Bohemen, besto av 20-30 personer, som tok avstand fra normer og idealer, dvs. embetsstand og borgerskap. De ville leve et fritt liv, det betydde at de gikk inn for fritt kjærlighet uavhengig av ekteskap. Mange av dem delte Jægers tro for å avsløre dobbelmoralen, urettferdighet, og nød i samfunnet. Og da måte Forfatterne skrive naturalistisk.

Hans Jæger ville gi ut en naturalistisk roman som forklarer bohemens liv og virke, og deres mangel på moral og kritiske samfunnssyn. Selv om dette var bokens tema, var det Jægers beskrivelse av bohemenes opplevelser i Kristiania som vekte den største oppsikten, særlig i den kristelige delen av befolkningen. Bokens navn er ”Kristiania Bohemen”. Etter en stund ble boken beslaglagt og Jæger arrestert. Han ble straks dømt og kastet i fengsel fordi han på en uforskammet måte, hadde ytret seg om tabubelagte områder av samfunnet. Vi regner med at Jæger var en av de virkelig store deltagerne i moraldebatten. Han var en av de som på mange måter la grunnsteinen for perioden som skulle komme, naturalismen. Der Jæger bare hadde tatt opp temaet prostitusjon i deler av sin bok, kom nå Krogh med en bok som kun handlet om prostitusjon. Hans roman "Albertine" skildret hvordan en ung pike med ambisjoner på grunn av fattigdommen ble "tvunget" inn i prostitusjon og hvordan dette gradvis gravde hennes selvbilde ned i skitten. Kroghs skildringer av den offentlig urettferdighet og samfunnskritikk førte til at han ble kalt inn for retten.

Bjørnstjerne fikk også bohemen og kirken mot seg, etter skuespillet En Hanske som han skrev, Men fikk full støtte fra Kvinnesakskvinnene, og de gikk sammen mot prostitusjon, og dobbelmoral. Skuespillet handler om en kvinne som kaster en hanske i ansiktet til forloveren sin, da hun for vite at han har hatt seksuelle forhold, og ikke er ren som hun er. Så blir det spurt i skuespillet , at bør det ikke stilles samme krav av renhet på begge kjønn. Den kanskje mest betydningsfulle personen i moraldebatten på denne tiden var fattigpiken Amalie Skram. Hun giftet seg med en skipskaptein, men etter noen år separerer hun seg fra manen sin og flytter til Kristiania

Der for hun etter hvert mer og mer lyst til å skrive selv. Det var da hun giftet seg med en dansk forfatter at hennes diktning for alvor tok av. Hennes første utgytte verk var så rå i sin samfunnsbeskrivelse at den vakte offentlig rør. Ikke bare var boken brutal. Den var også skrevet av en kvinne, noe som var svært uvanlig på den tiden. I motsetning til mange andre naturalistiske forfattere var Amalie opptatt av å forklare menneskenes handlinger ut ifra deres tanker og holdninger.

Samfunnet som disse dikterne begav seg i ble etter hvert preget av industrialisering og generelt større kamp om arbeidsplassene. Dette førte til at de "dårlige" og de tabubelagte sidene av menneskenes hverdag ble satt fram i lyset. Prostitusjon, fattigdom og elendighet ble da naturlige litterære temaer. Diktingen i denne perioden grep også direkte inn i politikken de både kritiserte, og tok opp samfunnsproblemer, og var opptatt av kvinnene, og de fattige i samfunnet.