Barokken utgjer i musikkhistoria den perioden som var fra år 1600 til år 1750. Samfunnsmessig hadde kyrkja og staten framleis stor makt og innflytelse, noko som kom til å forsterkja seg i den kommande epoken.

Deira maktposisjon ser me i både kunst, musikk, maleri, og dikting. Store og stilreine kunstverk frå rennesansen vert erstatta av overdådige utsmykninger, og i Frankrike byggjer Ludvig XIV sitt praktfulle slott Versailles i barokkstil. Elles i Europa blir det bygd ein mengde med nye teatrar, operahus og kyrkjer, alle storslåtte og elegante.

Saman med den nye musikken skjedde det også merkverdige ting innanfor andre kunstartar. Her i Noreg var  Petter Dass og Ludvig Holberg dei personane som merka seg ut i denne perioden.

Konsentrerer me oss om musikken hadde barokken to av musikkhistorias største komponistar, nemlig Bach og Händel. I motsetning til den tidlegare epoken, renessansen, der mykje var bygd opp etter èin melodisk strøm, oppstår ein ny stil der sopran og bass står mot kvarandre.

Operaen oppstår omkring 1600, den fyrste store operakomponisten var Claudio Monteverdi, som fekk sitt gjennombrot med ”Orfeus” i 1607. Den består av 5 aktar og hadde premiere i Mantua. Monteverdi brukar den popøse stilen og setter opp den opp mot solosanger, duetter, kor og reine orkesterstykkjer. I oppsetjinga bruker han et orkester med ca. 40 instrumenter med blant anna strykarar, fløyter, basunar, zinker, trompetar og bassinstrumentar.

I 1720/30 årene kommer den napolitanske buffo-operaen, der tonespråket er enkelt og handlingen forspeglar kvardagslige hendelsar. Fransk opera blir preget av Lully, som regnes som grunnleggeren av den nasjonale franske opera. Han lager en spesiell ouverture-form : langsom – hurtig – langsom. Engelsk opera preges av Henry Purcell, med hovedverket ”Dido og Æneas”. Tysk opera kommer sent, og da hovedsakelig sammen med Händel, men han skrev jo helt i den italienske stilen.

Oratoriet skiller seg fra operaen på flere måter. Det inneholder et religiøst emne, en testo (forteller), koret spiller en stor rolle og det er ikke skrevet for scenisk bruk. Felles ting med operaen er blant annet arier og duetter.

Kantaten finner vi som både verdslig og kirkelig. Innenfor hver genre er det solokantater og korkantater. To tyskere har gjort sterkt inntrykk innenfor protestantisk kirkemusikk før Bach ; Schütz og Buxtehude. Førstnevnte skrev en rekke kantater, samt pasjoner og oratorier. Buxtehude skrev orgelverker og kantater, senere betydningsfulle for Bach og hans arbeide.

Instrumentalmusikken får en sterk oppsving i barokken. Musikken komponeres direkte for instrumentenes muligheter, og orgel- og fiolinbyggerkunsten når et toppunkt gjennom barokktiden. I konserten skiller vi mellom concerto grosso og solokonsert. I de respektive konsertene stilles enten en liten gruppe eller et soloinstrument opp mot hele orkesteret. Allmennkjente Antonio Vivaldi regnes som en av tidenes komponister av solokonserter. Vesentlig for barokken er ”viderespinningsteknikken”, som betyr at man spinne videre på motivene ved hjelp av sekvenser og en rekke kontrapunktiske variasjonsmuligheter.

Johann Sebastian Bach (1685-1750) regnes som fullenderen av den musikalske barokk. Han nådde helt til topps innenfor alle genre, bortsett fra opera. Han komponerer i dur-moll systemet, og beveger seg svært sjelden inn på kirketonenes område. Bach komponerer på en meget spesiell måte og det skal ikke mange takter til før man føler seg sikker på opphavsmannen. Bach går for å beherske den kontrapunktiske teknikken bedre enn noen annen. Bach hadde en enorm produksjon, med ”Das musikalische Opfer” og ”Die Kunst der Fuge” som høydepunkt. Få av Bachs verker ble utgitt mens han levde, og først på 1800-tallet ble Bach virkelig verdsatt og satt i lys. En Bach-renessanse var satt i gang, og hans musikk spilles i dag mer enn noensinne.

Georg Friedrich Händel var komponisten som reiste verden rundt, og tok med seg de inntrykkene han fikk rundt omkring til musikken. ”Water Music” og ”Royal Fireworks Music” er viden kjente orkestersuiter av mannen. Händel holdt seg til det vanlige og var ingen revolusjonær komponist. Han gikk senere i karrieren over fra å lage opera til å lage oratorier. Det var med disse han fikk sin største suksess, og hovedverket ”Messias” finnere vi her. Händel blir regnet som en enklere komponist en Bach, men han fikk frem stemningene og stemmene på en like betydningsfull og virkningsfull måte.