Astrid Lindgren kom til verden 14. november i 1907. Hun ble født og oppvokst på gården Nâs som var like ved Vimmerby i Småland. Astrid var det andre barnet i familien. Etter hvert fikk hun to yngre søsken. Hennes far, August Ericsson, var bonde. Astrid Lindgren hadde en meget lykkelig og trygg oppvekst. Nesten akkurat som barna i Bakkebygrenda.

 

 

Da Astrid Lindgren ble ungdom, hadde hun det ikke så veldig bra. Hun var ganske rampete. Noe av grunnen til det var at hun følte tenårene som en eneste tomhet. Alle andre var forelsket. Selv var hun aldri forelsket. Ikke syntes hun at hun var pen heller. For å trøste seg ble hun rampete. Hun holdt seg til en bråkete og frekk jentegjeng. Tenåringstiden tok en dramatisk slutt da hun som attenåring skulle ha barn. Hun fikk sønnen Lars da hun bare var 19 år gammel. Og den gangen var det skandale å få barn uten å være gift, og hun ville absolutt ikke gifte seg med barnefaren.

 

For å slippe unna sladderen rømte hun til Stockholm hvor hun utdannet seg til sekretær og fikk jobb på et kontor. Hun giftet seg med Sture Lindgren våren 1930. Han var sjefen hennes de fikk datteren Karin. Forfatter drømmen hadde hun ikke tenkt på. Men hun fortalte eventyr til barna sine hver kveld.

 

Som mange andre kvinnelige forfattere kom hun sent i gang med forfatterskapet. Hun var 37 år gammel da hun debuterte. Hun skrev flittig og ble tidlig en elsket og ønsket forfatter.

 

En kveld da Astrid satt ved sengekanten til datteren, bad Karin om at hun skulle fortelle et eventyr om Pippi Langstrøme. Karin fant på navnet akkurat da, og Astrid begynte å fortelle.  Siden det er et så merkelig navn, ble også jenta ganske merkelig. Etter noen år fant Astrid Lindgren ut at hun ville prøve å skrive en historie om Pippi. Hun sendte fortellingen inn til et forlag. Og akkurat som tenkt fikk hun fortellingen i retur. Men mens hun hadde ventet, hadde hun rukket å skrive enda en bok. Hun nå hadde hun fått skrivelysten, og syns det var veldig gøy å skrive historier!

 

Astrid Lindgren ble svært kjent og hun hadde stor betydning for barnelitteraturen. Hun begynte også å jobbe for et svensk forlag. Astrid var flink til å skrive både barn, unge og voksne leste bøkene hennes. Astrid tolket barnas situasjon i den moderne verden,der spørsmålene er liv og død, godt og ondt, mot og redsel. Astrid Lindgren ble en mester innenfor de fleste typer sjangere.

 

Hun var flink til å skildre det trygge, lekende barnet, men også de farene som lurte bak en busk. Men mest var hun opptatt av det ensomme barnet, som søkte kjærlighet og bekreftelse og skaper sin egen fantasiverden. Hun skrev ofte om egne opplevelser fra sin egen barndom og det er barna som er i sentrum i bøkene hennes, Hun får oss til å se verden med barnas øyne. Selv om hun skriver om og for barn betyr ikke det at hun gjør seg til et barn når hun skriver. Dyrene spiller også en viktig rolle i bøkene hennes. Barn og dyr hører sammen i Astrid Lindgrens verden

 

Til sammen er cirka 40 filmer laget på hennes bøker. Hun har også  skrevet sanger som det er satt melodi til.

 

Astrid Lindgren døde 28. januar 2002.

 

Emil i Lønneberget som person

Når Astrid Lindgren ble spurt om hvilken av figurene sine som står henne nærmest, pleide hun å svare Emil. Hun mente at menneskene og miljøene i bøkene var det hun var mest fortrolig med.

 

Emil er en 5 år gammel gutt fra gården Katthult i Lønneberget Sogn i Småland. Her bor han sammen med sin mor Alma, sin far Anton og lillesøsteren Ida. De har også en gårdsgutt som heter Alfred og en tjeneste jente som heter Lina. Folk som ikke kjener Emil kunne tro at han var en liten engel, med sitt runde ansikt og sine runde, uskyldige, blå øyne og det lyse ullhåret.

 

Emil hadde en blå skyggelue med svart skygge og blå pull som han hadde fått av faren sin en gang og en trebørse som Alfred hadde laget til han som han som han ikke kunne leve uten. Hver kveld når han skulle legge seg ville han ha sin ”mysse” og sin ”bysse” Emil er en vilter og sta gutt med mye energi og fantasi. Han var dristig og skulle prøve alt som var nytt. Han gjør ofte komiske og uventede ting.

 

 

Emil finner på mange sprell, han jaget katten inn i hønsehuset i all vennlighet for å se om han kunne løpe like fort som den, han heiset Ida opp i flaggstanga sånn at hun kunne se helt til Mariannelunden og han puttet hode ned i en suppebolle for å få det siste i bunnen. Han har gjort mange andre sprell også.

 

Etter sprellene ble han straffet ved at faren låser han inne i snekkerbua. Faren låser på utsiden slik at Emil ikke kommer ut og Emil på innsiden slik at faren ikke kom inn.

 

Emil hadde det nok ikke så ille i snekkerbua. Han har det ganske koselig der. Han har gjemt unna proviant og kunne få fred til å holde på med favoritt hobbyen sin. Nemmelig, å lage trefigurer med bygdas innbyggere som modeller.

 

Men til tross for alle sprellene sine så ble Emil Ordfører når han ble voksen.  

Bokanmeldelse av Emil fra Lønneberget

Tittel: Emil fra lønneberget

Forfatter: Astrid Lindgren

Utgivelsesår: 1979              

Nasjonalitet: Svensk

Antall sider: 126

 

 

Bøkene om Emil handler om en rampete liten gutten, fra gården Katthult i Lønneberget. Der bor han sammen med sin mor, far og lillesøsteren Ida. Ida er helt annerledes enn Emil, man skulle ikke tro at de to var søsken. Far Anton er en mann med kanskje litt kort lunte og synes at Emil bare er rampete hele tiden, med mor Alma er stikkmotsatt, snill og omsorgsfull. På gården der Emil bor har de en gårdsgutt og en tjenestepike også. Gårdsgutten Alfred er Emil sin beste venn, og tjenestepiken Lina liker ikke at Emil og Alfred tilbringer så mye tid sammen. Hun har nemmelig et godt øye til Alfred.

 

I denne boka, som er den første boka om Emil får du lese om den gangen han setter hode fast i suppebollen, han heiser lillesøsteren sin opp i flaggstanga og om da Emil var frikar og spellemann på Hultfredsmoen. Jeg blir glad når jeg leser denne boka, fordi Emil alltid finner på nye, morsomme og uventede sprell. Jeg liker boka godt fordi Astrid Lindgren er flink til å beskrive. ”Han hadde runde blå øyne og et rundt eplefjes og lyst ullhår”. Det er ikke vanskelig å se for seg denne gutten. Boka er lettlest med stor skrift og korte kapitler som er skrevet som et utdrag fra mammaen sin blå bok. Hun beskriver om episoder som barn kan kjenne seg igjen i, samtidig så beudrer kanskje barn Emil fordi han gjør ting som de selv kanskje ikke helt tør selv. Denne boka passer for barn i alle aldere, fordi den er utrolig morsom. Men også voksene kan la seg underholde av denne lille ”engelen”.

”De glade 60-årene”

I 1960 har de aller fleste hus og stadig flere får råd til å kjøpe seg bil, båt og kanskje en hytte. Industrieventyret i etterkrigsårene gjorde slik at mange tjente nok penger til å kjøpe seg luksusgoder som TV, vaskemaskin, kjøleskap og nye møbler. Foreldre på den tiden mente at hardt arbeid var den eneste måten å få seg et lykkelig liv på, derfor var det en selvfølge at de unge strevde for å få seg god utdanning og jobb. Men de unge mente at et slikt samfunn med luksus og overflod ville gjøre menneske til dumme slaver.

 

I 1966 dukker de aller første hippiene opp i Oslos parker, det var personer som protesterte mot krig og reglene i samfunnet gjennom klær å levemåte. Hippiene var ganske forskjellige, men de hadde et fellestrekk er at de tok avstand fra den voksne generasjonens holdninger. Ungdommene ble forakt hos mange voksne og ble jaget bort fra parker og plener, og i 1970 var hippienes tid forbi.

 

Roman som sjanger

Jeg har valgt å gi eksempler fra den boka jeg har lest, Emil fra Lønneberget for da skjønner jeg det bedre selv. En roman er skjønnlitteratur, det er en fortellende tekst. I en roman møter man flere personer og den strekker seg over lengre tid.

 

-I bøkene om Emil møter vi flere personer: Emil, Alma, Alfred, Anton, Ida og Lina.

 

-boka strekker seg over lengre tid. Det blir fortalt om alle sprellene Emil gjør i sin barndom og disse er ofte spesifiset på dato.

 

-bøkene om Emil er en triologi, Emil fra Lønneberget, Nye sprell av Emil fra Lønneberget og Ikkeno’ knussel sa Emil fra Lønneberget.