Bjørnstjerne Bjørnson

Vi har alle hørt om den kjente dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, og med sine verk glir han rett inn blant de store, mektige dikterne som har levd opp gjennom tidene. Bjørnstjerne Bjørnson regnes som en av “de fire store” sammen med Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie.

Bjørnstjerne Bjørnsons liv

Barndom

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson ble født 8. Desember 1832 på Tynset i Hedmark. Han vokste opp på en prestegård men følte seg aldri særlig hjemme. Senere flyttet familien hans til Møre og Romsdal, til Nesset prestedømme, hvor Bjørnson trivdes godt. Han ble sett på som et viltert barn, men mye energi og stor fortellerevne, noe som kanskje er mye av grunnen til at han ble en dikter som voksen. Bjørnstjerne Bjørnson startet tidlig å skrive dikt og allerede som 11-åring var han opptatt med å skrive tekster. Han likte bedre å lese litteratur enn å gjøre skolearbeid, noe som kommer tydelig fram i noen av hans tekster. I 1848 skrev han sin første avisartikkel som omhandlet februarrevolusjonen i Frankrike.

<bilde>

Bjørnstjerne Bjørnson som ung.

Da han fylte 17 år ble han sendt på universitet Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Her møtte han også andre personer som også en dag kom til å bli kjent som store diktere, slik som Henrik Ibsen og Jonas Lie.

Bjørnstjerne Bjørnson avla eksamen, men var ikke særlig interessert i å studere videre, så han begynte som en journalist hvor han var en slags anmelder for ulike teaterforestillinger og litteratur som kom ut. Han bestemte seg først for å bli dikter da han ble medlem av et studenttog bestående av nordiske studenter som støttet skandinaviasismen. Her oppdaget han mye og dette gjorde et stort inntrykk på Bjørnson slik at han ville bli dikter. I 1903 mottok han nobels litteraturpris for sitt kjente og innholdsrike forfatterskap.

Bjørnstjerne Bjørnsons tekster

Teater

Bjørnson var en stor formidler av ulike teaterstykker. Han blir også sett på som en viktig person når det gjelder utviklingen innenfor realismen, noe hans skuespill har vært med på å endre. Hans første stykke «Mellom slagene» forteller om hvordan striden rundt teateret og teaterdebatten var på den tiden. Skuespillet utspiller seg på det 15. århundre, altså i middelalderen med Kong Sverre i hovedrollen.

Bondefortellinger

Bjørnson er særlig kjent for sine bondefortellinger, som han var grunnleggeren av. Dette var en helt ny form innenfor litteraturen, noe som ble tatt godt i mot i samfunnet. Bondefortellingene handler først og fremst om bønder og livet deres. Fortellingene fortelles og skrives på en folkelig og personlig måte, noe som førte til en endring av skrivemåten innen litteraturen. Teksten er dessuten skrevet på en mer moderne norsk-måte og ikke med bruk av mange gamle, danske ord. Bjørnson beskrev selv skrivemåten slik: «jeg respekterer intet grammatikk-norsk; jeg bruger bryst-norsk», noe som tilsier at fortellingene var tydelig preget av det muntlige norske språket. Synnøve Solbakken er en av Bjørnsons mest kjente bondefortellinger, som var Bjørnsons første verk, og som kom ut i 1857.

Dikt

Bjørnson skrev også flere dikt, og det sies at han var glad i å kunne uttrykke seg kort og konkret, noe man får fram ved å skrive et dikt. Noen av diktene hans ble trykket i aviser, i mens andre kom med i fortellingene og skuespillene hans. Diktene hans kunne ofte også være sangbare, og flere komponister har satt melodi til de rimende diktene hans. Et eksempel er Norges nasjonalsang, «Ja vi elsker», som er skrevet av Bjørnson, og Rikard Nordraak har satt melodi til.

Den litterære epoken: realismen

Da Bjørnson var på topp, var det realismen som rådet som den litterære epoken. Realismen varte fra 1875- 1890 tallet og var som en reaksjon på den tidligere epoken, romantikken. Mange regner Bjørnstjerne Bjørnson som mannen som vendte norsk litteratur og som ga det første signalet på en ny litterær epoke med teksten «En fallitt» som kom ut i 1875.

<bilde>

«De fire store» skrev litteratur under realismen.

Virkemidler

Helet målet med tekstene og litteraturen var å få tekstene så realistiske og toverdige som mulig. Dette gjenspeiler seg også i virkemidler som ble brukt innen litteraturen i realismen. Det skulle ikke være noen konkrete skildringer, bare helt enkle og lite grundige skildringer og kun det viktigste skulle være med. Menneskene skulle skildres etter hvordan de levde i det miljøet de bodde i, altså om de for eksempel var fattige eller rike. Det var i realismen man begynte å bruke retrospektiv teknikk, som et at en hendelse allerede har skjedd før fortellingen begynner, og at hendelsen blir tatt mer og mer opp i stykket etter hvert. Skrivemåten var annerledes enn de tidligere litterære epokene, ved at man brukte et mer dagligdags språk, med ufullstendige setninger og dialekt, samt mer bruk av replikker. Menneske ble framstilt som tenkende, talende og handlede mennesker.

Utdypning i en av hans tekster: Faderen

Faderen er en av Bjørnsons mest vellykkede og mest kjente tekster. Faderen er en svært kort novelle, men det får likevel med det viktige og har klare poenger og tema. Denne teksten kommer fra boken «Småstykker» av Bjørnstjerne Bjørnson, som kom ut i 1860. Sjangeren er bondefortelling, så teksten er kort, reflektert og omhandler en bonde med navn Thord Øveraas.

Utdrag

«Thord vilde ikke ret tro det, han holdt båden stille og stirrede på den pletten, hvor sønnen var sunken ned, som skulde han så bare en stor, der brast- og speilblank lå atter søen. I tre dage og tre nætter så folk faderen ro rundt om denne pletten uden at tage mad eller søvn til sig; han soknede efter sin søn. Og på den tredie dag om morgenen fandt han ham og kom bærende opover bakkerne med ham til sin gård».

Jeg valgte å bruke dette utdraget fordi det oppsummerer det viktigste i hele teksten, hele hovedessensen. Sønnen dør, og det skjer et vendepunkt for Thord.

Handlingen

Ut i fra det jeg har lest vil jeg tolke hovedpersonen Thord som en velstående, gjerrig, overlegen og rik bonde. Han har fått en sønn og går til presten for å få ham døpt. 16 år senere går han igjen til presten for å få sønnen sin konfirmert. Og så, åtte år senere drar han på nytt til presten for å gifte bort sønnen til ei av bygdas rikeste jente, Karen Storlien. Presten krever 1 dale for bryllupet, men Thord gir ham 3 og sier at sønnen hans skal få det beste av det beste.

Så, fjorten dager senere skjer det verst tenkelige. Thord og sønnen er på båttur, og sønnen faller over bord og omkommer. Thord prøver å redde ham og få ham opp av vannet i 3 dager og 3 netter, og finner til slutt sønnen og bærer ham tilbake til gården sin.

Når enda et år har gått, hører presten noen gå utenfor huset sitt. Det er Thord som kommer for å donere penger til et bestemt formål (legat) som skal stå i sønnens navn.

Tema, hovedperson, skildringer, miljø

Temaet i teksten er veldig preget av hva som skjedde før i tiden. Det er knyttet mye kristendom til teksten, siden presten har en svært sentral rolle i bondefortellingen.

Hovedpersonen er en rik og velstående mann, som lever et godt liv og har både rikdom, en bra familie og har et generelt godt liv. Når sønnen brått dør, går han fra å leve i velstand og stolthet til å leve i sorg og ulykkelighet. Presten, som også har en sentral rolle, er på en måte den personen som omvender Thord fra å være gjerrig og overlegen til å bli en raus mann. Dette kommer ikke så tydelig fram i teksten, men det kan virke som om presten blir svært fornøyd når Thord kommer tilbake med alle pengene til legatet.

Det er vanskelig å beskrive miljøet på en spesiell måte i denne fortellingen, men man kan tydelig se at miljøet er preget av at det foregår i en familie som er velstående. Når det gjelder miljø, sånn i naturen så er det heller ikke så mange beskrivelser, men vi får vite at handlingen foregår på landet, siden det er med bondegårder. Det er mest sannsynlig at det er på våren dette foregår, siden sønnen blir konfirmert. Han forteller også om en høstkveld, som tyder på at døden til sønnen skjer på denne tiden. En høstkveld er dessuten symbolsk for døden. Personene blir ikke nøye skildret i fortellingen, noe på grunn av den realisme-epoken, men man skjønner ut i fra teksten at Thord er en rik og mektig mann som i tillegg er veldig glad i sønnen sin, og at presten er en godhjertet og snill mann som ønsker å hjelpe.

Virkemidler

Skrivemåten i teksten er en del preget av det gamle språket. Bondefortellinger skal være mer folkelige og mer like det muntlige språket, og er nok derfor mer like det moderne norsk- språket enn for eksempel diktene Bjørnson skrev.

Bjørnstjerne Bjørnson bruker virkemiddelet om gjentagelse tre ganger i teksten sin. Han går til presten tre ganger, han leter etter sønnen i tre dager og netter, og han gir tre daler til presten da sønnen skal giftes bort. Dette virkemiddelet er mye brukt i eventyr, og jeg tror kanskje at Bjørnson brukte dette for å skape en slags eventyrstemning.

Handlingen i fortellingen strekker seg over en lengre periode, nærmere bestemt 23 år, noe som er ganske lenge i forhold til at det skal være en novelle. Allikevel tror jeg det er nødvendig, for at handlingen skal bli mest mulig riktig, siden det hele handler om sønnens liv.

Når det gjelder synsvinkelen i fortellingen, er den autoral, slik at man kun får fortalt fortellingen utenfra, og ikke vet noe om følelsene og tankene til de involverte personene.

Egne meninger om teksten

Jeg mener teksten skildrer hvordan livet er på en veldig god måte. Den forteller bra hvordan livet kan forandre seg het plutselig og på en drastisk måte. Jeg fikk ikke helt tak i den klare moralen i fortellingen, men jeg vil tolke ut i fra teksten at moralen bygger på at man alltid bør være litt raus, og ikke alltid bare tenke på seg selv, men også andre. Penger betyr ikke alt, og man kan ikke bare bli lykkelig av å ha masse penger, det er også andre faktorer som spiller inn. Jeg tror også Bjørnson har ment å formidle at det er viktig og bruke tiden sin sammen med dem man bryr seg om, og i tillegg sette pris på alt man eier.

Jeg synes historien på en måte blir endret fra noe negativt til noe positivt, selv om det kan virke motsatt. Thord mister sønnen, men står igjen som et bedre og snillere menneske, som er en positiv endring fra da sønnen levde, og da han bare hadde overfladisk lykke i pengene sine.

Kilder

http://lut-norsk2010.wikispaces.com/BB-bondefortellinger

http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnstjerne_Bj%C3%B8rnson

http://no.wikipedia.org/wiki/Synn%C3%B8ve_Solbakken

http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_(litteratur)

http://www.nb.no/bjornson/bjoernsons-beste

http://www.nb.no/bjornson/litteraturen/dikter-og-aktivist2

http://www.maihaugen.no/no/aulestad/Dikteren/

http://no.wikipedia.org/wiki/Sanger_av_Bj%C3%B8rnstjerne_Bj%C3%B8rnson

Norske perler i prosa-Edward Beyer-Bokklunnen,kunnskap og kultur (de norske bokklubbene) - 1993

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst