Berlinmuren
Bakgrunnen til Berlinmuren
I februar 1945 blir det holdt en konferanse på Jalta mellom de allierte. Her skulle de diskutere hva som skulle skje med Europa etter krigen. Med på konferansen var de tre store; Winston Churchill Franklin D. Roosevelt og Josef Stalin. Det ble bestemt at Tyskland skulle deles i fire soner en hver til Sovjetunionen, Frankriket, Storbritannia og USA. Sovjetunionen fikk den østlige delen, men det ble også diskuter hva en skulle gjøre med Berlin, det var jo hovedstaden, det var tilknyttet en del makt til en hovedstad. De ble enige om at de skulle dele den også. Fem måneder etter ble Potsdam-konferansen holdt her skulle de diskutere hva de skulle gjøre med Tyskland fremover. Det ble bestemt at Tyskland skulle legge ned alt militære og at Tyskland skulle gradvis bli et land med et demokratisk styre. Nazisme ble også forbudt.
Bruddet mellom de allierte
På vei til Tyskland hadde de sovjetiske troppene okkupert hele Øst-Europa. Der hadde de undertrykt alle partier og satt in en kommunistisk regjering. Dette skjedde bant annet i Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romania og Bulgaria. Alle som protesterte ble arrestert og sendt til arbeidsleirer. De vestlige allierte protesterte imot sovjetunionen og mot det som skjedde i Øst-Europa. I 1977 innså USAs president Harry S. Truman at Sovjet og kommunismen var blitt en trussel for Europa, Verden og ikke minst for USA, han utviklet etter hvert det jeg vill kalle en konstant angst mot kommunister. Sovjet hadde den største hæren i Europa og kunne lett legge hele Europa under seg. Derfor lanserte han Marshall - hjelpen. Den gikk ut på at hvis et land trengte penger til oppbygging av landet kunne de låne det av USA. Kommunisme spredde seg raskest i de landene som hadde det dårlig, så han slo to fluer i en smekk han sørget for at kommunismen ikke fikk så godt tak i Europa og at USA fikk en heltestatus som de har beholdt helt til i dag.
Berlin-blokaden
I 1948 ville de allierte danne en demokratisk regjering i Tyskland, akkurat som de hadde blitt enige om i Potsdam-konferansen. Men dette ville ikke Sovjetunionen ha noe av, så da dannet de tre andre allierte en og slo sammen sonene sine både i Berlin og i resten av Tyskland. Situasjonen toppet seg da de allierte (sovjet hadde brutt ut av alliansen, så nå var det Storbritannia, Frankriket og USA igjen.) innførte en ny tysk valuta som de kalte Deutschmark. Deutschmark ble selvfølgelig bare innført i de allierte sonene eller sonen. Sovjetunionen svarte med å blokkere alle veier og jernbaner inn til Vest-Berlin, Sovjet sin sone lå rundt hele Berlin så Vest-Berlin ble isolert. Det var i alle fall planen til sovjet, men de allierte svarte med og opprette en stor luftbro som bestod av fly som flydde mat, klær og brennstoff in til innbyggerne av Vest-Berlin. Et år etter innrømte sovjet nederlaget og opphevet blokaden.
Opprør
I 1953 ble det innført lengre arbeidstid enten lønnsøkning, altså at en måtte jobbe mer for like mye lønn. Da ble det et kjempeopprør og store streiker. Innbyggerne i Øst-Tyskland og i Øst-Berlin ville ha tilbake demokratiet og få det likedan som det var i vest. Regjeringen i Øst-Tyskland ba Sovjetunionen om hjelp, hava de fikk? Jo tanks og med hjelp av disse knuste de opprørene. De allierte turte ikke og gjør noe i frykt av å starte en ny krig.
Jernteppet
I vest var det en rask teknologisk utvikling av nye maskiner og ting som gjorde leveforholdene bedre. Men Øst-Europa ble hengende etter de hadde Gamle maskiner, lang arbeidstid og lav lønn dette gjorde at mange flyktet fra øst til vest. For å forhindre folk i å dra over til Vest lagde Sovjet et jernteppe. Det var en grense som bestod av piggtråd, minefelt og bevæpnede grensevakter. Jernteppet gikk i fra Østersjøen og helt ned il Adriaterhavet. Grensen delte Europa i to deler; en del med gode forhold og moderne maskiner og en del med lang arbeidstider lite løs og gamle ting.
Berlinmuren
Det var ett sted det fortsatt var mulig og komme seg over til Vest, det var i Berlin. Før 1961 var det ingen som nektet deg å dra fra Øst-Berlin og over til Vest-Berlin og derifra kunne en ta fly over til Vest-Europa. Mange av de som benyttet sjansen til og rømme til et bedre liv var unge mennesker som var utdannede leger, rørleggere, elektrikere og ingeniører. Og slik ble Øst-Europa tømt for unge utdannede folk, og selv de minste reparasjoner og ting ble til store problemer. Dette hindret Øst-Europa i å utvikle seg noe mer. Den østtyske regjeringen hadde lovet og stanse flyktningsstrømmen og Sovjetunionen truet med å gå til krig mot de troppene som var i Vest-Berlin hvis ikke de gjorde noe.
Sommeren 1961 begynt folk å få mistanke om at noe holdt på å skje, og hver dag strømmet tusenvis av mennesker over grenseovergangene. Morgenen 13. august var fluktruten til Vest-Berlin og vesten plutselig stengt. Natt til den 13. hadde lastebiler fylt med Vopo-er (østtysk politi), Grepo-er (østtyske grensevakter) og østtyske soldater kjørt ut og begynt og sperret grensene. Når solen stod opp var hele Vest-Berlin innestengt av piggtråd og bevæpnede soldater. Da folk skjønte hva som hadde skjedd startet de et opprør ved Brandenburg Tor. Opprøret ble knust av de bevæpnede sovjetiske soldatene. De sovjetiske soldatene hadde ikke klart og sperre inne hele Vest-Berlin enkelte plasser var det fortsatt åpent, og hundrevis av folk klarte og rømme. Men disse smutthullene ble raskt tettet igjen. Og bare fire dager etter at piggtrådgjerdet ble satt opp begynte arbeidere, under streng bevoktning og bygge en fast mur av betong, muren som de nå satt opp var 1,4 meter høy. Muren som delte Berlin var 46 kilometer lang og den som gikk rundt Vest-Berlin var 115 km lang.
Familier blir delt
Muren var egentlig bare plutselig der, den kom uten forvarsel. Mange mistet jobbene sine på grunn av at de enten var i vest eller i øst, og mange familier ble splittet. I mange familier hadde faren dratt over til Vest-Berlin for å finne et hus før de flyttet over. Men når muren bare plutselig poffet opp over natten sto faren på en side og resten av familien på den andre siden.
Overgangene
I starten hadde muren til sammen 81 overganger, men etter hvert ble flere og flere stengt og det endte opp med bare sju. Disse overgangene var nå den eneste muligheten folk hadde for å dra fra en side til en annen side. For å besøke noen i øst måtte en kjøpe et en dags visum. Da kunne en dra over til Øst-Berlin i en dag men man måtte huske på og hver tilbake til midnatt. For å få et en dags visum måtte en melde seg på en lang venteliste. Og slike en dags visum var ikke særlig billige heller. Den mest kjente overgangen er Checkpoint Charlie som var overgangen for sivile, diplomater og militære.
Muren blir bygd på
I løpet av 1960-årene ble muren bygd på og forsterket mange ganger. I 1970 ble den 2.4 meters høye muren erstattet med en på 4.9 meter. På begge sider muren var det en dødsone denne var flombelyst hele kvelden. den var laget av løs sand slik at en kunne se om noen hadde gått der, fiskesene lignende tråder som var festet i en trykksensor som ble utløst om noen kom borti den, det ble også patruljert av vakter med hunder og overvåket fra tårn. På østsiden var det også en elektronisk gjerde
Fluktforsøk:
Alle grensevaktene hadde fått beskjed om å skyte alle som prøvde og krysse muren. Det første offeret man kjenner til er Günter Liftin. Han ble skutt da han prøvde å svømme over Teltowkanalen, som i en periode var grensen mellom øst og vest. I Bernauerstrasse var det husene som var grensen. Der kunne en gå inn i gjennom inngangsdøren som var i vest og ut i bakgården som var i øst. Etter en liten stund ble husene tømt og vinduene i første etasje og døren murt igjen. Så begynte folk og hoppe t fra andre etasje, så ble den stekt så begynt folk og hoppe fra tredje etasje, så ble den stengt.
Mange så på muren som noe de ikke kunne gjøre noe med, og noe en ikke kunne rømme over. Men det var nokk av de som prøvde, mange klarte det og. Den beste måten og rømme var under muren. Gjennom en tunnel som startet i en kirkegård klarte ca 150 personer og rømme, og i en annen klarte 57 å flykte. Det var ganske mange som svømte over Teltowkanalen. Andre igjen prøvde å snike seg å busser eller tog. Andre måter var for eksempel: fly, hangglidere og helikoptre. Mange lagde hemmelige rom i bilene sine. Disse var ofte under setene eller i bagasjerommet. Det var en stor risiko for hvis en ble tatt ble man skutt uten noe videre. Til sammen klarte ca. 4765 å rømme. 237 ble drept i forsøket. Straffen for en vakt og ikke skyte noen som rømt, var å selv bli skutt. 27 vakter ble skutt av sine egne for ikke å ha skutt flyktende personer. Etter hvert ble det mindre og mindre som prøvde.
Diagram som viser hvor mange som klarte og hvor mange som ikke klarte og rømme.
Murens fall
På 1890 tallet var Sovjetunionen i alvorlige problemer. I hele Øst-Europa var det sårlig veier, gamle hus og dårlige og gamle fabrikker. Og fordi alle fikk lik lønn av staten uansett vor mye man arbeidet var det ingen som gadd og gjøre noe ekstra. Sovjetunionen lå milevis etter vesten når det gjaldt leveforhold og modernitet. I 1985 fikk Sovjetunionen en ny leder, han het Mikhail Gorbatsjov. Han ville gjøre kommunismen mer moderne og han ville åpne for bedre ytringsfrihet. Han ville også ha en sutt på den kalde krigen. Han innførte to nye reformer: glasnost og perestrojka. Med den første glasnost ville han innføre ytringsfriheten. Og med den andre ville han åpne for mer privatisering i Sovjetunionen. Men perestrojkareformen slo feil og alle de med penger kjøpte opp alle bedriftene og det gjorde at Sovjetunionen gikk inn i en økonomisk krise. Men glasnost ble den mye mer av, folk begynte å streike og kreve en ny president.
Han erstattet også Bresjnev-doktrinen med Sinatra-doktrinen. Det mente at alle land i Øst-Europa kunne selv få velge hvilken styreform de ville ha. Det gikk ikke lenge før Polen og Ungarn byttet ut kommunismen. I 1989 ble det holt valg og kommunismen tapte i begge landene. I Ungarn ble en del av jernteppet fjernet. Når østtyskerne fikk hvite at grensene var åpne dro tusenvis av folk till Ungarn og videre til Østerrike.
Midt under denne krisen hadde Øst-Tyskland sin 40årdag og alle lederne samlet seg i Øst-Berlin. Det gikk ikke lenge før det var en stor demonstrasjon mot lederne. Regjeringen som hadde forutsett dette hadde planlagt å bruke hæren til å slå tilbake demonstrantene, men det ble avlyst. Lederne skjønte at det ikke gikk an å stoppe revolusjonen som foregikk rundt i hele Øst-Europa. 9. november holdt en man fra regjeringen en pressekonferanse. De som var med på pressekonferansen fikk utdelt et hefte der det sto en del ting som skulle innføres i forbindelse med Berlinmuren. Så på slutten av pressekonferansen var det åpent for spørsmål, da var det en kvikk reporter spurte; det står her i heftet at det går an å få midlertidige besøkstilatelser, kan man da dra fritt frem og tilbake. Han som holdt pressekonferansen hadde sikkert ikke lest heftet så veldig nøye sa han svarte; Ja det går an. Pressekonferansen var direkte så det var for sent og stoppe det. Folk gikk sakte fremover mot overgangen. De lurte på om at man kunne gå over. Så var det en modig person som gikk over, vakten stoppet han ikke så da måtte det vell vær sant. Og så begynte massene og strømme på. Tusener av folk løp over overgangene. Det ble en del glade sener nå som folk ble gjenforent med familien etter 40 år.
Soldater vokter muren.
En dame klatrer ut vinduet, men en østtysker prøver å dra henne opp igjen. Da klatrer en vesttysker opp og drar henne ned til bakken, Vest-Berlin og friheten.
En del av muren blir revet.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst