Litt om Brasil

Brasil er det femte største landet i verden, etter Russland, Canada, Kina og USA, og dekker rundt halvparten av hele Sør-Amerika. Arealet utgjør noe under tredelen av hele Europa. I innbyggertall ligger Brasil på femteplassen blant verdens nasjoner. Og likevel bor det bare 18 mennesker på hver kvadratkilometer i gjennomsnitt, men bosettingen er konsentrert til den østlige atlanterhavskysten. I Rio de Janeiro bor det for eksempel 325 mennesker pr. km2. Folketallet vokser raskt, og utregninger viser at innbyggertallet fordobles over en periode på 42 år. To tredeler av verdens største elvebekken, Amazonas, ligger i Brasil og utgjør nesten halvparten av hele flateinnholdet. I utstrekning er Brasil omkring 4000 km både i sør-nord-retning og øst-vest-retning, mens kysten mot Atlanterhavet er 7370km lang.

Så stort er Brasil at det har grenser til alle land i Sør-Amerika, unntatt to: Chile og Ecuador. Brasil fikk navnet sitt etter et lite, rødt tre: pau – brazil på portugisisk – et tropisk rødtre. Rødglødende (kull) heter braza på portugisisk. Da portugisiske erobrere kom til område, fant de slike trær, og snart ble dette navnet på landet.

 

Brasil er rikdommens og mulighetens land, og har trukket til seg innvandrere fra hele verden. Landets utvikling som en moderne industristat har imidlertid ført med seg problemer med utilstrekkelig finansiering, overbefolkning og skader på miljøet.

Brasil skiller seg ut fra de andre latinamerikanske landene, for det første ved at landet ble kolonialisert av Portugal og har portugisisk språk, for det andre ved at landet har en stor andel svart befolkning.

 

 

Brasil generelt

Befolkning:

Aldersfordeling:

34,7% under 15

58,2% 15-59år

7,1% over 60år

 

Spedbarnsdødelighet: 57 pr 1000 levendefødte (1990-95)

                

Bosetning: 75% i byer/tettsteder.

 

Jordbruk:

Jordbruksareal: 2 485 494 km2 (1990), hvorav dyrket mark: 621 373 km2 ; pr. innbygger 4,1 dekar.

 

Husdyr: kveg, griser, sauer, hester.

 

Jordbruksprodukter: kaffe, sukkerrør, soyabønner, kakao, bomull, tobakk, kjøtt, mais, bananer, hvete, tørre bønner, poteter, tomater, papaya, appelsiner, kokosnøtter, kassava, ananas, druer, epler, acajoutre, palmeolje

 

Nasjonalprodukt:

Bruttonasjonalprodukt (1992): Totalt 425 412 mill. USD; pr. innbygger 2770 USD, 10,7% av verdien for Norge.

 

Skogbruk:

Skogareal: 4 936 940 km2.

Årlig avvirkning:264 621 00 m3 (1991)

 

Bergverk:

Viktige mineraler: Jernmalm, bauxitt, mangan, nikkel, kobolt, kaolinett, tinn, gull, sink, kobber, diamanter.

 

Energi:

Forbruket av energi (1992): 8028 kWh pr. innbygger, 13,8% av forbruket pr. innbygger i Norge.

 

Industri:

Viktige industriprodukter: matvarer, jern og stål, tekstiler, transportutstyr, medisiner, kosmetikk og såpe, sement, industrikjemikaler, raffinert petrleum, febrikerte metallprodukterm ikke-metalliserte mineralprodukter, papir og papirprodukterm klær, skotøy, plastikk

 

Utenrikshandel:

Eksportverdi: 38,7 mill. USD; importverdi: 25,6 mill. USD (1993)

 

Viktige eksportvarer: ikke-elektriske maskiner og utstyr, jernmalm, transportutstyrm jern- og stålfabrikerte produkter, kaffebønner, soyaprodukter, skotøy, elektrisk og elektronisk utstyr, råaluminium, appelsinjuice

 

Viktige importvarer: råolje, ikke-elektriske maskiner og instrumenter, elektriske maskiner,

 

Viktige handelspartnere: USA, Japan Tyskland

 

Samferdsel:

Jernbanenett: Total lengde 32 002 km (1991)

 

Veinett: Total lengde 1 670 148 km, hvorav 10% asfaltert (1990)

 

Handelsflåte: 635 skip på i alt 9 348 339 mill. dwt (1992)

 

Luftfart: 110 flyplasser med regulær trafikk (1993)

 

Sosiale forhold:

Pr. 1000 innbygger: 80,7 personbiler (1990), 396 radioer (1992), 198 fjersynsapparater (1992), 94 telefoner (1990), 51 aviser (1992) og 1,4 leger (1988)

 

 

Fakta om Brasil

 

Innbyggertall: 154 millioner

Offisielt språk: Portugisisk

Hovedstad: Brasilia

Store byer: Rio de Janeiro, Sao Paulo

Lengste elv: Amazonas

Hovednæringer:

Servicenæringer 40%

Industri 31%

Jordbruk og fiske 8,7 %

Folkegrupper: Europeere, Mulatter, Mestiser, Indianere

Religioner: Kristendom, Stammereligioner

Levealder: Menn 62år og Kvinner 67år

 

 

 

 

 

Naturforhold

 

Klima

Brasils store utstrekning skulle tilsi et strekt variert klima. Men så er ikke tilfelle. Landet har et påfallende klima uten dramatiske svigninger verken i temperatur eller nedbør. Brasil har ingen høye fjell og ligger i den tropiske klimasonen. Bortsett fra et område i nordøst som har et tørt klima, får de største områdene av Brasil en årlig nedbør på mellom 1000 og 2000mm. I Amazonas faller det nedbør hele året. Her ligger verdens største regnskog. Der er temperaturen høyere og stort sett stabil året rundt. I Amazonas-bekkenet, kan det komme hele 2000mm nedbør. Landet har i store trekk et fuktig tropeklima. Middeltemperaturen ligger stort sett i overkant av 20oC. Dagstemperaturen kan noen steder komme opp i 38 grader, og i sør kan laveste temperatur komme ned i rundt 11 grader.

 

Landskap

Brasils grense i nord går gjennom et fjell- og høylandsømråde som kallen Guyanahøylandet, og som strekker seg inn i Venezuela, Guyana, Surinam og Fransk Guyana. Her ligger også Brasils høyeste fjell, Pico da Neblina, som ble oppdaget så sent som i 1962.

Rett sør for dette ligger Amazonasbekkenet, som stort sett opptar hele den nordlige delen av landet. Landskapet her er lavt, bortsett fra en del åsrygger som ligger i utkantene, og noen av de lavestliggende områdene oversvømmes hvert år. Amazonas er om lag 6570 kilometer lang- bare Nilen er lenger- og den har over 1000 kjente bielver. De fleste større bielvene kommer fra nabolandene Colombia, Peru og Bolivia. I øst munner Amazonas ut i Atlanterhavet, og lavlandsområdene her strekker seg videre østover langs den nordlige kysten.

Det brasilianske høylandsområdet dekker strort sett resten av landet. Det stiger svakt oppover fra Amazonasbekkenet.

Blant de høyeste toppene er Pico das Agulhas Negras i nærheten av Rio de Janeiro og Sao Paulo. De fleste elvene renner sørover og videre inn i Paraguay, Argentina og Uruguay. Elvene Parana og Uruguay renner delvis langs grensen og danner imponerende fosser.

Det eneste andre større brasilianske lavlandsområdet ligger i vest, mot grensen til Bolivia og Paraguaym.

 

Planteliv

De varierende klimaforholdene i Brasil avspeiler seg i de ulike vegetasjonstypene. Store deler av Brasil er skogkledd. Den tropiske, eviggrønne regnskogen i Amazonas har et større mangfold av planter enn noen andre steder i verden, med blant annet mahogni-, kautsjuk-, kakao- og peanøtttrær. Det finnes lignende skoger langs sør-østkysten. Inne i landet finnes savanner og tropisk løvskog, og lengst i sør noe av det opprinnelige prærielandskapet. I områder med mindre nedbør vokser en blandingsskog av eviggrønne og løvfellende trær. De tørre nordøstlige delene kjennetegnes av caatinga, en type tornekratt. I det indre Brasil, sør for Amazonas, ligger den såkalte campo cerrado, som er en blanding av savanne og områder med buskvegetasjon. Disse områdene har ufruktbar jord og er vanskelige å dyrke. I de sørlige delene av Brasil, hvor det kan bli frost, er det to vegetasjonstyper som dominerer, gresstepper og store skogsområder med nåletrær. I disse områdene vokser ulike tretyper som gir tømmer til papirindustrien.

Internasjonalt er man bekymret for masseødeleggelsen av regnskogen i Amazonas som skjer til fordel for kveg- og gruvedrift. Noe er gjort for å stanse denne ukontrollerte utvikling, men mer effektive vernetiltak er nødvendige dersom det skjøre økonomisystemet skal opprettholdes.

 

Dyreliv

Dyrelivet i Amazonasbekkenet er like fargerikt og variert som plantelivet. Mange arter aper, slanger og trefrosker lever i trærne, sammen med hundrevis av fuglearter. I elvene lever kaimaner, flodsvin, floddelfiner og mer enn 1500 kjente fiskeslag.

Utenfor Amazonasbekkenet er mesteparten av Brasils en gang så rike dyreliv forsvunnet. Det finnes fremdeles ville ender og gjess i myrene i Pantanal, og dessuten finnes det fremdeles fugler som ikke kan fly og slangestork i høylandet. Det finnes også mange arter slanger, firfisler og beltedyr, og kjempemaurslukeren lever av termitter i sine høye tuer. Ozeloter og jaguarer, rovdyrene på savannen, er nå nesten utryddet på grunn av jakt.

 

 

Historie og samfunnsforhold

 

Brasil er blitt et uvanlig integrert samfunn siden den første portugisiske bosetningen ble grunnlagt i 1532. Etter hvert som det indre av landet ble åpnet for nybygging, ble også andre verdifulle ressurser utnyttet, særlig gull, diamanter og kaffe. Før den andre verdenskrig bodde størstedelen av Brasils befolknin g på landsbygda, men i etterkrigstiden er Brasil blitt et urbanisert industrisamfubb, med de samme problemer som en rekke andre utviklingsland.

 

Historie

Pedreo Alvarez Cabral (1467/8- 1520), en portugisisk sjøoffiser, var trolig den første europeeren som oppdaget Brasil. Han registrerte sin oppdagelse i året 1500, men det var ikke før i 1532 at Martim Afonso de Sousa (ca.1500- 1564) grunnla den portugisiske kolonien Sao Vincente. Kolonistene opprettet store jordegods, der det først arbeidet indianske og siden afrikanske slaver.

 

I 1549 oppnevnte kong Johan 3 av Portugal (1502-1557) en generalguvernør, som styrte de arvelige områdene fra sitt hovedkvarter i Salvador. I mellomtiden begynte også andre kolonimakter å interessere seg for Brasil. Frankrike grunnla en bosetning i Rio de Janeiro i 1555, og det tok portugiserne fem år i kaste dem ut. Omkring 1580 hadde Spania fått kontroll over Portugal. Nederlenderne tok Salvador en kort stund i 1624, og slo seg også ned i Recife i 1630. De ble drevet ut av brasilianske styrker i 1654, 14 år etter at portugiserne hadde tatt tilbake kontrollen over landet sitt fra Spania.

 

På 1600- og 1700- tallet drog en rekke ekspidisjoner ut fra Sao Paulo for å ta til fange indianere til slaver, og for å utnytte ressursene i det enorme innlandsområdet. Det første opprøret mot portugiserne kom i 1789, men det skulle ta enda tre tiår før landet ble uavhengig. I 1808 invaderte franskmennene Portugal, og prinsregenten Dom Johan (1767- 1826) flyktet til Brasil. Han va meget interessert i sitt nye hjemland, og i 1815 proklamerte han Det forente kongedømmet Portugal, Brasil og Algarve. Et år senere ble han utropt til kong Johan 6, og i 1821 drog han tilbake til Portugal, men etterlot sin sønn Dom Pedro (1798- 1834) i Brasil som regent. Retten i Portugal forsøkte å gjenopprette Brasils kolonistatus, og det var Dom Pedros oppgave å forsvare dette overfor befolkningen i Brasil. I 1822 erklærte han landet som uavhengig, og ble Brasils første keiser.

 

Regjeringstiden hans var urolig. En krig med Argentina (1825- 1828) førte til at Brasil måtte avstå Uruguay, og i 1831 gikk han av til fordel for sin fem år gamle sønn. Etter en vanskelig regenttid kom Pedro 2 (1825- 1891) på tronen i 1840, og skulle styre i nesten 50 år. Hans stadige innblandig i uruguayanske anliggender førte Brasil inn i en lang og blodig krig med Paraguay (1865-1870). Et militærkupp i 1889 tvang keiseren til å gå av, og landet ble erklært republikk.

 

Mellom 1895 og 1909 ble en rekke grensetvister løst på fredelig vis til Brasils fordel. Samtidig brakte kaffe og gummi ny velstand til landet, tiden omkring og etter 1900 var urolig, og opprør og borgerkrig var nærmest en del av hverdagen. Etter den første verdenskrigen fortsatte uroen, som i 1930 endte med den radikale bevegelsens venstre fløy grep makten under ledelse av Getulio Vargas (1883-1953). Han hadde den faktiske presidentmakten i årene som fulgte. Da endret grunnloven seg to ganger og ble tilsutt diktatorisk makt. I 1942 gikk han med i den andre verdenskrig på de alliertes side. Etter krigen mistet Vargas makten, men kom tilbake i 1950, nå folkevalgt på et sosialt reformprogram. Han kjempet,uten hell, mot en økende inflasjon, men fikk ikke landet økonomi under kontroll. Etter avsløringer om mord og korrupsjon begikk han selvmord i 1954.

 

I 1960 ble den nye byen Brasilia i det sentrale Brasil landets nye hovedstad i stedet for Rio de Janeiro. Dette dannet slutten på en kampanje for å utvikle de stort sett uutnyttede ressursene i innlandet. Men til tross for rask produktivitetsøkning og materielle fremskritt, nådde innflasjon og utenlandsmål et rekordnivå i 1964, og til tross for en vedvarende opposisjon ble ikke sivilt styre gjennomført før i 1985.

 

Kort historisk oversikt

1000 f.kr.: Jordbrukskulturer i deler av landet

1530-årene: Den portugisiske kolonisasjonen begynner

1567: Rio de Janeiro blir grunnlagt

1600- tallet: Fortsatt kolonisering og stridigheter med engelskmenn og nedelendere.

1762: Rio de Janeiro blir hovedstad i det tidligere opprettede visekongedømmet Brasil.

1807: Den portugisiske kongen blir fordrevet fra hjemlandet av Napoleon og slår seg ned i Brasil.

1815: Brasil blir selvstendig moarki i personalunion med Portugal

1822: Opprør fører til full selvstendihet som keiserdømme

1849-52: Krig med Argentina.

1865-70: Krig med Paraguay.

1889: Revolusjon fører til opphevelse av slaveriet og keiserdømmets fall.

1891: Republikansk forfatning. Vedvarende økonomiske vanskeligheter på slutten av 1800- tallet.

1900- årene: Grensejusteringer med Bolivia, Peru og Uruguay.

1917: Verdenskrigen fører til krise for kaffeeksporten. Brasil går med i krigen på entensens side.

1930: President Vargas kommer til makten.

1930- årene: Økende diktatur. Økonomisk despresjon.

1942: Brasil Går med i den andre verdenskrig mot aksemaktene.

1945: Vargas blir styrt.

1951-54: Vargas kommer til makten. Stadig økende industrialisering.

1956-61: Landets økonomi blir svekket ved anlegg ny hovedstad, Brasilia, under president Kubitschek.

1960-61: En stor del administrasjonen blir overført til Brasilia.

1964: Militærdiktatur innført.

1970-årene: Økonomisk vekst, men skjev inntektsfordeling. Utbyggung av Amazonas skaper konflikter ned indianerbefokningen.

1978-88: I alt 220 00 km2 regnskog forsvinner.

1980-årene: Økt motstand mot militærstyret og en viss liberalisering.

1984: Frie valg, Trancredo Neves velges til president, men dør før innsettelsen.

Etter 1985: Enorme økonomiske problemer, stadig valutareformer og verdens høyeste utenlandsgjeld skaper økt fattigdom.

1990- årene: Store sosiale problemer, brudd på menneskerettighetene og konfliktene i Amazonas preger landet.

 

 

Styreform

Brasil er etter forfatning fra 1988 en presidentstyrt og, i alle fall formelt, demokratisk forbundsstat.

Brasil er en forbudsrepublikk med en sterk presidentmakt. De 72 senatorene velges for åtte år, de 503 deputerte for fire år og presidenten for fem år om gangen. Det kreves absolutt flertall blant dem som stemmer for å bli valgt. Dersom ingen får rent flertall i første valgomgang, blir det en ny valgomgang mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer. Presidenten leder regjeringen og utpeker dens medlemmer. Antall deputerte bestemmes av befolkningsstørrelsen. Deputertkammeret har vel 500 medlemmer.

Landet er delt i 26 delstater og ett forbundsdistrikt, hovedstaden Brasilia, som velger tre senatorer, og et antall deputerte som er avhengig av antall innbyggere i det enkelte disktrikt. Hver stat har egne lover og egen forfatning, og er delt i kommuner som styres av valgte organer.

Hver delstat og forbundsdistrikt velger tre senatorer hver. Stemmerettsalderen til alle valg er 16 år. For personer mellom 18 og 70 år er det, med unntak, stemmeplikt.

Det politiske system er ustabilt. I hele etterkrigstiden har landet stadig skiftet mellom militært og relativt liberaldemokratisk styre. Store økonomiske problemer med sosial uro, stadige korrupsjonsskandaler, et økende internasjonalt press på landet for å ta strekere hensyn til indianere og til økologien u Amazonasregioen og en personpreget og intrigeaktig politikk er de viktigste årsakene til den lave stabiliteten

 

Befolkning

Befolkningen i Brasil er resultat av en omfattende innvandring og integrering. Litt over halvparten av befolkningen er i hovedsak av europeisk ætt, mens resten for det meste er av blandet europeisk, afrikansk og indiansk ætt. En av de nyeste innvandrergruppene er japanere. Det er få rene indianere igjen, for det meste i mer fjerntliggende deler av Amazonasbekkenet.

En viktig samlede faktor er det portugisiske språket, som nesten alle innvandrergrupper har tatt i bruk. Portugisisk i Brasil har imidlertid utviklet seg til å bli svært forskjellig fra portugisisk i Portugal, og er strekt påvirket av både indianerspråk og innvandrerspråk.

Den katolske kirken er en annen samlende faktor, selv om det i Brasil også finnes en betydelig protestantisk minoritet. Flere afrikanske religioner eksisterer mer eller mindre parallellt og sammen med katolismen, særlig kulten cabdomble har mange tilhengere innen ulike samfunnsgrupper.

 

Etniske forhold

Befokningen er meget blandet, og det er vanskelig å fastslå fordelingen av fargede og hvite. Folketellingen i 1991 angav følgende fordelinger:

55,2% hvite

39,3% blandet rase

4,9% svarte

 

Andre kilder gav meg disse faktaene:

53% hvite

34% blandet rase

11% hvite.

 

Den svarte befolkningen stammer fra slaver hentet inn fra Vest- Afrika, Angola og Mosambik. Anslagene for hvor mange som kom, varierer fra 3,5 til 13,5 mill.

 

Immigrasjon

De første hvite, som kom fra Portugal, bosatte deg i landet så tidlig som i 1531. innvandringen av hvite var relativt liten de neste 300 årene. De portugisiske innvandrerne var vanligvis ikke arbeidsfolk, men lykkejegere som ønsket matriell rikdom fortest mulig, bestyrere og eiere av plantasjer eller koloniadministrator. Moderne immigrasjon startet først etter uavhengigheten fra Portugal. Mellom 1819 og 1883 kom det ca.  500 000 immigranter. Senere økte takten i innvandringen, og mellom 1884 og 1954 kom 4,6 mill. immigranter fra Europa.

Av de siste var det ca. 32% italienere, 30%portugisere, 14% spaniere og 4% tyskere

 

I Brasil bor det i dag dessuten ca. 1 mill. etterkommere etter japanske immigranter som er særdeles aktive i kaffe-, bomulls-, og teproduksjon. Sao Paulo har i dag verdens største koloni av japanere utenfor Japan.

 

Bosetning

I forhold til arealet er Brasil tynt befolket: 18 innbyggere pr. km2. Befolkningen er imidlertid meget ujevnt fordelt, og den overveiende andel bor i et belte langs kysten. Regionen Sør- øst med Sao Paulo og Rio de Janeiro har 43% av befolkningen på 11% av arealet. Regionen Nord og Sentral-Vest som dekker 65% av arealet, har til sammenligning bare 13,5% av befolkningen. Den interne migrasjonen fører til at byene vokser raskt, og Brasils befolkning blir stadig mer og mer urbanisert. I 1991 bodde 75% av Brasils befolkning i byer, en økning fra 56% i 1970.

 

 

Økonomi

Brasil har enorme naturressurser, men mangler kapital til å utnytte dem effektivt. Myndighetene kontrollerer mange av de viktigste industriene. Mye av finansieringen kommer imidlertid fra internasjonale låneopptak, og flere regjeringer har måtte kjempe på to fronter, mot stor utenlands gjeld og mot høy inflasjon. En følge er den store forskjellen mellom fattig og rik.

 

Landbruk og fiske

Brasil dyrker nok mat til å dekke sitt eget behov, og jordbruket gir rådvarer til en betydelig del av eksporten. Selv om jordbruksarealet øker, trenger jordbruket stadig færre arbeidere.

Størstedelen av den dyrkbare jorden ligger langs kysten og i sør. De viktigste nyttevekstene for eksport er soyabønner, sukkerrør og særlig kaffe, som Braisl er en ledende produsent av. Sukkerrør brukes til å fremstille gasohol, et drivstoff for biler som består av etylalkohol og bensin, og som Brasil har utført et bra arbeid med å fremstille. De viktigste matvekstene er mais, ris og hvete.

Det meste av beitelandet ligger i sør, som også er senter for kjøttindustrien. Brasils husdyrbestand – stort sett svin og storfe – er blant versens største. Opprettelsen av store kvegfamer i Amazonasbekkenet har ført til ødeleggelser av store skogområder, og dessuten til voldelige konflikter med arbeiderne på gummiplantasjene. Skogen ryddes ved brenning, noe som gir et utstabilt jordsmonn som raskt blir utpint.

Nesten to tredjedeler av landet er skogkledd. Tømmer fra skogene i nord går for det meste til brensel. Tømmer til kommersielt bruk, til cellulose og papi, kommer fra eukalyptur- og furuplantasjer som ligger i sør og sørøst.

 

Fiskeressursene er store, men uutnyttede. Det er godt ferskvannsfiske i Amazonasbekkenet, og i nordøst, der myndighetene har satt ut fisk. De fleste havnene for havfiske er i sør, men en mindre fiskeflåte i nordøst fanger også hummer og reker for eksport.

 

Industri og ressurser

Brasil har enorme mineralressurser, med store reserver av aluminium-, mangan- og jernmalm, og metaller som utvinnes er en viktig eksportartikkel. Jeg skal skrive litt mer om disse senere. Andre mineraler brukes i den innenlandske industrien. Kullforekomsten i sør består for det meste av lavverdig kull. Landet har olje- og gassbrønner, både i innlandet og til havs utenfor sørøstkysten. Camposbekkenet, ikke langt fra Rio de Janeiro, står for om lag halvparten av Brasils oljeproduksjon.

Utnyttelse av nye mineralressurser har enkelte ganger hatt katostrofale følger. Multinasjonale selskaper har ryddet deler av regnskogen i Amazonas med bulldosere og åpen dagbrudd. Ett gullrush i slutten av 1980-årene forurenset elvene med kvikksølv, noe som førte til at de lokale indianerne ble forgiftet.

Mesteparten av Brasils energi kommer fra vannkraft, hovedsakelig i tett befolkede områder i sør og sørøst. Det ble oppført en rekke store vannkraftverk på 1970- og 1980-tallet. Itaipu-verket ved Paranaelva, som ble bygt i samarbeid mef Paraguay, er verdens største i sitt slag. Et atomkraftverk har vært i drift ved Rio de Janeiro siden 1982.

Den brasilianske industriproduksjonen er variert og i vekst. Industriområdene er konsentrert i den sørøstlige delen av landet. Mange industrier baserer seg på lokale råvarer- fordeling av stål, olje og matvarer, og produksjonen av papir, tekstiler og fottøy. Andre viktige produkter er kunstgjødsel, transportutstyr, våpen, byggningsmaterialer og mirkoelektronikk.

Servicenæringene vokser, og stadig flere turister kommer for å finne varme badestrender, vakre landsbyer og natteliv i byene langs østkysten. Copacabanastranden i Rio de Janeiro er landets mest kjente feriested.

 

Transport og kommunikasjon

Veinettet er blitt vesentlig forbedret de senere årene, og det finnes veier med fast dekke mellom alle de store byene. Mange av de mindre veiene er uten fast dekke. Det er få jernbaner utenfor Rio de Janeiro og Sao Paulo. Regionen, borsett fra godslinjer til malmtransport. Mange områder i nord kan bare nås med fly eller elvebåt.

Amazonasbekkenet er farbar med båt nesten hele veien, og kysttrafikken ivaretas av en betydelig handelsflåte. Fly er et viktig bindeledd mellom Brasils spredte og ofte isolerte samfunn. De fleste byer har en flyplass, og det er ofte en flystripe selv i de minste landsbyene. De fleste internasjonale flyrutene går fra Sao Paulo og Rio de Janeiro, med forbindelser til andre byer.

De viktigste avisene kommer ut i Sao Paulo og Rio de Janeiro. Sensuren er blitt mer avslappende etter at en sivil regjering kom til makten. Avisen O Globo og magisinet Manchete er begge knyttet til landets største kringkastingsnett. Det finnes en rekke mindre nett både på nasjonalt og regionalt nivå.

 

Helse og utdanning

Når det gjelder helsestell, er det god tilgang på ressurser i de store byene, men på landsbygda, der både malaria, gulfeber og andre sykdommer forekommer hyppig, er det dårlig med både helsemidler og helsepersonell. Feilernæring er vanlig, særlig hos barn. Bolignød i byene betyr at mange som flytter dit for å finne arbeid, må slå seg ned i de enorme slumområdene, der dårlige sanitærforhold øker risikoen for smittespredning og sykdom.

Alle arbeidstakere bidrar til folketrygden, som utbetaler syke-, arbeidsledighets- og alderstrygd. For mange er imidlertid dette systemet ofte både dyrt og lite effektivt.

 

Skolegangen er gratis og obligatorisk fra 7 til 14-årsalderen, og gratis videregående utdanning er også tilgjengelig. Men bare en liten del av elevene- for det meste fra velstående familier – er i stand til å benytte seg av dette, og det er svært få som studerer ved universitet eller høyskole. Lesekyndigheten er generelt lav.

 

 

Flagg og våpen

 

Flagget

Flagget har en gul rombe på en grønn bunn. I romben er det innskrevet en blå sirkel med innskriften Ordem e progesso. Det bestyr orden og fremskritt. Det er også 27 hvite stjerner. Stjernene representerer forbundsdiskriktet og Brasils 26 stater. Stjernene viser også de viktigste stjernebildene slik de kan sees på himmelen over Rio de Janeiro, men speilvendt i forhold til virkeligeheten.

 

 

Riksvåpen

Over en delvis synlig sverd med gull sverdhefte og rød paprestang er en femtagget stjerne med to border, den ytre i gull og den indre i rødt. I stjernen er innskrevet en sirkel med Sydkorset, formet av fem stjer i sølv. Utenfor sirkelen løper en sirkellinje i sølv med 27 stjerner i sølv. Nedenfor våpenet et blått bånd med innskriften Pepublica Federativa do Brasil 15 de Novembro de 1889. Det er datoen for landets overgang fra keiserdømmet til republikk. På hver side av våpenet er det en gren, til høyre laubær og til venstre tobakkblad. Bak våpenet en gyllen glorie.

 

Religion

Brasil fremviser en av verdens mest sammensatte religiøse mosaikker. 88% av befolkningen regnes som katolikker, men mange praktiserersamtidig en av de tallrike lokale kultformene. Den katolske kirke rommer dessuten sterke spenninger mellom et konservativt hierarki og radikale prester og teologer som representerer den såkalte frigjøringsteologien.

Det mest typiske trekk ved det religiøse liv i Brasil er imidlertid de mange former for sammenblanding av religioner, der elementer fra afrikanske folkegruppers religion er vevd sammen med katolske og, i noen tilfeller, indianske elementer. Slike synkretistiske religioner kan spores helt tilbake  til 1500- tallet. Afrikanske slaver var ofte formelle medlemmer av den katolske kirke, men praktiserte, mer eller mindre i det skulte, sine egne religionsformer, sammensatt av ulike religiøse elementer fra vest-afrikanske folk. I sine nåværende former er imidlertid disse religionene oppstått på 180-tallet. Felles for dem er et hierarki av ånder, ofte identifisert med katolske helgener, underlagt en monoteistisk oppfattet høyeste guddom. Åndene meddeler seg gjennom medier, som kan gi tilbederne konkrete råd og hjelp i seanser.  Henvisning til hekser er en vanlig forklaring på sykdom, ulykker og problemer.

 

Kunst

Mens Spania preget sine kolinier i Latin- Amerika med sin sterke kunst-tradisjon, gjorde ikke de portugisiske erobrerne en tilsvarende visuell innflytelse gjeldende i Brasil.

Landet kom først på kunstkartet som et eksotisk motivområde for de nederlandske malerne Albert Eckhout og Franz Post under Hollands okkupasjon av nordøstområdene i første halvdel av 1600- tallet. Senere kom flere europeiske malere til de natursjønne områdene under Sydkorset for å male såkalte Voyage Pittoresque.

 

Den mest særpregede kunstneren va den pukkelryggete arkitekten og skulptøren Aleojadinho (1730- 1814). Han var opphavsmann til en rekke kirker og skulpturer i byene Congonhas do Campo og Ouro Preto i den mineralrike staten Minas Gerais. Gullrushet på 1700- tallet gav grobunn for den rike satsingen på sakrale bygg, og Aleijanadinhos barokke verker er i dag på UNESCOs lister over Latin- Amerikas viktigste kulturminner. Brasilianske myndigheter har satset på lite restaurering, så flere av disse byggverkene er i en dårlig forfatning.

 

Men først 100 år etter Aleijadinho kan man snakke om en brasiliansk billedkunstneriskidentitet. Malere som Benedicto Calixto og Victor Mirelles er sentrale navn, ellers gjør innvandrere som italienske Elyseo Viscont og nordmannen Alfredo Andersen ( 1860-1935) seg gjeldende på slutten av 1800- tallet. Modernismen gjør sitt inntog i Brasils kunstliv med maleren Anita Malfatti og litaueren Lasar Segall omkring den første verdenskrig, og får et gjennombrudd med Leger-eleven Tarsila do Amaral, skulptøren Victor Brecheret, Picasso- influerte Emiliano di Cavacanti og kubisisk pregede Rego Monteiro.