William H. Bonney ble født i New York 23. November 1859.

Familien hans valgte veien vestover i stedet for en heller utrygg tilværelse i storbyen. Allerede som treåring befant unge William i byen Cofferville i Kansas. Faren hadde dårlig helse og tålte ikke møtet med det harde livet i utkantstrøkene. Han døde og den unge irske enken giftet seg med en William Antrim. Antrim var en mann med store drømmer, drømmer om edelt metall og rask vei til rikdom. Derfor pakket familien sakene og dro videre vestover til det brennheit New Mexico. Der slo de seg ned og der var det Billy møtte livets bein harde realiteter. Både stefaren hadde nok med sitt, så William ble stort sett overlatt til seg selv og den harde skolen i byen Silver Citys bakgater. En nådeløs oppvekst ventet...

Det sies at Han drepte sin første mann allerede som tolvåring. Han var borte i mange år før han dukket opp i Lincoln County som kvegsmugler og revolvermann på siste halvdel av 1870 årene. Lincoln City ligger i grenselandet mellom New Mexico og Texas, og var åstedet for svært så lysskye foretak på det sosiale plan. Her fantes de fleste utskudd som det ville vesten kunne by på, og her var det krig - blodig krig på liv og død mellom de rike kveg baronene og de små kveg oppdretterne og ny byggerne. Midt oppi det hele var det et utstrakt politisk kaos med korrupsjon som en av hovedindrigensene.

Etter at Billy Først hadde hoppet vilkårlig mellom de forskjellige partene i konflikten, møtte han John Tunstall, en tweedkledd gentlemann fra England som hadde tatt turen over dammen for å investere kapital i en av de siste utpostene. Det utviklet seg vennskap mellom de to, og Billy følte for første gang en form for "familietilhørelighet". Men så gikk det som det ofte gikk i de ville strøkene; John Tunstall fikk byttet ut sine drømmer om et forretningsimperium i ørkenen i New Mexico med en solid porsjon Bly i kroppen. Han ble nådeløst slaktet av en av de rivaliserende gjengene. Billy ble forbannet, svært fotbannet, og sverget hevn. Under begravelsen avgir han et løfte om å drepe alle som var innblandet i Tunstalls død, om det så blir det siste han gjør.

Og som sagt så gjort. Billy og gjengen hans hevnet sin gamle venn og arbeidsgiver, og krigen i Lincoln County nærmet seg klimaks. En etter en sporer de opp drapsmennene (mange av dem var forøvrig tidligere vanner av Billy), og ingen av dem kunne måle seg med Billys ferdigheter med seksløperen. Han stod selv for flere av "avrettelsene", og i løpet av en kort tid var han en ettersøkt mann. Det ble sendt ut flere patruljer fra lovens side, og til slutt ble gjengen ringet inn. De barrikaderer seg, og en lang revolverkamp begynner. Det skytes vilt i tre dager til ende før lovens menn til slutt ber det militære om assistanse. Blåjakkene Rigger opp en diger kanon på torget foran huset der Billy og kameratene hans fremdeles holder skansen, og i ly av dette ser noen seg sitt snitt til og lure seg bak huset med fyrstikker. Det begynner og brenne ganske livlig, og under evakueringen blir fire av Billys kamerater regelrett henrettet av lovens menn og/eller rivaliserende elementer. Billy Slipper imidlertid unna.

Episoden fikk store etterspill. Oberstløytnant Nathan A. M. Dudley, som hadde involvert det militære i oppgjøret, blir stilt for krigsrett. Men for guvernøren i New Mexico går det heller ikke så bra. Han mister jobben, og blir erstattet av Lew Wallace, som utlover amnesti til de som har deltatt i kampene i Lincoln County. Amnestiet vil allikevel ikke gjelde Billy siden han er ettersøkt for mord. Billy er lite interessert i den menneskejakten han vet at vil komme, og kontakter guvernøren. Han sier seg villig i og vitne i en annen mordsak dersom han selv blir garantert fritt leide. Avtalen går i boks, men så trekker han seg fra hele greia, og setter seg på hesten og rir inn i solnedgangen.

Etter hvert som tiden går og Billy fremdeles er på frifot, blir Billys gamle kamerat Pat Garrett satt inn i jakten på Billy The Kid. Garrett setter all sin ære inn i jakten på den unge desperadoen, og etter flere mislykkede forsøk går Billy til slutt i fella. Etter en kort skuddveksling ved Stinking Spring, der en av Billys venner Charlie Bowre, Blir drept, kan Garrett triumferende bringe Billy i jern. Han fengsles i Santa Fe, og under sitt opphold bak murene gjør han et fåfengt forsøk på å få amnesti ovenfor guvernør Wallace.

Wallace erklærer offentlig at han ikke har til hensikt å hjelpe Billy denne gang, og viser til den tidligere brutte avtalen. Billy Føres nå til den lille landsbyen La Mesilla, der rettssaken starter. Billy har en lovmanns liv på samvittigheten og resultatet er gitt på forhånd. Den 8. April 1881 dømmer dommer Wallen Bristol Billy The Kid til galgen, og dommeren sier til Billy at han skal henge til "youre dead, dead, dead"... Billy skal da ha sagt "And You can go to hell, hell, hell".

Men intet fengsel kunne holde på den unge lovbryteren. Allerede den 28. Den samme måned var Billy på flukt igjen. Og nå med to nye brutale mord på rullebladet. Selve flukten etter lot Billy seg to nye lik. Garrett blir rasende. Nå setter han alt inn på å bli kvitt Billy en gang for alle. Og etter to og en halv måned er den siste jakten over. Garrett sporer opp Billy hos deres gamle felles arbeidsgiver, Pete Maxwell i Fort Summer. En mørk julikveld går Garrett inn på Maxwells soveværelse mens to assistenter venter utenfor. En mannsskikkelse kommer ut av mørket, oppdager de to sheriffassistentene, spør hvem de er og hva som skjer . De ber ham ta det rolig, og han trekker seg baklengs inn døren til soveværelset mot Garretts revolverløp. Garrett kan umulig vite hvem vedkommende er, men nøler ikke og fyrer av to skudd. Det ene treffer rett under hjertet og mannen faller død om. THE KID ER DØD. Henrettet bakfra 14.juli 1881. Og det av en tidligere kamerat som historien i etter tid har levnet liten ære...

Billy ble først gravlagt under et kors, og hans indianske venninne/kjæreste, Deluvina Maxwell skrev på det: "duerme bien, Querdio" (sov godt kjære). Men korste forsvant fort i hendene på suvenirjegere. Nå ligger Billy i en vanlig grav på en åker i Old Fort Summer sammen med sine kamerater Tom O’Folliard og Charlie Bowre.