Barnesykdommer er som navnet sier, sykdommer som de fleste får i barndommen. Disse sykdommene smitter lett, men når man først har hatt disse sykdommene, får man dem som regel ikke igjen. Kroppen produserer antistoffer mot sykdommene og gir livsvarig immunitet. Skarlagensfeber er et unntak, og den kan du lese om videre i denne oppgaven.

 

Mange av barnesykdommene kan man vaksineres mot. Derfor begynner de å bli sjeldne her i landet. Men, blant personer som ikke er vaksinert, forekommer sykdommene hyppigere enn blant andre.

 

Barnesykdommene kjennetegnes ved forskjellig grad av feber og ulike utslett. Hvis et barn får feber og utslett, bør man rådføre seg med lege eller helsestasjon. Det kan skyldes virus, og da må man bare prøve å gjøre livet så behagelig som mulig for den syke.

 

De vanligste barnesykdommene:

• Vannkopper
• Skarlagensfeber
• Meslingene
• Røde hunder
• Kikhoste
• Kusma
• Den fjerde barnesykdommen (tre-dagers feber)
• Den femte barnesykdommen (leddsmerter, utslett mm.)

Vannkopper

Vannkopper er en av de mest vanlige barnesykdommene. Den er så smittsom at alle barn som ikke lever isolerte vil få den. Sykdommen vannkopper skyldes VZ-virus som er en forkortelse for Varicellae Zoster virus.

 

Tiden fra man blir smittet til sykdommen bryter ut er 13-21 dager. Utslettet starter med små røde flekker som videre hovner opp og blir til små væskefylte blemmer. Utslettet starter i ansiktet og på overkroppen, før det sprer seg videre til armene og beina. Blemmene og skorpene kommer i bølger og det kan derfor forekomme utslett av flekker, blemmer og skorper samtidig.

 

Sammen med utslettet får barnet feber på 37,5-38,5°C. Ellers er ikke sykdomsfølelsen så stor, men trøtthet og muskelømhet kan forekomme.

 

Vannkopper er smittsomme fra 2-4 dager før utslettet kommer til blemmene er omdannet til skorper.

 

Etter å ha hatt sykdommen blir viruset liggende i dvale i nerveknuter i kroppen og kan vekkes til live senere i livet og gi helvetesild som er et smertefullt utslett.

 

Meslinger

Meslinger er vår alvorligste barnesykdom og er en infeksjon forårsaket av morbillivirus.

 

I dag er denne sykdommen sjelden i Norge på grunn av vaksinasjon. Vi blir vaksinert mot meslinger ved 12-15 måneders alder og i 6. klasse ved en MMR vaksine, som er mot meslinger, kusma og røde hunder.

 

Viruset er veldig smittsomt og i befolkninger uten vaksinasjon vil epidemier med 2-4 års mellomrom gi alle barn meslinger.

 

Sykdommen startet med rennende nese og øyne, hoste, feber opp mot 40 °C og en kraftig sykdomsfølelse. Inne i munnen, på innsiden av kinnet, kommer det små hvite flekker. Disse forsvinner når hudutslettet kommer frem. Luftveissymptomer er som oftest det mest plagsomme med meslinger.

 

Feberen vil stige på ny, tre til fem dager etter at sykdommen begynnte og meslingutslettet blir synlig. Prikkene blir intenst røde og flyter etter hvert sammen. De starter oppe ved ørene og i pannen. Før de gradvis brer seg nedover ansiktet, halsen, brystkassa og ut på armene og beina. Sykdommen går som regel over fire til fem dager etter at utslettet begynte.

 

Barn som har meslinger bør være hjemme fra barnehage eller skole i syv dager etter at utslettet brøt ut.

 

Skarlagensfeber

Skarlagensfeber var tidligere, særlig på 1700- og 1800-tallet, en nokså hyppig dødsårsak blant barn, og de som overlevde måtte ofte tilbringe flere måneder på et rekovalisenshjem. De fleste barn er nå syke i mindre enn en uke. Dette skyldes til dels behandling med antibiotika, og til dels av at bakterien på midten av 1900-tallet muterte til en mindre aggressiv form. Den moderne, mindre alvorlige formen kalles ofte for scarlatina.

 

Skarlagensfeber er forårsaket av en bakterietype som kalles ”gruppe A-streptokokker”. Denne infeksjonen skjer vanligvis i halsen, men kan også forekomme i sår på huden. Streptokokkinfeksjoner er svært smittsomme, dette skjer ved dråpesmitte fra spytt og ved å ta i gjenstander som den syke har tatt i. Sykdommen er smittsom fra den bryter ut til 2 døgn etter at man har begynnt på medisiner. Uten dette er man smitteførende fra en til to uker.

 

Inkubasjonstiden (fra smitte til sykdommen bryter ut) er vanligvis mellom to og fire dager.

 

 

Symptoner for skarlagensfeber:

· Det begynner med vondt i halsen og hovne mandler.

· Feber, ofte opp i 39-40 grader, og hodepine.

· Slapp, liten matlyst.

· Etter 12 til 24 timer dukker utslettet opp. Det består av små, røde, tettsittende prikker som står litt ut fra hudoverflaten. Det føles som sandpapir å ta på det. Utslettet blir først synlig i armhulene og i lysken (skrittet), før det (ofte) sprer seg til resten av kroppen.

· Ansiktet blir rødblussende, med et blekt område rundt munnen.

 

 

Man får først et tykt, hvitt belegg på tunga. Senere når dette forsvinner vil tunga bli høyrød med oppsvulmede kjertler (bringebærtunge).

 

Utslettet blir dannet pga. en bestemt bakterie (streptokokk), som danner et spesielt giftstoff som fremkaller det. Kroppen lager antistoffer mot giftstoffet, og man kan kun få utslettet en gang i sitt liv. Men man kan få streptokokinfeksjon i halsen og huden flere ganger.

 

 

Utslettet forsvinner etter 4-5 dager. Deretter skaller huden av i store og små flak. Det er ikke uvanlig at flassingen kan foregå i flere uker, spesielt på hendene, kan det vare i over en måned.

 

Behandling:

Kontakt lege. Skarlagensfeber behandles med antibiotika (gjelder for alle streptokokkinfeksjoner), som regel med pencillin i 10 dager (erytromycin eller cefalexin for pencillinallergiske). Det er viktig å ta kuren helt ut, ellers kan du risikere å få tilbakefall.

 

Barn bør være hjemme fra skole eller barnehage mens sykdommen er på det vondeste, og i de første 3 dagene etter at antibiotikabehandlingen ble påbegynt.

 

Streptokokker:

Streptokokkinfeksjoner er ganske vanlige og det går ”små epedemier” hele året. En av grunnene til slike epedemier er at mange personer, opp til 10% av oss, går rundt med streptokokker i halsen uten at vi selv er syke. Disse streptokokkene vil likevel kunne smitte over på andre og føre til at de blir syke.

 

Streptokokker er en større gruppe bakterier. Det er flere forskjellige typer som kan gi sykdom hos mennesker. Streptokokksykdommer kan man få flere ganger. Vaksine finnes heller ikke, siden den er så utbredt.

 

 

 

 

Kilder:

• lommelegen.no
• wikipedia.no
• netdoktor.dk
• helsenett.no
• sygeborn.dk
• hudlegekontoret.no