Opphav:

På starten av 1400-tallet begynte gotisk arkitektur å avta. Europa kom ut av middelalderen, og inn i renessansen.  Italia hadde egentlig aldri brukt gotisk arkitektur, så da det ble mindre populært, hadde Italia noe annerledes for folk å se. På den tiden var Firenze en rik handels og industriby. Det var her blant annet arkitekturen begynte å ta nye veier, eller kanskje jeg skulle si gjenoppta gamle. Firenze er det vi regner som renessansens fødeby. Det er vanskelig å si et spesielt årstall da renessansen oppsto fordi det varierer over hele europa.

Bakgrunn og inspirasjon:

Arkitekturen i renessansen kan vi ikke kalle en helt ny stil. Den markerer et brudd med middelalderen og gjenopptar gamle visuelle ideer fra antikken. Arkitektene studerte bygninger fra det gamle Roma som hadde samme arkitektur som oldtidens Hellas. Ordet renessanse betyr gjenfødelse, og det som ble "gjenfødt" i denne tidsepoken, var den greske og romerske arkitekturen. I italia ble renessansen innledet av mange nye funn av romersk arkitektur og litteratur. Samtidig kom den moderne handelen til Italia. Med mer handel kom også fler lover. Så for å forstå samfunnet måtte man ha kunnskap, og dette er veldig sentralt i renessansen. Det “intellektuelle” ble veldig høyt ansett. Den nye handelen førte til et kapitalistisk system og mer velstand i Italia. Og med økt økonomi ble det også satt   mer midler inn i kulturen. Tyrkernes erobring av Bysants førte til at mange lærde flyktet til roma og tok med seg sine egne byggeskikker og arkitektoniske synspunkter, det var også en stor inspirasjonskilde til renessansen i Italia. Da Roma ble plyndret i 1527 førte flykninger med seg arkitekturen til resten av europa. Det skjer også mye innen kirken på denne tiden, kristendommen deler seg i to grener: katolikker og protestanter. Man regner med at renessansen kom til Norge i 1550. De viktigste arkitektoniske verkene i Norge er rosenkranstårnet i Bergen (1562-1568) og renessanseanlegget “Austrått” av arkitekten Ove Bjelke (1654-1656).

Bygningsmessige særtrekk:

Italia på 1400-tallet var ikke det landet med mest tømmer. Så uten noe særlig tilgang på tre, bygget de i stein. Den typen stein som virkelig har satt sitt preg på renessansens byggeskikker er rød teglstein. De røde mursteinshusene kunne finnes over hele Italia. Det eneste tømmer var brukt til var takkonstruksjoner og støttebjelker. Det som også mange kjenner igjen ved renessansen er alle søylene. De preger mye av byggeskikken når det kommer til større bygg som palasser eller kirker. Det var to typer søyler som ble mest brukt, de doriske og de joniske søylene.  Dersom det skulle benyttes søyler i flere etasjer, så skulle de doriske søylene, som var kraftigst, stå nederst, deretter de joniske, som var lettest, skulle stå øverst. Et eksempel på dette er Peterskirken i Roma (design: Michelangelo) som igjen er inspirert av Pantheon fra samme by bygget i antikken. Noe som også preger bygningene i renessansen er symmetrien og geometrien. Spesielt kvadratet og sirkelen er viktige i plan og fasader. Det var fordi det var viktig for arkitektene å skape noe naturlig og disse formene ble sett på som grunnformene i naturen. Arkitektene i renessansen ønsket også at de forskjellige delene av en bygning skulle føyes sammen en for en, slik at de var mer individuelle enn tidligere bygninger hadde vært. Alle elementene i bygningen skulle være symmetriske, helt fra hageanlegg til dekor. Buene og kuplene er også veldig sentrale når det kommer til å kjenne igjen et renessansebygg. De runde buene skiller seg ut fra de spisse gotiske buene som ble brukt før. Den mest kjente kuppelen vi har fra renessansen er kanskje kuppelen på “Santa Maria del Fiore “ som ligger i Firenze. Når det kommer til dekoren var det en spesiell type som var veldig populær i renessansen. Den heter akantus. Akantus er navnet på en treskjæring og steinhuggingsstil som var basert på en plante som vokser vilt ved Middelhavet som kalles akantusranken. Akantusrankene ble først brukt som motiv av greske steinhoggere og vasemalere og stilen ble gjenopptatt i renessansen.

Berømte arkitekter:

Andrea Palladio (1508-1580) var den største renessansearkitekten i Venezia. Hans arbeider fikk en enorm innflytelse i andre land, også på grunn av at han skrev en avhandling om arkitektur. Det er mange som kaller han et symbol for klassisismen, siden han hadde de to viktigste egenskapene til en renessansearkitekt: nøyaktighet og planlegging. Palladio la veldig stor vekt på symmetri. Ikke bare utvendig men innvendig også. For eksempel alle rommene skulle være like sttore og ligge på linje med hverandre. Han tegnet det fantastisk symetriske “Villa Capra” som ligger i utkanten av Venezia.

Villa Capra

Filippo Brunelleschi (1377-1446) ble født i Firenze og var en av renessansens fremste arkitekter. Den mest kjente av hans verker er “Santa Maria del Fiore” som ligger i fødebyen hans Firenze. Han var veldig opptatt av å få frem de geometriske formene og symmetrien ved dem. Han va den første til å bygge en kuppel av den dimensjonen i Santa Maria del Fiore siden antikken.

Michelangelo er en av de mest kjente “renessansemennene” vi vet om. Han var kunster, oppfinner, biledhugger og arkitekt på en og samme tid.  Et annet av Michelangelos kjennetegn, som ble brukt av Palladio og andre, var kolossalordener (søyler som går gjennom to eller flere etasjer). Michellangelo innfører en ny fase i renessansen som kalles manierismen (1550-1600). Maniernismen gikk ut på å bryte de strenge arkitekturreglene fra gammelt av og tenke nytt. Michelangelo designet et av Romas mest kjente byggverk, Peterskirken i Roma.

KILDER:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen

- http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/
Arkitekturhistorie/tekstsider/renessansen/renessansen.htm

- http://www.snl.no/renessansen/arkitektur

- http://www.treveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=118&Data_ID_Channel=2

- Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon-bind 11, Kunnskapsforlaget

- Architectureof the western world, Michael Raedburn (1980), Popular Press

- Samtaler med mamma