Berlinmuren er en mur dannet grensen mellom Vest- og Øst-Berlin. Muren sto fra den 13. august 1961 frem til 9. november 1989. Den skilte Øst- og Vest-Berlin, og er kjent som et symbol på den kalde krigen. Den dag i dag kjenner vi den ved navnet ’Berlinmuren’ eller ’Skammens mur’. Berlinmuren ble gjennom årene oppgradert med betong, piggtråd, flere vakter og elektriske gjerder. Berlinmuren splittet venner og familie fra hverandre, og mange mennesker døde i forsøket med å rømme over den.

Det hele startet med at forholdene i Øst-Berlin ikke var særlig gode. Veldig mange utdannede folk, som elektrikere, leger og rørleggere, flyktet fra Øst til Vest. Forholdene til DDR ble kritiske. Antall flyktninger lå på rundt 2,7 millioner, og økonomien ble dårligere. Tidligere hadde det ikke vært noe problem å reise mellom Øst- og Vest-Berlin, men natt til 13. August 1961 forandret alt seg. Senere sa DDRs myndigheter at muren ble bygget for å beskytte innbyggerne i DDR fra fascismen i Vest-Berlin, noe som selvsagt ikke var sant.

Østtyske arbeidere ble beordret til å sette opp piggtrådgjerder langs grensen til Øst- og Vest-Berlin. Natt til den 13. August var Berlin delt i to. Arbeiderne ble nøye overvåket av DDRs soldater mens de bygget muren. Det tok ikke lang til før piggtrådgjerder ble til betong, og de 81 grenseovergangene ble redusert til 7. Et opprør ved Brandenburger Tor startet da innbyggerne forsto hva som hadde skjedd. Selv om opprøret ble slått ned, greide mange å rømme gjennom smutthull i den halv-ferdige grensen. Etter fire dager ble en betongmur satt opp, og smutthullene tettet igjen. Muren var 240 cm høy og 46 km lang. Den som strakte seg langs Vest-Berlin var 115 km lang.

Muren stengte innbyggerne fra omverden, og ikke minst hverandre. Venner, familie og kjærester ble skilt fra hverandre. Flere hadde jobb på andre siden av muren. Noen familier hadde latt fedrene reise til den andre siden for å ordne med bolig og arbeid. Det var til og med tilfeller der barn hadde dratt på besøk til venner eller slektninger på den andre siden rett før muren kom, og ikke sett foreldrene sine på opp til 3 måneder.

Innbyggerne i Øst-Berlin levde på løgnen om at Vest-Berlin var et veldig fattig sted. Det ble strikket votter av øst-kvinnene som ble ”sendt” til de ”fattige” vest-berlinerne. Den eneste måten å besøke de på andre siden var gjennom de syv overgangene, hvorav den mest kjente er Checkpoint Charlie. Det var bare de fra vest som kunne besøke de i øst, og visumene man trengte var veldig dyre.

Arbeiderne blir overvåket av soldater.

En soldat ser sin sjanse til å hoppe over muren.

Mange utførte desperate fluktforsøk. Noen steder var det bygninger som dannet grensene, og ved noen tilfeller var de øverste vinduene åpne. Folk hoppet med vindseil over til andre siden, frem til vinduene murt igjen. Vaktene langs muren var beordret til å skyte enhver som prøvde å rømme til den andre siden. Det første kjente offeret var Günter Liftin, som ble skutt den 24. August da han forsøkte å svømme over Teltowkanalen (Teltowkanalen utgjorde  en del av grensen på den tiden).

Etter hvert som muren ble oppgradert med 20 cm ekstra høyde, og en ”dødsone” som var under konstant bevoktning, var mange overbevist om at flukt ikke lot seg gjøre. Likevel ble det bygget tuneller under muren, hjemmelagde fly og helikopter. Vest-berlinere hadde hemmelige rom i bilene sine, så de kunne smugle ekstra passasjerer fra øst til vest.

DDRs myndigheter sa at de ønsket å bygge et samfunn med vekt på likhet, men slik ble det altså ikke. Medlemmene av de kommunistiske partiene og deres familier fikk fordeler som best utdannelse, jobb og bolig. Likevel ble levestandarden noe høyere på 70-tallet, da arbeidstiden ble kortere og lønnen høyere. Reglene i DDR var klare. Fulgte man dem, gikk alt glatt. Folk begynte å tilpasse seg sitt nye liv, men kun 1 av 10 støttet kommunismen. Øst-Berlin hadde jo noen fordeler som billig mat, transport, husleie og fast jobb.

Berlinmuren spilte en essensiell rolle for kommunismen i DDR, og overlevde bare fordi innbyggerne ble holdt til fange; tvunget til å leve under styreformen. Da Mikhail Garbotasjov kom til makten i Sovjetunionen i 1985, skjedde det store forandringer. Han åpnet for mer frihet, og lot for eksempel de østeuropeiske landene bestemme sin egen styreform. Kommunismen ble raskt nedstemt. Mange østtyskere flyktet nå til disse lande, og ba de vesttyske ambassadene om oppholdstillatelse i Vest-Tyskland. Dette, og presset om å åpne frie grenser mellom DDR og BRD, var hovedårsakene til Berlinmurens fall. Under en pressekonferanse 9. November 1989 sa en representant fra regjeringen at grensen var åpen for alle. Tusenvis av mennesker samlet seg utenfor muren, og krevde at den skulle åpnes. Soldatene (som ikke hadde fått noen ordre om å åpne overgangene) ga seg under presset, og åpnet grenseovergangene. Folk strømmet over til Vest, hvilt fremmede klemte hverandre, alle fikk gratis øl og gråt gledestårer. En stor gatefest, og tusenvis av gjenforeninger.

Den dag i dag er det kun få deler av muren som står igjen, men den har blitt markert på bakken hvor den gikk. Deler av den gjenværende muren har blitt gjort om til ’East Side Gallery’. Denne delen er stappfull av kunstverk laget av diverse kunstnere fra hele verden.

Her ser du at Berlinmuren har blitt markert med stålstenger.

Dette er et bilde av East Side Gallery.