5.1 - Beliggenhet
Leiren ligger i det flate området Luneberg Heide, 20 km nordvest for Celle Fra 1940 var Bergen-Belsen en brakke som ble brukt som krigsfangeleir – Stalag 311.

5.2 - Hvordan type leir

Fra sommeren 1941 ble stedet brukt til ”oppbevaring” av rundt 20 000 sovjetiske krigsfanger. Det brøt ut en flekktyfusepedemi som tok livet av tusenvis av fanger. Man regner med at så mange som 18 000 av de russiske fangene døde i løpet av vinteren 1941-1942.

 

I november måned begynte man byggingen av brakker til fangene, som inntil da hadde levd i jordhuler og telt. Det var dårlig med mat i leiren, og det medisinske tilsynet var minimalt. Fram til våren 1942 døde minst 18 000 fanger av ulike sykdommer, sult og kulde. Selve leiren ble etter hvert oppdelt i forskjellige kategorier, SS hadde oppsynet med det hele, ansvaret for at det gikk bra.

 

Behandlingen av fangene var svært forskjellig, og de ble holdt i forskjellige grupper atskilt av store gjerder. Dermed kunne ikke fangene i de forskjellige avdelingene ha kontakt med hverandre.

 

I desember 1944 var omgjøringen av Bergen-Belsen til en ”vanlig” konsentrasjonsleir ferdig. Leiren fikk en ny leirkommandant; SS-Hauptsturmführer Josef Kramer som tidligere hadde vært kommandant i Auschwitz-Birkenau og Natzweiler. I de tyske konsentrasjonsleirene var han den meste beryktede leirkommandanten.

 

Fra mars 1944 ble det endring i leirstrukturen, utslitte og syke fanger kom ifra andre leirer, bl.a. fra Dora-lerien. Når de kom til Bergen-Belsen fikk de ikke noe legetilsyn, og dødeligheten var derfor meget høy. Av de rundt 1000 fangene som kom fra Dora var det bare 50 som overlevde. Flere av transportene som sendte fanger til Bergen-Belsen var rene dødsmarsjer. Hundrevis av fanger døde av utmattelse, eller ble skutt underveis. Det ble fraktet mellom 25 000-30 000 fanger fra Dora til Bergen-Belsen i april 1945. Bergen-Belsen var allerede før disse fangene kom overfylt, og på grunn av flekktyfus var dødeligheten svært stor på denne tiden.

 

Det samlede antall ofre i Bergen-Belsen i tidsrommet 1943-1945 anslås til ca 50 000. I mai 1945 ble leiren ”destruert” ved at de britiske styrkene brant ned leiren på grunn av risiko for epidemier. Samme år ble det også opprettet et jødisk monument, og opprydningsarbeid startet. I 1952 overtok delstaten Niendersachsen driften av minnestedet.

 

5.3 - Hvordan hadde fangene det i leiren?

 

Fangeleiren

Fangeleiren ble opprettet i månedsskiftet mellom mai og juni i 1943. den skulle i første omgang brukes til å innkvartere en ”bygekommando” som skulle hjelpe til å med utbyggingen av leiren, som ble avsluttet i mars 1943. Da ble fangeleiren brukt til å huse syke og arbeidsudyktige fanger som ble brakt dit fra andre fangeleirer. Grusomme misshandlinger ble utført både SS og kapoene, som igjen førte til at høy dødelighet ble kjent for denne leiren.

 

Oppholdsleiren

I april 1943 ble det opprettet en spesiell oppholdsleir for jøder som skulle utvekslet mot tyske statsborgere i allierte land. Det var nazireimet som opprettet denne ”avdelingen”.

 

Nøytralleiren

Denne avdelingen huset mange tusen jøder som var sendt dit fra nøytrale land som Spania, Portugal, Argentina og Tyrkia. Denne avdelingen hadde noenlunde brukbare forhold sammenlignet med de andre avdelingene i Bergen-Belsen inntil mars 1945.

 

Ungarnleiren

Denne avdelingen ble opprettet i 1944 for å gi plass til 1683 ungarske jøder. Disse jødene hadde ikke arbeidstvang, og fikk ha sivilt tøy med jødestjernen på.

 

Stjerneleiren

Denne avdelingen i Bergen-Belsen var den største og viktigste, hvor det var plassert omkring 4000 utvekslingsjøder. Leiren fikk navnet sitt fordi fangene måtte bære jødestjernen på det sivile tøyet sitt. Det var arbeidstrang, og selv gamle menn måtte arbeide. Ernæringen her var svært dårlig og utilstrekkelig.

 

Teltleiren

I begynnelsen av 1944 bygde man en ny leir bak stjerneleiren, som først og fremst ble brukt som gjennomgangsleir for de tallrike transportene med kvinnelige jøder fra Polen. Teltene var fylt med 8000 jødiske kvinner i slutten av oktober og begynnelsen av november 1944.

 

 

5.4 – Spesielle hendelser/personer

Anne Frank het egentlig Anneliese Maria Frank og ble født i Frankfurt i Tyskland 12. juni 1929. Hun var jøde under 2. verdenskrig, og begynte å skrive dagbok da hun fikk vite at dagbøker ble samlet inn og trykket senere. Hun skrev boken på nederlandsk far hun var 13 år til hun var 15. i boken får vi vite alt om henne som person, og om at hun føler seg som en splittet person og om all kranglingen med moren.

 

Familien til Anne bestod av faren Otto Frank, moren Edith Frank, søsteren Margot Frank og henne selv. De bodde også sammen med familien van Daan. Da 2. verdenskrig begynte flyttet familiene fra Frankfurt til Nederland. Familiene ble oppdaget og spredd, og den eneste som overlevde var faren Otto.

 

Anne og søsteren Margot havnet i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, der begge ble smittet av tyfus og døde ikke lenge før krigen sluttet. Anne Frank selv fikk dessverre ikke vite selv at dagboken hennes ble verdenskjent. Det triste er at Anne Frank hadde store forhåpninger om fremtiden når krigen sluttet.

 

5.5 – Hvilke drapsmetoder ble brukt?

Mange av fangene døde av sykdommer, sult eller kulde. Men de ble også drept i gasskammer. De ble sendt nakne inn i gasskamrene og fikk fortalt de skulle dusje. Klær og verdigjenstander ble lagt igjen utenfor.