Innhold

Oppstandelse

Tro (Dharma, Buddhas lære)

Klosterlivet

Utbredelse

Ritualer og helligdager

Kultur

Aktuelle spørsmål

Sammenlikning

Refleksjon

Kilder

 

Oppstandelse

Buddhismen ble grunnlagt for ca 2500 år siden av Buddha eller Siddharta Gautama som var hans opprinnelige navn. Han var en indisk prins og ble sannsynligvis født i den nordindiske byen Lumbini, som i dag ligger i Nepal, rundt år 560 f. Kr. Like etter fødselen døde Siddhartas mor. For å finne ut av hva han skulle gjøre med sønnen, tilkalte faren, som var småkonge, spåmannen Asita som sa at sønnen enten skulle bli konge eller en åndelig verdenshersker. Siddhartas far var fast bestemt på at gutten skulle bli konge, og han fikk derfor alt han trengte av makt og rikdom og til og med en trone å arve. Siddharta levde et liv i luksus, innestengt fra synet av nød og lidelse, noe vaktene på slottet hadde fått strenge ordre om å holde gutten vekke fra. Siddharta ble både vennlig og klok, ikke bortskjemt og spydig som en kanskje ville trodd.

 

Siddharta var, som de fleste andre rikmannsfolk, veldig interessert i sport, og da han var 16 år vant han naboprinsessen Yasodhara, som var premien i en bueskytter-konkurranse. Siddharta og Yasodhara giftet seg og fikk sønnen Rahula. Men Siddharta hadde fremdeles ikke sett livet på utsiden av slottet. En dag ble han rastløs og snek seg ut. Da fikk han se en gammel mann med stokk. Mannen hadde gikt og ødelagte tenner. En annen dag han snek seg ut, fikk han øye på en syk mann som lå i veikanten, og den tredje gangen så han en død mann. Siddharta ble urolig og tenkte; ”er dette også en del av livet?” Den fjerde gangen møtte han en fattig tiggermunk med glattbarbert hode. Han eide ikke annet enn det han bar med seg, men så ut til å leve i fred og lykke. Dette gjorde Siddharta enda mer urolig. Han hadde alt han kunne ønske seg, men ikke fred og lykke.

 

Da Siddharta var 29 år, forlot han pallasset, sin kone og sin nyfødte sønn, for å leve som den fattige tiggermunken. Han barberte hodet og la ut på sin vandring etter visdom. I de neste seks årene gjorde Siddharta alt han kunne for å få svar på spørsmålene sine; ”Hvem er jeg?” ”Hva er meningen med livet?” ”Hva er årsaken til lidelse?”

 

Det første Siddharta gjorde var å oppsøke de mest berømte guruene, som lærte ham deres tradisjoner, men han fikk ikke noe svar. Han prøvde også flere måter å pine kroppen på, og en gang fastet han så lenge at det var rett før han døde. Heldigvis fikk noen venner ham på rett kjøl igjen. Han skjønte da at askese (pinelser) ikke var den rette løsningen. Hans lærere og med-asketere ble veldig skuffet og han ble helt alene.

 

I all ensomhet begynte Siddharta å dyrke yoga og meditasjon, og viet livet til disiplinert tenking og mystisk konsentrasjon. Etter en periode nådde han sitt gjennombrudd. Han satt under et fikentre og bestemte seg for å ikke røre en muskel før han fikk svar på spørsmålene sine. Plutselig stod djevelen, Mara, foran ham. Han tilbød Siddharta rikdom, vakre kvinner og berømmelse dersom han dro tilbake til palasset. Siddharta motstod Maras fristelse og Mara ble så sint at hele jorda begynte å riste. Da satte Siddharta den ene pekefingeren på jorda og ristingen sluttet. Mara innså at han hadde tapt.

 

Siddharta gikk inn i en transe, og husket alle sine tidligere liv. Han husket hvordan han var blitt født og hvordan han hadde dødd. Han så også hvordan alle de levende skapningene rundt ham ble gjenfødt, som følge av sine gode eller dårlige handlinger i sine tidligere liv. Han så alle tings sanne natur, og at menneskene kunne frigjøres fra denne skjebnen. I sju dager satt Siddharta i denne transen, og når han våknet opp var han blitt en oppvåknet, en Buddha. Han hadde nå funnet veien ut av den evige rundgang, samsara. Akkurat i det Siddharta skulle til å reise seg kom Mara tilbake med en ny fristelse. Siddharta kunne få bli i Nirvana eller han kunne spre budskapet sitt til andre. Mara klarte nesten å overbevise ham til å bli i Nirvana med å argumenter, men etter at han hadde tenkt seg om, sa Siddharta; ”Det finnes noen som vil forstå,” og med dette overvant han Mara for alltid.

 

Siddharta spredte sine erfaringer fram til han døde i 483 f. Kr. da han ved en feiltagelse spiste en giftig sopp. Men før sin død grunnla han et klostersamfunn som fikk mange tilhengere og er det vi kaller Buddhismen i dag.

 

 

Tro (Dharma, Buddhas lære)

 

I buddhismen er det ikke noen gud som har skapt verden, eller andre personer som passer på den. De tilber Buddha, men ikke som en gud. Han blir tilbedt som et menneske som oppnåde oppvåkning, Nirvana. Men selv om de ikke har noen gud, har de allikevel en lære om at det finnes en eller annen form for virkelighet, fullstendig annerledes enn den vi lever i. Det er denne virkeligheten som er Nirvana og regnes som buddhistenes frelse. For å oppnå Nirvana, må en følge Dharma, Buddhas lære, som består i ulike regler for handling, tankegang og tale.

 

De fire edle sannhetene

Buddha sammenfattet sin lære i de fire edle sannhetene. Den første er sannheten om lidelsen og fastslår at lidelse finnes. Fødsel, alderdom, sykdom, sorg og død er noen eksempler på lidelse. Den andre er sannheten om lidelsens opprinnelse og forteller at det er menneskets begjær og trang til nytelse som er grunnen til lidelse. Den tredje sannheten er sannheten om lidelsens opphør og forteller at lidelsen kan forsvinne når begjæret slukkes. En vil da oppnå Nirvana. Den fjerde og siste sannheten er sannheten om veien til lidelsens opphør og forteller hvordan en kan bli kvitt lidelse og gjenfødsel ved å følge den åttedelte vei, middelveien.

 

Middelveien

Middelveien fører til slutten på alt vondt og til lykke, som er målet med Buddhas lære. Den består av åtte veier:

1. Rett innsikt - mennesket må forstå sannheten.
2. Rett innstilling - mennesket må velge fred, ikkevold og kjærlighet i omgang med alt som er levende.
3. Rett tale - en skal tale sant og vennlig.
4. Rett handling - handle i tråd med Buddhas ord og lære.
5. Rett levemåte - leve i tråd med Buddhas ord og lære.
6. Rett anstrengelse - anstrenge seg for å ha rene og gode tanker.
7. Rett oppmerksomhet - være klar, våken og oppmerksom.
8. Rett meditasjon - meditasjon for å nå oppvåkning.

 

De fem leveregler

For å gjøre det lettere å oppnå Nirvana, laget Buddha fem leveregler.

1. Jeg vil ikke drepe noe levende vesen.

2. Jeg vil ikke stjele.

3. Jeg vil ikke misbruke seksuelt.

4. Jeg vil ikke snakke usant.

5. Jeg vil ikke bruke rusmidler.

 

Meditasjon

Meditasjon er en annen måte å oppnå Nirvana på. Når en mediterer sitter en som regel med rett rygg, beina i kryss og med hendene i fanget. Så starter en å konsentrere seg om pusten, på en avslappet måte og kobler ut alle forstyrrende tanker. Så kan en konsentrere seg om meditasjonens tema, for eksempel medfølelse.

 

Det er viktig å være på en rolig plass når en mediterer, slik at en ikke blir forstyrret. Munker kan for eksempel bo i ei hytte i skogen. Når de bor slik har de få bekymringer og plikter og kan meditere uten å bli forstyrret av andre tanker.

 

Det er opp til hver buddhist hvor mye en vil meditere. Noen mediterer hver morgen og kveld, andre to ganger i uken. Noen buddhister går på meditasjonssamlinger hvor de kan meditere ti timer om dagen. Dette klarer de fordi at når en mediterer mister en tidsperspektivet helt.

 

 

Hellige skrifter

Buddhas lære ble i mange år formidlet muntlig og ble ikke skrevet ned før 400 år etter Buddhas død. Skriftene kalles Pali-kanonen eller De tre kurver. Dette er fordi de opprinnelig var skrevet på pali, en gammel indisk dialekt, og er delt inn i tre deler. Den første delen kalles Tripitaka, og inneholder regler for klosterlivet. Den forklarer hvordan ulike seremonier skal gjennomføres og hvordan munker og nonner bør leve. Den andre skriftgruppa kalles sutra og er en samling av Buddhas taler og hans lære. Den tredje delen forklarer læren og skal hjelpe folk til å forstå Buddhas ord.

 

 

Menneskesyn

I buddhismen ser de på mennesket som det viktigste i verden. Alle mennesker er like verdifulle, uansett rase, religion eller hvilket samfunn de tilhører. Alle er født med de samme mulighetene til å oppnå Nirvana. Det er kun mennesket som kan gjøre noe med sin egen situasjon, og den blir ikke påvirket av noen guder. Buddhas lære forteller om metoder en kan bruke for å oppnå lykke og fred med seg selv. Årsakene til ulykke, sorg, hat og misunning finner vi i mennesket. En buddhist må forstå hvilke følelser som fører til at en ikke har det bra, og kvitte seg med dem.

 

Klosterlivet

I Thailand er det et krav at alle buddhister i landet må være munk i minst 7 døgn, i løpet av livet. Men som oftest prøver de å være munker eller nonner i 3 måneder eller 3 år, og noen vier hele livet til det.

 

En buddhistisk munk/nonne lever kun for å nå den indre freden og oppnå opplysning, slik som Buddha. Dette er en veldig intens måte å praktisere buddhismen på. Det var Buddha som var den første buddhistiske munken. Han brukte tiden på å lære bort læren sin. Det samme gjør også en munk eller nonne i dag.

 

Buddhistiske munker og nonner bor i kloster slik munker og nonner gjør i andre religioner. I klosteret får de ekstra tid til å tilbe Buddha, studere læren og utføre ritualer.

 

En munk vier livet sitt til Buddha og har strenge regler som de selv må leve etter for eksempel den åtte delte veien og de fem råd. En munk eller ei nonne har heller ikke lov til å eie noe, men personlige ting som blyanter, tannbørster, klokker og bøker er lov. De har heller ikke lov til å bli for opptatt av musikk og dans, sitte på en høy stol eller seng, eller til å eie smykker. I og med at munker og nonner ikke har lov til å eie noe, har de heller ikke mat eller penger. Dette får de gjennom gaver.

 

En annen oppgave buddhistiske munker og nonner har, er å snakke med folk. De kan for eksempel stille essensielle og moralske spørsmål som skal få folk til å tenke.

 

Mange munker og nonner tigger for å få det de trenger, men blant buddhister blir det sett på som en stor ære å gi noe til de som tigger, for dette styrker karmaen, som igjen hjelper dem å forlate gjenføding. Men en buddhistisk munk kan ikke ta i penger, så når en er ute å tigger må en gjerne ha med seg en lekmann eller få penger i en konvolutt.  

 

Munkene og nonnene har også andre roller utenfor klosteret. Det hender de besøker private hjem for å velsigne et nyfødt barn, et nytt hus, et nygift par eller for å besøke en syk eller dødene person.

 Buddhistiske munker har safran-fargede kapper mens nonnene har brune. Dette kan selvfølgelig variere fra land til land, og etter hvilken tittel de har.

 

For å bli munk må en studere i kloster i minst to år. Etter ti år i kloster kan en få en ny tittel, lærd. En har da lov til å lære nye munker på egenhånd.

 

Dalai Lama den 14. er den mest kjente buddhistiske munken vi kjenner til i dag. Han kjemper for fred og for at alt skal være fredelig. I 1989 fikk han Nobels fredspris for arbeidet sitt.

 

Utbredelse

Etter Buddhas død ble buddhismen videreført av Buddhas disipler. Rundt 200 år f.Kr, nådde buddhismen til den krigerske kongen Ashoka. Etter at han ble kjent med Buddhas lære, sluttet han med krigføringen og gjorde buddhismen til statsreligion. Etter dette spredte religionen seg raskt, og er i dag den fjerde største verdensreligionen. Det finnes ca 400 millioner buddhister i verden i dag, og i Norge er det 14 000 mennesker med buddhistisk bakgrunn.

 

Under spredningen utviklet buddhismen seg i to hovedretninger. Disse blir kalt Theravada og Mahayana.

 

Theravada

Theravada, også kalt Hînayâna, regnes for å være den trosretningen som minner mest om den opprinnelige retningen etter Buddha. Denne retningen oppstod på Sri Lanka rundt 300 år f. Kr. av Arahant Mahinda. Trosretningen forholder seg til Tripitaka som den mest pålitelige, skriftlige kilden til Buddhas lære. I Theravada er det også en ubrutt linje av munker og nonner som praktiserer Buddhas lære slik han selv gjorde det for ca 2500 år siden. Nonneordenen, bhikkhuni, har død ut, men det finnes ennå ordinasjonsmuligheter for kvinner.

 

Theravada spredte seg fra Sri Lanka til Thailand, Burma, Laos og Kambodsja, men har siden 1980 også spredt seg til vesten.

 

Mahayana

Mahayana oppstod i India i løpet av det 1. århundre e. Kr. Trosretningen legger vekt på å rense sinnet og utvikle medfølelse og visdom. Resultatet av medfølelse og visdom kalles bodhicitta og er helt nødvendig for å oppnå buddha-tilstanden. Idealet i Mahayana er en boddhisattva, en som vier livet sitt til å hjelpe andre med å oppnå Nirvana og slippe ut av samsara.

 

Mahayana spredte seg til Kina, Japan og Korea, Vietnam og det eneste opprinnelige buddhistiske landet i Europa, Kalmykia.

 

 

Ritualer og helligdager

 

Fødsel, bryllup og død

I buddhismen er det tre hovedritualer; fødsel, bryllup og død. Ved fødselen lager munker og nonner bønner til det nyfødte barnet, slik at ungen får et godt utgangspunkt i livet. Under dette ritualet får barnet også navnet sitt.

 

 

Buddhistiske bryllup holdes vanligvis i et buddhistisk kloster, men selve vielsen foregår før de kommer til klosteret. I klosteret blir gjestene og munkene servert mat, før de leser de tre juveler:

- Jeg tar tilflukt til Buddha

- Jeg tar tilflukt til Dharma - læren

- Jeg tar tilflukt til Sangha – munkesamfunnet

 

Etter å ha lest de tre juveler binder de en bomullstråd mellom alle gjestene og en Buddha-statue, noe som symboliserer samhold. Det siste som skjer under bryllupet er at den eldste munker binder selve tråden rundt håndleddet på brudgommen, som igjen binder det rundt håndleddet på sin kone.

 

I og med at buddhistene tror på gjenfødelse, er det ikke noen stor sorg å dø. Sjelen går over i en ny kropp, et dyr eller en annen organisme.

 

Mange liker å tilbringe den siste tiden sammen med en munk eller en nonne i et kloster eller hjemme, slik at de kan be for dem. I buddhismen er det ikke vanlig å begrave døde mennesker. De blir brent på bål, som oftest utenfor klosteret. 

 

Andre ritualer

Mange buddhister gjør puja hver morgen og kveld. Det vil si at de resiterer vers og tekster de har lært utenat, for å holde Buddhas lære i minnet. Det er normalt å ha en Buddha-statue eller et bilde foran seg når en gjør puja, og det er også normalt å tenne lys og røkelse i tillegg til å ofre blomster.

 

I mange buddhistiske land er fullmånedagene, dager hvor folk bruker litt mer tid for religiøs praksis. Dette regnes ikke som helligdager, men er mer som søndager er for de kristne. I enkelte buddhistiske land er fullmånedagene nasjonale fridager. Disse dagene blir kalt Poja, og er dager hvor buddhistene som regel går i tempelet.

 

Fullmånedagen i mai blir kalt vesak. Denne dagen markerer Buddhas fødsel, oppvåkning og død. Det er fordi det faktisk var på denne dagen at Buddha ble født, opplyst og den dagen han døde.

 

Munkene og nonnene har helligdager som symboliserer spesielle hendelser i Buddhas liv. Dette gjør de ved at de faster, danser, går turer, har skuespill eller deltar på idrettsstevner. Det lengste ritualet er rundt nyttår. Da er det en stor fest som varer i tre dager. Under denne festen skal en rengjør huset både fysisk og spirituelt.

 

 

Kultur

 

Musikk

Buddhistiske lærde har forklart at den buddhistiske musikken er ganske lik som i hinduismen og læren om mantra. Mantraet er en kraftfull lyd som skal hjelpe og lede mennesket bort fra Samsara og mot Nirvana. Trommer, bjeller, cymbaler og forskjellige blåseinstrumenter blir brukt for å påvirke bevisstheten, men kan for folk i vesten høres ut som et orkester som holder på å stemme instrumentene. Lydene kan forstås som ”redskaper”, og hensikten med disse redskapene er å åpne bevisstheten mot den buddhistiske virkeligheten, Nirvana. I og med at Nirvana symboliserer den tomheten alle fenomener kommer av, eller stillheten som er alle lyders mor, er det ofte mange pauser i buddhistisk rituell musikk. Meningen med dette er å hjelpe lytteren til å fokusere på målet, slik en gjør i meditasjon.

 

Sang brukes i mange forskjellige sammenhenger innen buddhismen. De tre juvelene blir ofte sunget i klostrene, hellige tekster blir resitert og bønner blir sagt, både med og uten akkompagnement av instrumenter. Uansett om sangen blir akkompagnert eller ikke, så skal all musikk være en av flere metoder i arbeidet mot Nirvana.

 

Vena er et av buddhismens viktigste instrumenter. Det er fordi det kan knyttes til Buddhas liv og beskrivelser av Nirvana. Buddha skal ha spilt på dette instrumentet, men det er usikkert hvordan det så ut på den tiden. I dag består halsen av et bambusrør med trebånd på tvers. Under er det festet to gresskar for å skape klang. Spilleteknikken er omtrent lik som på gitar, men Vena har fire melodistrenger og tre understrenger.

 

Kunst

Buddhismen har mange kunstneriske tradisjoner, men utvikler seg stadig. Innen buddhistisk kunst er det ikke noen spesielle ”regler” for hvordan ting skal se ut. Hovedmålet er at kunsten skal vise at de er tro mot de klassiske forbildene og deres symbolbruk. Buddhas liv har ført til mange former for kunst, alt fra uthogde skulpturer til detaljerte malerier og enkle symboler. Buddha-statuene kan være veldig forskjellige etter hvilket land kunsten opprinnelig kommer fra. Noen steder er han tykk og ser sur ut, mens andre steder er han lang og ser tankefull ut. Men selv om disse statuene ser helt forskjellige ut, har de allikevel ting som er felles med all annen kunst av Buddha. De lange armene er tegn på at han vil hjelpe alle som trenger det, og de lange ørene er tegn på at han lytter til alle som ber om hjelp.

 

I den eldste buddhistiske kunsten var det mye fokus på symboler. De vanligste symbolene var bodhitreet, som symboliserer Buddhas oppvåkning, chakrahjulet, som er et symbol på Buddhas lære, og et fotavtrykk, som symboliserer hans nærvær, vandring og overmenneskelighet. Lotusen er også et viktig symbol som er et uttrykk for menneskets søken mot lykke. Svastika er et gammelt indisk symbol for sannhet, og blir fortsatt brukt i templer i Østen. I vesten har de valgt å utelukke dette symbolet, fordi Hitler og nazismen brukte dette symbolet som sitt kjennemerke.

 

Arkitektur

Stupaen er det mest typiske byggverket innen buddhistisk arkitektur. Bygget hører til klosteranlegg og templer, men fungerer like bra som skulpturer som et byggverk. De eldste stupaene ble bygget etter indiske forbilder, men det tok ikke lang tid før de selv ble et eget symbol. En kan ofte finne stupa-formen i miniatyr på mandalaer og rituelle gjenstander.

 

Tradisjonelt består stupaen av fem former; en kvadratisk grunnform som tilsvarer jorda, en kuleform som representerer vann, et spir som tilsvarer ild, en halvmåne som representerer luft, og helt øverst en liten flamme som representerer menneskets sjel. Symbolikken er altså omtrent den samme som Buddha-statuen, et bilde på Buddhas sinn, Buddhas kropp og Buddhas tale.

 

 

Aktuelle spørsmål

 

Abort

Buddhismen er imot å drepe både mennesker og dyr. Dette påvirker selvfølgelig deres syn på abort. Ifølge Buddhas lære om levende vesener, er det liv med en gang kvinnen blir gravid. Buddhistene mener at unnfangelse er en sammenkomst av sinn og kropp, og et sinn er en av forutsetningene for at en kvinne skal bli gravid. Det er derfor ikke snakk om en livløs samling celler som plutselig begynner å leve, det er også et sinn. Å avbryte svangerskap blir altså et drap ifølge buddhistene, men dersom svangerskapet kan ende i at moren dør, for eksempel graviditet utenfor livmoren, blir det noe annet. Da blir inngrepet først og fremst for å redde et liv, og en kan ikke anklage en kirurg dersom en pasient dør under operasjon.

 

Prevensjon

Prevensjonsmidler som kondom, p-pute, p-piller og minipillen er fullt tillat i buddhismen. Disse prevensjonene tar bort en eller flere forutsetninger for at en kan bli gravid, og det kan derfor ikke regnes som drap. Angre-pillen derimot tas etter at en er blitt gravid, altså når svangerskapet har begynt. Man tar pillen kun hvis man er blitt uønsket gravid, og pillen vil da gjøre at man aborterer veldig tidlig i svangerskapet. Det blir det samme som å bruke abort som prevensjonsmiddel. Buddhister er også litt kritiske til spiralen i og med at det faktisk kan skje en befruktning, men at egget ikke får festet seg i livmoren.

 

Homofili

Homofili er en form for å være annerledes og i buddhismen er det full støtte til de homofile. Buddhismen er for de som ønsker å oppnå Nirvana. Religionen ønsker ikke å ha fordommer eller å styre folks liv i detalj på områder som ikke angår innholdet i Buddhas lære.

 

 

Sammenlikning

	Hinduismen	Buddhismen	Jøde-dommen	Kristen-dommen	Islam
Opp-rettelse	ca 2000-1500 f.Kr.   Ingen grunnlegger.	ca 500 f.Kr. Grunnlagt av Siddharta Gautama, kalt "Buddha"	ca 1200-500 f.Kr. Grunnlagt av Moses, preste-skapet, rabbinerne	ca 30 e.Kr. Grunnlagt av Jeshua, kalt "Kristus", Paulus, kirkefedrene	ca. 600 e.Kr. Grunnlagt av Muhammad, kalifene, de lovkyndige
Virkelig-hetsopp-fatning	Syklis (gjentakelse)	Syklis (gjentakelse)	Lineær, fra skapelses-dag til dommedag	Lineær, fra skapelsesdag til dommedag	Lineær, fra skapelsesdag til dommedag
Gudstro	Panteisme, Polyteisme	Har ingen skapergud, men noen få andre guder	Monoteisme	Monoteisme	Monoteisme
Livet etter døden	Re-inkarnasjon (gjenfødelse)	Re-inkarnasjon (gjenfødelse)	Et liv på jorden, deretter evig liv eller fortapelse	Et liv på jorden, deretter evig liv eller fortapelse	Et liv på jorden, deretter evig liv eller fortapelse
Praksis	Meditasjon, tekstlesing og Ofring	Meditasjon og tekstlesing	Bønn, tekstlesing og omskjæring	Bønn, tekstlesing, preken og dåp/nattverd	Bønn, tekstlesing, omskjæring og De fem søyler
Etikk	Holdning: ikke-egoisme god karma   Regler: renhet/ urenhet, kastesytem	Holdning: ikke-begjær   Regler: klosterregler	Holdning: neste-kjærlighet   Regler: moseloven	Holdning: neste-kjærlighet   Regler: De ti bud	Holdning: lydighet mot Allah   Regler: De fem søyler, sharia (loven)
Hellige skrifter	Mange tekster som kan deles i to grupper: shruti og smrti	De tre kurver	Toraen	Bibelen	Koranen
Bilder	ja	ja	nei	ja	nei

 

Refleksjon

Jeg syns Buddhismen er den beste religionen. Den har ingen påstander om at det er noen som har skapt verden, og at det er noen som styrer alt som foregår her. Allikevel gir den håp og tro på en tilstand som er bedre enn den vi allerede har her på jorden. Det er ingen strenge regler i buddhismen, men middelveien og de fem levereglene er gode rettesnorer og hjelper oss mot noe bedre, uansett om vi er buddhistiske eller ikke. Buddhismen er også åpen for homofili og folk som er annerledes, noe som gjør at alle kan føle seg velkomne. Dette syns jeg er viktig, for det kan skape respekt og samhold mellom ulike typer personer. Til slutt må jeg bare si at jeg syns den tykke, blide og tannløse Buddha er kul!

 

 

Kilder

 

Nettsider

http://pluto.hive.no/pluto2003/tomsen/krl/buddhisme_en.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Siddharta_Gautama

http://home.c2i.net/kaaby/skole/buddhisme.htm

http://www.krlweb.net/religionane/KORTOM/splittelse/spl_buddhismen.htm

http://www.geocities.com/anedregaard/buddhisme/

http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/tradisjoner/buddhisme/1049

http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/tradisjoner/buddhisme/1057

http://02ruev.norsknettskole.no/

http://no.wikipedia.org/wiki/Theravada

http://www.tibetansk-buddhisme.no/artikkel/Mahayana.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Mahayana

http://www.studenttorget.no/index.php?artikkelid=169

http://www.buddhistforbundet.no/pancasila.shtml

http://no.wikipedia.org/wiki/Buddhismen

http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/2335115.html

http://www.rosenholm.gs.oslo.no/BUDDA/buddhismen2.htm

http://www.adressa.no/forbruker/reiseliv/article22737.ece

http://kristin.stud.hive.no/krl/buddhismen_stikkord.htm

http://www.krlnett.no/art/index.php?nid=1&vis=56

http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/b-kunst.htm

http://www.buddhistforbundet.no/prev.shtml

http://no.wikipedia.org/wiki/Buddhisme

 

Annet

student.thommessen.cc/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=17&Itemid=13

student.hive.no/khovda/krl/Arbeidsmappe/Buddahs%20liv%20og%20tro.doc

Tekst om Siddharta Gautama – skrevet av Elise og Kristine =D

Elever i klassen