642, da hun ga liv til Titus, deres eneste sønn. I løpet av dette året fullførte han sitt kanskje mest kjente verk; "Nattevakten" (det fikk navnet før det ble renset i 1946, og det viste seg å være en dagscene). Etter økonomisk ruin, trakk han seg tilbake fra samfunnet og skapte mange av sine mesterverk de siste 20 årene av sitt liv. Blant disse finner vi "Den jødiske bruden" og "Familiegruppen".

Caracci
Regnes som den andre store fornyeren av italiensk kunst tidlig på 1600-tallet. Han arbeidet med freskomaleri, som var den høyest ansette kunstformen i Italia på den tiden. I 1595 kom han fra Bologna til Roma, der han malte store landskapsmalerier. De var bygd over grundige studier av naturen, antikke verker og av renessansemestrene Rafael og Michelangelo. Caraccis kunst ble grunnlaget for det offisielle maleriet i de neste 150 årene. Caracci glemte aldri lærdommen fra Venezia, den dype rike fargebruken klinger sammen med den romerske skulpturale formen. Et annet trekk fra Venetiansk kunst er landskapet. Hos Caracci danner det både bakgrunn og angir stemning i bildet. Under påvirkning fra Roma ble de tidligere frie landskapsutformingene til nøye konstruerte fremstillinger. Kjent bilde: "Flukten til Egypt"

Kildehenvisning

1655: Rembrandt maler maleriet "Ecce homo".

1664. Moliere skriver skuespillet "Tartuffe".

1666: "Academie des sciences" grunnlegges i Paris.

1673: Katolikkene utelukkes fra offentlige organisasjoner i England.

1675: Greenwich-observatoriet grunnlegges.

1686: Sir Isaac Newton offentliggjør sitt hovedverk " Naturlærens Matematiske prinsipper".

1689: "Bill of Rights" begrunner det konstitusjonelle monarki i England.

1703: Peter den store lar Sankt Petersborg bli bygd etter vestlig forbilde.

1710: Porselenfabrikken i Meisen blir grunnlagt.

1724: Det offisielle Paris-børsen bli åpnet.