Innledning:

Baptistene kalles også ”døperne” siden de er i mot ”barnedåp”. Baptistene er et kristent kirkesamfunn, som har noen andre meninger og synspunkter enn den vanlige statskirken.

 

Jeg valgte å ha om Baptistene fordi jeg ikke viste noe om kirkesamfunnet fra før av. Det er for meg et ganske ukjent kirkesamfunn, og derfor enda mer spennende. Det hørtes interessant ut etter jeg hadde lest litt om de i ”krl boka” vår. Jeg synes kirkesamfunnet skilte seg ekstra ut siden de var et av to kirkesamfunn som praktiserer ”voksendåp”, og valgte dette kirkesamfunnet fordi det var det jeg viste minst om.

 

Kilder:

 

Bilder:

(internett)

http://home.no.net/skienb/images/Dap_i_Skien_Baptistkirke.jpg

http://www.covenanter.org/Luther/luther.jpg

http://www.virtualbrum.co.uk/images/hgreen/baptist.jpg

 

Fakta:

(Internett)

http://propaganda.net/skoleside/?stil=1263

http://www.dmmh.no/~ses/index.php?vis=117&nid=1

http://www.baptistkirken.net/viktige_kjennetegn.htm

 

(Bøker)

Midt i vår verden (Krl boka)

 

(Personer)

Gunnar Bradley

Hanne Hide

Per Rønnhovd

 

Bakgrunnen til Baptistsamfunnet:

Før i tiden mente den katolske kirke at man skulle betale avlat for sine synder. Noen mente dette var feil. I bibelen sto det skrevet at Jesus hadde dødd på korset for alle menneskers synd, og at det var nok å angre og be om tilgivelse. Martin Luther var en av de som skjønte og mente avlat var feil, han viste at dette ikke var i samsvar med det som sto i Bibelen.

 

 

Martin Luther

 

Flere ble beviste på dette, og under reformasjonen i 1517 begynte folk å protestere mot å betale avlat. Flere prester og lekmenn gikk sammen og dannet grupper i Sveits og Tyskland, disse gruppene ville gå mye lengre enn lutheranerne hadde gjort mot den katolske kirke. Gruppene var også i mot ”barnedåp”, og ble derfor kaldt ”gjendøpere”, senere kaldt Baptister. De mente at når du ble døpt skulle du ha bekjent en personlig tro, barnedåp mente de var djevelens verk. På den tiden var ikke ”gjendøperne” ikke særlig populære både pågrunn av at de satte andre kirkesamfunn i et dårlig lys, og pågrunn av at de så på dåpen som djevelens verk. Det ble selvfølgelig mye protester mot ”gjendøperne” og de ble særlig forfulgt av den katolske og den lutherske myndighetene. Flere baptister ble fengslet på 1500-talletøre, skapte enda mer protester og uro. Baptistene mente også at deres kirkesamfunn og staten ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. Til tross for fengsling og protester mot gjendøperne begynte det å oppstå menigheter blant baptistene i Nederland og England, tidlig på 1600-tallet. Disse ble de første forkjemperne av at alle mennesker skulle få ha religionsfrihet. Og mange av de utvandret til etter hvert til Nord-Amerika, der de fikk meningene sine godt fram, od dannet menigheter. I Norge ble de første menighetene stiftet i 1860, i Porsgrunn og Solum.

 

Hva er særpreget og verdiene til Baptistene?

De som kaller seg baptister er kristne, det vil si at de tror på Jesus Kristus, det vil si at de tror at Jesus var Guds sønn. De tror også at Gud skapte verden, og at han elsker alle mennesker. Det tror også at han levde på jorden for å vise at Gud viser kjærlighet til oss, og lære oss hvordan vi skulle leve og lære oss meningen med livet og oss selv.

 

Baptistene viser ofte til at kirkene nå burde vise til den kristne kirke på apostlenes tid. Den gangen var kirken et felleskap for alle mennesker som valgte å tro på Kristus, og døpte seg.

 

Dette største særpreget til Baptistene må være at de mener at barnedåp er feil. De mener at ikke foreldrene kan bestemme barnets personlige tro. Et lite barn har ikke utviklet en bevissthet til å kunne bekjenne seg til en personlig tro. Først når man blir eldre og er mer bevist, mener Baptistene man er klar til å knytte seg til en menighet. Baptistene har dåpen som en beslutning til menighetene, med full neddykking i vann.

Baptistene mener at statskirkens praksis av barnedåp er en feil måte å knytte til seg en personlig religiøs tro. Det er først når man er eldre man bør knytte seg til en personlig tro.

 

Dåp i Skien baptistkirke

 

Dette vil også si at vær enkel menighet i baptistiske samfunnet er en enhet, og bestemmer over seg selv. Ingen bestemmer mer enn andre, alle som er døpt står har høy stilling. Stillingen ”pastor” også kaldt prest, blir sett som tillitsverv. Kvinner kan også bli pastorer. Hver menighet er demokratisk ledet, og i menighetsmøtene den øverste myndigheten til baptistene, blir mange av beslutningene tatt, i samarbeid med ”The baptist world Alliance”.

 

Dette er indre verdier som Baptistene setter høyt:

• De mener at den katolske kirke har drevet med fortolkninger som det ikke finnes direkte dekning til i Bibelen. Bibelen er den reneste kilden og må derfor forståes bokstavlig. Direkte lesning og studier av Bibelen har derfor stor verdi.
• De ønsker å gå tilbake til kilden for kristendommen. Da menigheten var liten og selvstendig.
• De ønsker å praktisere de religiøse handlinger slik Bibelen beskrevet at Jesus praktiserte de.
• De setter personligtro, frihet sterkt. De mener det skal være opp til en selv hvordan man ser i sin egen tro, hva man tror på osv. Det er viktig at ingen føler en religions tvang, at ingen skal bestemme hva en skal tro på.

Dette reflekteres i disse ytre særpreg som kjennetegner Baptistene:

• Voksendåpen slik som Bibelen forteller at Jesus praktiserte dåpen.
• De har små og selvstendige menigheter, som søker tilbake til apostlenes tid.
• De har ingen ”leder” for de selvstendige menighetene.
• Alle baptistmenighetene har ett nært felleskap til hverandre, og de fleste menighetene er medlemm av ”The baptist world Alliance”.

Baptistene bruker ikke trosbekjennelsen til læren om Jesus, men vært fellskap i menighetene har et nært og personlig tro til Jesus og Bibelen. I kirkene er det sjelden noe form for ”pynt” eller malerier. I kirkene finner man som oftest ikke noe alter, men et nakent kors, en talerstol, et dåpsbasseng og ett nattversbord. Gudstjenestene til baptistene er ganske lik høymessen til statskirken. Dette er for å vise at baptistene har mye av de samme forståelsene av den kristne kirke som den Norske kirke, og vise at de vil samarbeide med de andre kirkesamfunnene. Baptistene mener at statskirke er feil, fordi de mener det blir tvang til en religion, og det er feil og urett for de andre trossamfunnene.

 

Baptistenes utbredelse:

Baptistene har ca 192 forsjellige baptist samfunn i over 200 land. De har til sammen 100 millioner medlemmer, dette er også medregnet voksne og barn som ikke er døpt, men som har en tilknytning til forsjellige menigheter. Det som knytter alle menighetene og samfunnene sammen til et felleskap er organisasjonen ”The Baptist World Alliance”, som mange av menighetene er medlemm av. Norge meldte seg inn i organisasjonen i 1905, og har etter det hatt ett nært og godt samarbeid med de andre landene i verden.

 

Baptistene har en liten utbredelse i verden, men Nord-Amerika er nok det stedet der baptister har størst utbredelse den dag i dag. Med ca.42 millioner døpte. Det stedet der døpte baptister øker, er i sør, og med USA som har 75 % av medlemmene av baptistsamfunnene.

 

Baptistene driver også misjonærarbeid, men selv om arbeidet ikke har hjulpet på å rekruttere flere medlemmer, har den allikevel minsket analfabeter i verden.

 

Utviklingen av flere medlemmer i kirkesamfunnet var stigende til rett etter krigen, men etter krigene har ikke økning av antall medlemmer vært like sterk..

 

De har sin egen hjemmeside for å spre informasjon om dem, informasjon og meninger om kirkesamfunnet, og du kan også finne ut og se hva misjonærarbeid de driver med for tiden. Denne siden kan både medlemmer og andre som vil vite mer om kirkesamfunnet gå inn på. De har i tilegg menighetsblader som de gis ut i menighetene, DNB (Det Norske Baptistsamfunn), som skriver om saker fra samfunnet.

 

Baptistene sammenliknet med Pinsebevegelsen:

Pinsebevegelsen og Baptistene har mange likhetstrekk.

• Voksendåp
• Bibelen er den viktigste retningslinjen
• De er begge organisert i små selvstendige menigheter
• Begge har en flat struktur, innenfor menighetene

Det som skiller de to kirkesamfunnene er at Pinsebevegelsen kan sees som en følelsesfylt vekkelses bevegelse. Mange lengtet etter å erfare den samme ånd og kraft som hadde preget de første kristne. De vektlegger den religiøse opplevelsen, og at den skal stå i sentrum sammen med fellesskapet. Deres budskap er at hver enkelt kan få oppleve sin egen pinsedag – og dermed få den samme åndelige kraft som apostlene hadde. Det handler om å bli ”døpt i Den Hellige Ånd” og et tegn på at det har skjedd, er tungetalen.

 

De er overbevist om at man kan helbrede syke gjennom bønn på vekkelsesmøtene deres. Denne opplevelsen av å bli åndsdøpt har også en hvis utbredelse hos Baptistene, men ikke så vektlagt.

Pinsebevegelsen har en sterk forventning av at Jesus kommer tilbake. De prøver å forutse når dette skal skje og driver en form for ”nedtelling” til Jesus ankomst.

 

Hvordan vi tror det er å være medlem av Baptistenes religiøse samfunn:

Ut fra det man kan lese om Baptistsamfunnet kan det virke som om det råder en stor frihet og at selvstendighet settes høyt.

 

Men pågrunn av at man ønsker at menighetene skal være små og sammenholdet vektlegges, kan det også åpne for ”gruppepress” blant medlemmene.

 

Etter at jeg fant ut hvorfor de praktiserer voksendåp, kan jeg være enig i holdningen deres. Det må være fint å ha bekjent en personlig tro før du går inn i kirkesamfunnet, og døpes.

 

Spørsmålet er om det ikke kan være et like stort press fra omgivelser og familier som vedkjenner seg til det Baptistiske trossamfunn, om presset for deltagelse. Derfor er det ikke sikkert i praksis er like stor religions frihet som de hevder.

 

Men på en anen side synes det blir feil at den eneste retningslinjen de har er Bibelen og at de mener at alt i bibelen er riktig.

 

For meg fremtrer Baptist samfunnet som en humanetisk religion, siden den blant annet er viktig for kirkesamfunnet å sette enkeltmennesket i fokus. Det virker som om samfunnet er bygget opp av en moderne flat struktur, som vil si at alle medlemmene har like mye å si.

 

Små grupperinger gir følelsen av et felleskap, men små fellesskap skaper ofte også en større gruppeforpliktelse, enn større grupperinger.

 

Baptistene hevdet at den katolske kirken drev med egne fortolkninger av kristendommen, som de ikke fant dekning for i Bibelen. De er overbevist om at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord- det er Den Hellige Ånd som er Bibelens egentlige forfatter. De stiller seg derfor avvisende til en historisk-kritisk bibelforskning: som vil hevde at en hver tekst må sees mot en historisk og språklig bakgrunn.