Bomull har vært brukt som materiale for tekstiler i flere tusen år. Menneskene oppdaget tidlig at disse fibrene har egenskaper som få andre naturfibre har. De er sterke, holdbare og har gode spinneegenskaper. Bomullstekstiler tåler å vaskes Mange ganger. Fibrene blir faktisk sterkere når de er våte. Allikevel, hovedgrunnen til at mennesker til alle tider har brukt bomull, er at det er mykt og behagelig, og tåler masse.

 

Arkeologer har funnet Biter av bomullsklær som er mer enn 4000 år gamle ved Indus og i Peru. Rundt år 1500 hadde bomull spredd seg til alle varme strøk i Amerika, Asia og Afrika.

 

Bomull spilte en viktig rolle i utviklingen av den industrialiserte verden. Med England i spissen foregikk den industrielle revolusjon fra 1750 til 1830, da tekstilindustrien gikk over fra hjemmearbeid i landsbyene til store fabrikker med dampdrift. (Aschehoug).

 

På slutten av 1700-tallet hadde de engelske kvinnene fått øynene opp for bomullstekstiler fra India. I 1771 oppfant Sir Richard Arkwright den dampdreven spinnemaskinen og kunne dermed spinne råbomull til garn mye raskere og billigere enn de manuelle metodene. På samme tid oppfant man de dampdrevne vevemaskinene.

 

Til å begynne med kom all bomullen til England fra Østen og Vest-India. For amerikanske bønder var bomull for arbeidskrevende. Det tok en person en hel dag å fjerne frø fra et halvt kilo bomull.

 

Dette endret seg i 1793 da amerikaneren Eli Whitney oppfant en maskin som kunne utføre denne prosessen. Egreneringsmaskinen revolusjonerte bomullsproduksjonen fullstendig. Volumet steg 100-fold på få år. Samtidig sank prisen. Med Whitney's maskin kunne en arbeider rense 25 kg bomull om dagen. Nesten over natten begynte amerikanske farmere å dyrke bomull. (National Geographic).

 

Det gjennomsnittlige forbruket av råbomull i England for 10-året 1770-80 var 2,6 millioner kg. 50 år senere hadde det eksplodert til 122 millioner kg. (Aschehoug). I 1859 produserte Amerika 1000 millioner kg bomull, mesteparten gikk til tekstilindustrien i England. (National Geographic).

 

Den industrielle revolusjon førte til at fabrikk- og plantasjeeiere ble enormt rike. Men denne rikdommen bygde på andre menneskers lidelser. Slavehandelen økte i takt med blomstringen av bomullsbransjen. I 1861, da de første skuddene ble løsnet i den amerikanske borgerkrigen, var 2,5 millioner negre slaver på bomullsplantasjer. (National Geographic).

 

Tekstilarbeiderne i England på Charles Dicken's tid arbeidet og levde under meget dårlige forhold. Folk reiste fra landsbydga for å få arbeid på de mange fabrikkene som vokste opp. Husvære var mangelvare. Ofte bodde hele familier på ett rom. I den første fasen av industialiseringen var arbeidstiden som regel 12-14 timer eller mer. Ble fabrikkarbeiderne syke, fantes ikke sosiale ordninger å falle tilbake på.

 

I vår tid er bomull meget viktig for mange utviklingsland. For eksempel i Tyrkia er bomullsdyrking og tekstilindustri den nest viktigste inntektskilden etter turisme.

 

Dessverre forårsaker bomullsproduksjonen nå store lidelser for mennesker og miljøet. Bomullsdyrking er meget forurensende og fremstilling av bomullsklær belaster miljøet. For brukerne av bomullsklær kan kjemikaliene og tilleggsstoffene forårsake allergiske reaksjoner.