Den tyske “Georg Thile” etter å ha flyktet 

 

 

Warspite på vei til Narvik på land ved Romsbakken.

 

Tidlig om formiddagen kom det Britiske slagskipet ”Warspite” med ni jagere inn Ofotfjorden. Ved munningen av Herjangfjorden  senket den undervannsbåten U-64. Av besettningen ble alle 36 mann reddet av britiske jagere. Lengre inn i fjorden fikk den tyske jageren ”Erich Kollner” øye på den tyske flåten og flyktet inn i den trange Djupvik-fjorden hvor den la seg i skjul med kanonene klare. ”Warspite” speider fly hadde imidlertid oppdaget tyskeren, og før ”Erik Kollner” rakk å gjøre motstan sendte ”Warspite” en ladning i tyskeren og senket den. 31 mann omkom og 35 ble såret.

 

En annen tysk båt ”Herman Kunne” flyktet i sikksakk kurs inn mot Narvik mens den la en røyk skjerm på tvers av fjorden for å skjule seg og de andre jagerne som lå lengre inne. Det hjalp ikke mye, vinden feide røyken bort. Jagerne hadde ikke rukket å gjemme seg i sidefjordene som avtalt. Tre av dem prøvde da istedet å møte ”Warspite” for å ta opp kampen. Denne kampen varte i en time uten at noen av båtene fikk alvorlige skader, men to Britiske fly ble skutt ned. Tyskerne gikk etterhvert tomme for amunisjon og rente inn på land i Bjerkvik, der sprengte tyskerne selv båten. Fire andre tyskere gjemte seg bak kunstig tåke i Rombakken. ”Erich Giese” prøvde å unnslippe, men ble senket, hele besetningen på 83 mann omkom. Da ”Warspite” kom inn til Narvik lå ”Diter von Roeder” sjøudyktig ved kaien men klarte å sende en torpedo som traff slagskipet. Like etter fikk tyskeren mange granater tilbake, og før den ble entret senket den seg selv.

De to tyske jegerne som gjemte seg bak kunstig tåke, rente sine skip på land for ikke å bli tatt av den Britiske overmakt. En av dem var “Georg Thile”

 

Vi takker og gratulerer våre britiske venner for deres heltemot, og håper vi snart er fri fra de nazistiske lenker.

 

Lokalbefolkningen lider

 

Det store sjøslaget den 13. april førte til at mange måtte flykte fra sine hjem.

Befolkningen på Ankenes flyktet inn til Hokkvik. Krigsavisa kom her i samtale med 14år gamle Arne Roll, han forteller om dramatiske døgn med mange lik i fjæra og da de måtte gjemme seg bak husene mens granat splintene haglet om hushjørnene. Etter noen dager hadde han og noen eldre gutter våget seg tilbake til Ankenes i ly av mørket for å prøve å få tak i noe mat. Her gjorde de innbrudd i butikken og fikk med seg pølser og diverse andre matvarer.

 

Da det hele var over og de kunne vende hjem igjen, fant de og mange andre med dem sine hjem brent ned.

 

Ankenes sentrum. Narvik i bakgrunnen         

 

Ankenes og ”Den sovende dronning”

 

Sivil befolkningen i Narvik.

 

Etter at ”Warspite” trakk seg ut kom engelskmennene tilbake, denne gang med forsterkninger fra fremmedlegionen som besto av franskmenn, men også mordere og banditter, noen negere og en svenske. De trodde tyskerne befant seg nede blandt sivilbefolkningen i Bjerkvik og begynte å bombe husene. Familien Skoglund med sine 3 små jenter, den eldste Åse 10 år måtte flykte ned i møkkakjelleren hvor de satt på den frosne møkka med tepper over seg. Da bombingen stilnet våget de seg opp, da ser de en stridsvogn komme rullende mot dem på veien. De flyktet inn i husets kjeller. En gammel dame som bodde hos dem rakk ikke å komme seg i skjul før en granat sneiet hode hennes før den forsvant inn i veggen. Senere da de forstod at tyskerne forlengst hadde flyktet opp i fjellene og forskanset seg, inntok de husene. Hos familien Skoglund lånte de den store klessvaskegryta og begynte å koke mat. Familien fikk biff på boks, men måtte gi fra seg noen høner. Etter hvert flyktet også sivilbefolkningen i bygda.