Det er mange dypereliggende årsaker til utbruddet av 1. vk. De kan kort ramses opp i 4 hovedårsaker, kapprusting, imperialisme, nasjonalisme og kamp om internasjonal status.

Stormaktene kjempet om kolonier, markeder og internasjonal status, samtidig som maktforholdene i Europa endret seg. Tyrkerne begynte og miste kontrollen over Balkanhalvøya, og andre land så sitt snitt til å få innpass der. Russland og Østerrike-Ungarn ville gjerne ha en del, mens på Balkanhalvøya drømte nasjonalistiske Serbere om å lage et Stor-Serbia.

I imperialismen ville stormaktene eie mest mulig land i verden, og de la under seg kolonier i alle verdensdeler. Dette skapte en spent situasjon mellom stormaktene, der alle forberedte seg på krig. Denne foreberedelsen skapte en kapprusting, der verneplikten i landene ble utvidet, og de startet en masseproduksjon av våpen. Et land alene ville mest sannsynlig ikke vinne en krig, derfor dannet de allianser. I 1882 dannet Tyskland, Østerrrike-Ungarn og Italia trippelalliansen, og i 1894 dannet Frankrike og Russland trippelententen, der Storbritannia senere ble medlem.

Nasjonalistisk propaganda ble brukt for og motivere befolkningen for å være forberedt på krig. I industrisamfunnene ble skolene bygd ut slik at flere lærte å lese. Soldatene ble påvirket systematisk og ensidig under verneplikten. Løssalgsaviser og det nye skolesystemet var viktig for å på virke sivilbefolkningen.

De fleste stormaktene hadde ønsker om å overta Balkanhalvøya etter tyrkerne. Russland ville ha den for å få kontroll over kystlinjene ved middelhavet og Svartehavet. Noe Storbritannia var bekymret for, siden det kunne føre til fare for Suezkanalen, som var deres viktigste forbindelse med deres kolonier i Asia.

Tyskland ville ha kontroll over Balkanhalvøya fordi de ville bygge en jernbane fra Berlin, gjennom Balkanhalvøya og til Bagdad, etter hvert ville de de bygge den videre til Persiabukta. Storbritannia fryktet dette også, siden det da ville være for nært en av deres viktigste koloniland, India.

Serbia ville ha kontroll over Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia, slik at de kunne bygge et Stor-Serbia. Dette bekymret Østerrike-Ungarn, siden en stor del av befolkningen i Østerrike-Ungarn var kroatere, serbere og slovenere. De ville ikke at et Stor-Serbia skulle kontrolleres av Russland, siden det kunne skape opptøyer i Østerrike-Ungarn.

I 1908 tok Østerrike-Ungarn kontroll over Bosnia-Hercegovina, noe som ødela Serbias plan om et Stor-Serbia.

I 1912-1913 var det to balkankriger, noe som resulterte i at Tyrkia mistet helt fotfestet på Balkanhalvøya, og at Serbia fikk Kosovo og Makedonia. Dette satte stopper for Østerrike-Ungarns planer om å utvikle landegrensene lenger sør. Østerrike-Ungarn ble også bekymret for at folk i Bosnia-Hercegovina ville gjøre opptøyer, og slå seg sammen med Serbia. Alt Østerrike-Ungarn nå ønsket var et påskudd for å gå til krig.

Utløsende årsaker til utbruddet av 1. verdenskrig

Den 28. juni 1914 var den østerrikske tronfølgeren, Fred Ferdinand, og hans kone, Sophie, på besøk i Sarajevo, Bosnia-Hercegovinas hovedstad, for å markere Østerrike-Ungarns overhøyhet. Da ble de skutt og drept av en 19 år gammel bosnisk-serbisk student, som hette Gavrilo Princip.

Dette er senere omtalt som ”skuddene i Sarajevo”, som altså var den utløsende årsaken til utbruddet av 1.vk. Dette gav Østerrike-Ungarn, støttet av Tyskland, det påskuddet de trengte for å gå til krig mot Serbia, som ble støttet av Russland. Etter hvert som krigen utviklet seg ble flere og flere land trukket med.

Dypereliggende og utløsende faktorer

Man bruker å skille mellom dypereliggende og utløsende faktorer til en hendelse. Dypereliggende årsaker er alt som har skjedd som kan ligge bak en avgjørelse eller en hendelse. Den utløsende årsaken er grunnen til at hendelsen el. avgjørelsen kom på akkurat det tidspunktet.

Hvis du fyller et glass med vann helt til randen, er det en dypereliggende årsak til at vannet kan renne over kanten, men vis du plutselig slipper bare en dråpe vann i glasset og det renner over, så er den ene dråpen den utløsende årsaken til at vannet rant over. Dette kan være en årsak til at man skiller mellom dypereliggende og utløsende faktorer.

Det var mange hendelser som lå til rette for at det kunne bli en krig, men det var også samtidig mange som drev med fredsarbeid, slik at det kunne hende at bare to land gikk til krig, eller at det ikke ble noen krig i det hele tatt. Men skuddene i Sarajevo utløste krigen, og var da den utløsende årsaken. Men samtidig spilte de dypereliggende årsakene inn på den utløsende årsaken. Fordi det var dannet allianser mellom forskjellige land, og hadde det ikke vært for de alliansene kunne det vært et annet utfall av skuddene i Sarajevo. Østerrike-Ungarn ventet bare på en grunn til å gå til krig mot Serbia, og fikk da sin grunn, men hvis Tyskland ikke hadde vært i en allianse med dem hadde de måtte gått alene i krig, og da hadde det kanskje ikke blitt en verdenskrig. Det kunne også hende at hvis Tyskland ikke hadde vært i en allianse med Østerrike-Ungarn så hadde de kanskje ikke erklært krig i frykt for tap, og krigen kunne vært unngått.

Det kunne også hende at den utløsende årsaken aldri hadde kommet, eller at den hadde kommet senere eller tidligere. Hvis den utløsende faktoren hadde kommet tidligere hadde kanskje ikke alle de dypereliggende faktorene vært der, og det kunne da vært et annet utfall av krigen.

Som oppsummering vil jeg mene at man skiller dypereliggende årsaker fra hverandre fordi de er avhengige av hverandre. Hvis man ikke skilte de fra hverandre kunne det vært vanskeligere å se hva som var årsaken til at verdenskrigen brøt ut.